VOLD: Opptøyene på Gaza-stripen representerer en meget stor sikkerhetsutfordring for Israel.

Tragedien på Gaza-stripen

Den ubehagelige sannheten er at Hamas ønsker så høye dødstall som mulig.

Publisert Sist oppdatert

La oss begynne med det aller viktigste. Vi må alle, uansett hvor vi har våre sympatier i konflikten, sørge over det store tapet av menneskeliv i Gaza denne uken. Mandag ble 60 personer drept i det som er den blodigste dagen på Gaza-stripen på flere år. Et menneskeliv som utslokkes er en tragedie, 60 drepte er en katastrofe.

Nå må vi håpe at begge parter viser tilbakeholdenhet slik at situasjonen ikke eskalerer ytterligere. Det gjelder selvfølgelig også Israel.

Etter vår mening er det likevel ikke noen tvil om at hovedansvaret for tragedien hviler på den islamistiske terrororganisasjonen Hamas. De tilranet seg som kjent makten på Gaza-stripen i en voldelig, borgerkrigslignende aksjon sommeren 2007. Og siden den gang har terroristene styrt Gaza og dets befolkning med jernhånd.

Under et slikt terrorregime er det selvfølgelig ingenting viktig som skjer uten at det har fått et godkjent-stempel fra Hamas. Det er derfor fullstendig urimelig når det som foregår på Gaza-stripen nå nærmest fremstilles som folkelige, spontane demonstrasjoner som blir angrepet av en aggressiv israelsk militærmakt. Palestinakomiteen, Mads Gilbert, Kåre Willoch og flere andre har prøvd å tegne denne typen feilaktig bilder.

Den ubehagelige sannheten er at Hamas ønsker seg så høye dødstall som mulig. Terroristene har ingen respekt for menneskeliv. I så måte ligner Hamas på sine terrorkolleger i andre islamistiske organisasjoner som Den islamske stat og Al Qaida. Sistnevnte terrorgruppe har for øvrig også vært med på å aktivt oppfordre til de voldshandlingene som har skjedd sist uke.

Terroristene opererer etter følgende logikk: Dess flere som blir drept, jo mer skade gjøres på omdømmet til Israel. Og desto sterkere blir det internasjonale presset på den jødiske staten.

For å oppnå det målet er Hamas villig til å bruke sin egen befolkning, også kvinner, barn og ungdommer. Og til å risikere livene deres. Det samme mønsteret så vi under de to Gaza-krigene ved årsskiftet 2008-09 og sommeren 2014. Den gangen plasserte Hamas utskytningsrampene for rakettene sine i tett befolkede områder, gjerne ved skoler. Sine egne ledere gjemte de blant sårede og skadde på sykehus stikk i strid med all folkerett.

Den samme feige fremgangsmåten ser vi denne gangen. Hamas organiserer opptøyene og lokker og truer sivilbefolkningen til å delta. folk som nekter risikerer å bli beskyldt for å støtte Israel, en mistanke som nesten er for en dødsdom å regne i dagens Gaza. Men Hamas-lederskapet selv holder seg i bakgrunnen. De er villige til å ofre andre liv, bare ikke sine egne.

Fremstillingen av det som skjer foran grensegjerdet i Gaza er også skjev, nærmest inntil det parodiske. Når man lytter til tidligere nevnte norske støttespillere til Hamas kan man nærmest få inntrykk av at det dreier seg om fredelige demonstrasjonstog der palestinerne kun uttrykker sine legitime demokratiske meninger.

Virkeligheten er en ganske annen. Det som møter de israelske styrkene som vokter grensen i sør er en opphisset folkemengde på flere titusener med et uttalt mål om å ødelegge barrieren og ta seg inn i Israel. For å gjøre soldatenes sikt så dårlig som mulig tennes det på en stor mengde bildekk.

Skjult av den tette, svarte røyken kaster opprørerne stein mot soldatene og rykker frem med kjettingkuttere for å lage hull i gjerdet. Ved enkelte tilfeller brukes det også brannbomber og skytes mot de som forsvarer den israelske grensen. Tre av de drepte under mandagens demonstrasjon ble skutt mens de plasserte ut en sprengladning ved grensegjerdet.

Opptøyene representerer en meget stor sikkerhetsutfordring for Israel. De vet at de ikke har noe annet valg enn å forsvare grensen. Hvis grensevernet skulle bryte sammen står terrorister på den andre siden klare til spre død og fordervelse i det israelske samfunnet. En regjerings fremste skyldighet er å beskytte sine innbygger og det er det ansvaret de israelske lederne må ta i disse dager.

Eller for å si det med den amerikanske FN-ambassadøren Nikki Haley: «Hvem er det blant oss som ville ha akseptert denne type aktivitet på våre grenser?» Og hun gav selv svaret: «Ingen. Ingen land i dette rommet ville ha handlet mer tilbakeholdent enn det Israel har gjort.»

Den største tragedien på Gaza-stripen heter fortsatt Hamas.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Powered by Labrador CMS