Trenger 151 nye prestestillinger
Den norske kirke har behov for 151 nye prestestillinger de neste ti årene på grunn av økt befolkning i vekstområder. Kirkeminister Rigmor Aasrud ser utfordringen.
- I noen områder har befolkningen økt betraktelig, og det må tas med i beregningen når det gjelder fordelingen av prester her i landet, sier kirkeminister Rigmor Aasrud til Dagen.
Hun legger til at folkekirken er avhengig av at prestedekningen er god over hele landet, slik at kirkemedlemmene har tilgang til et regelmessig gudstjenesteliv og til kirkelige handlinger.
Det utdannes årlig 30-40 nye prester årlig. Dette er ikke nok til å fylle behovet.
Ti vekstkommuner
- Vi lurer på hvor vi skal ta disse prestestillingene fra. Skal en legge ned stillinger i utkant-Norge og overføre disse til vekstområdene - eller skal folk i tettbefolkede områder få en dårligere prestedekning enn gjennomsnitt på landsbasis, sier Gunnar Mindestrømmen, leder i Presteforeningen, til Dagen.
De har sett nærmere på ti kommuner som ifølge Statistisk sentralbyrås prognoser vil ha størst folkevekst de neste ti årene. Statistikken forteller at 276.000 mennesker vil flytte til disse kommunene fram til 2023.
189.000 nye kirkemedlemmer
- Selv om ikke alle som flytter til vekstområder, er medlemmer i kirken, vil en stor del av dem være det, sier Mindestrømmen.
Presteforeningen har ved hjelp av prosentvis oversikt over hvor mange som er medlemmer i Den norske kirke, funnet ut at medlemstallet i de ti kommunene vil øke med 189.000 på ti år.
- Hvis en tar utgangspunkt i at hver prest i dag i gjennomsnitt gjør tjeneste for omkring 3.000 mennesker, vil man trenge 151 årsverk med prestetjeneste hvis en skal opprettholde omtrent samme tjenestetilbud i vekstkommunene som ellers i landet, sier Gunnar Mindestrømmen.
Ett av flere mål
Kirkeminister Aasrud mener at medlemstall per prest bare kan være ett av flere mål for forskjeller i arbeidsbelastningen mellom prestene.
- Det vil for eksempel måtte være slik at en prest i Finnmark gjennomgående skal betjene flere kirker over et større område, og dertil færre kirkemedlemmer, enn en kollega i en bymenighet i Stavanger eller tett befolkede byområder i Borg bispedømme, sier hun.
- Men hva skal Den norske kirke gjøre for å få nok prester i vekstområder?
- Jeg har tillit til at Den norske kirke og hvert enkelt bispedømme til enhver tid foretar nødvendige vurderinger med hensyn til rekruttering og prestedekning i bispedømmene. Det er de siste årene iverksatt flere tiltak. I statsbudsjettet for 2011 ble det øremerket midler til opprettelse av nye prestestillinger i Borg og Stavanger bispedømmer, med bakgrunn i befolkningsveksten, svarer Rigmor Aasrud.
Hun mener at samfunnsmessige forandringer - som for eksempel nye og mer bevegelige bosettingsmønstre - utfordrer prestetjenestens tradisjonelle organisering, ledelsesformer og interne arbeidsfordeling.
Tas med i betraktning
- Noen bispedømmer har over tid hatt en generell befolkningsvekst, med tilhørende vekst også i den kirkelige medlemsmassen. Det må tas med i betraktning når det gjelder bispedømmenes fordeling av presteressurser. Selv om det er behov for flere prestestillinger, må kirken på vanlig måte innordne virksomheten til de bevilgningene som er gitt, mener kirkeministeren.
- Vil det i budsjetter fremover bli lagt inn midler til nye prestestillinger med tanke på folkeveksten?
- Dette vurderes hvert år under arbeidet med statsbudsjettet. Behovet for å styrke prestebetjeningen i områder som har hatt en sterk befolkningsvekst i senere år, ser jeg som et viktig element i disse vurderingene, svarer Rigmor Aasrud.
DAGEN