Tro, håp og oljetrykk - himmel, hverdag og forkynnelse

Hå gamle prestegård på Jæren hadde i 2000 en utstilling under tittelen «Himmelen i kvardagen». I Tyskland har museene presentert sine samlinger av gamle oljetrykk med religiøse motiver under tittelen «Glaube im Alltag». Dette året Har ARTendal/Bomuldsfabrilkken Kunsthall i Arendal hatt utstillingen «Himmelen i hverdagen – religiøse oljetrykk 1850–1920». Utstillingen i Arendal har hatt en forløper i 1998 med utstillingen «Mannen fra oljeberget».

Terje Bodin Larsen og Harald Solberg har til årets utstilling utgitt en bok med bilder av oljetrykk som hovedsakelig har vært samlet inn på Sørlandet. Boken inkluderer et kapittel av religionsviteren Geir Winje med tittelen «Da Jesus ble moderne», et dikt av forfattere Håvard Rem og en historisk gjennomgang av Terje Bodin Larsen «Oljetrykket – religiøs agitasjon og kunst til folket». Blant dem som har hatt og har tilhørighet i bedehusmiljøene ville nok mange satt pris på at Bodin Larsen hadde brukt forkynnelse og ikke agitasjon i sin tittel.

LES: Reiser Norge rundt med syriske ikoner

Flere av bildene er ledsaget av sangtekster fra forkynnelse i lokale bedehus. Et eksempel er sangteksten «Som en herlig Guddomskilde» av Fredrik Halvard Blom (1872–1927) som var en svensk-amerikansk sangforfatter knyttet til Frelsesarmeen. Mange kjenner denne sangen under navnet «Han skal åpne perleporten» eller bare «Perleporten». Et annet er sangen «Det var en som var villig til å dø» av Carrie E. Breck som ble oversatt av forkynneren Thomas Ball Barrat (1862–1940) som først var metodistprest, men som senere etablerte pinsebevegelsen i Norge. Men, det er også inkludert tekster av forfattere som er godt etablert innen den evangelisk lutherske kirketradisjon. Den svenske salmeforfatteren Carolina (Lina) Vilhelmina Sandell (1832–1903) utga mer enn 1700 tekster for det meste under signaturen L.S. I boken inkluderes hun med «Blott en dag». Mange kjenner henne fra «Tryggare kan ingen vara» og «Jag kan icke räkna dem alla».

Oljetrykkene er fargelitografi ofte med et lag med skjellakk og trykket på et strukturpreget papir slik at de ligner oljemalerier. Det ga mulighet for alle til å kjøpe trykk med religiøse motiver. Svært mange hjem i Norge fikk slike trykk. Man regner med at trykket «Mannen fra oljeberget» som ble trykket av kunstforlaget E. G. May Söhne i Frankfurt kan vær verdens mest solgte grafiske trykk. Oljetrykket «Jesus gråtende på oljeberget» er hittil trykket i rundt 10 millioner eksemplarer og er stadig i salg. Oljetrykkene kom i produksjon fra rundt 1850, før dette var det håndkolorerte trykk.

Boken som er utgitt er viktig som dokumentasjon av oljetrykktradisjonen. Det er svært fortjenestefullt at den løfter frem de religiøse trykkene. De har i stor grad vært glemt av kunsthistorikere og har vært lite representert i kunstsamlinger. For mange har de hatt en stor betydning og de har vært en viktig del av den religiøse forkynnelse både den som har vært i bedehusene og som en del av familiens andakt i hjemmene.

Fra 1850-årene og utover ble de ganske vanlig med oljetrykk. Før dette ble det også utgitt trykk, men disse var håndkolorerte og ofte så dyre at mange ikke hadde råd til dem. Samlingen av bilder er gjengitt under de illustrerende titlene «I begynnelsen», «En frelser er oss født», «Den gode hyrde», «Ved Golgatas kors», «Jesus lever» og «Veien Sannheten og livet». Det er illustrerende titler som gir en god inndeling av bildene som er gjengitt.

Det er helt sikkert mange som vil savne bilder i en slik bok. Antallet av oljetrykk med religiøse motiver var svært stor, men boken har fått med mange av de mest sentrale og for mange kjære motiver som de kjenner igjen fra sine hjem eller fra bedehusene. Boken er også viktig fordi den gir oppmerksomhet omkring den kunsten som oljetrykkene representerer. Vi får håpe at det bidrar til at flere får øynene opp for verdien av diss trykkene. For de troende er det naturligvis ikke den økonomiske, men den religiøse betydningen som står i fokus. Det forhindrer ikke at man også kan se at oljetrykkene også har en verdi økonomisk.

Forkynnelsen og den personlige kristentroen som har vært knyttet opp mot bildene kunne med hell ha vært belyst utfra et forkynnelsesperspektiv. Terje Bodins kapittel er en god start på en slik drøfting. Ole Hallesby «Daglig fornyelse. Andaktsbok for hjemmet» og en «Forsømt kristenplikt» var for eksempel sentrale bøker. Begge bøkene er fra 1930-tallet, men de belyser godt forkynnelsen i indremisjonsmiljøer også innen den tidsperioden som boken dekker. Hallesby sto sentralt i misjonsmiljøer og var en viktig forkynner.

LES: 100-åring åpner egen kunstutstilling

Det er også interessant å se, og trykkene som er gjengitt illustrer dette godt, at bruken gikk på tvers av religiøse skiller. Mange av trykkene var brukt både i katolske og protestantiske land. Motivene har vært bibelske og til tross for ulike fortolkninger og praksis har vesentlige deler av troen vært felles.