Tror at Gud takler litt mas

Takknemlighet. Det er ordet som Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, kommer tilbake til når nasjonaldagen står for døren.

– Henrik Wergeland, som jo var viktig for opprinnelsen til vår feiring, sa i en preken at 17. mai bør feires som en takkedag. Det tror jeg på. Vi har så ufattelig mye å takke for, sier Høybråten.

Bønn og takk er en viktig del av hverdagen for den erfarne politikeren og lederen.

Tett på hjertet

Han var en del av samtlige regjeringer KrF deltok i siden 1980-tallet og var politisk aktiv helt frem til stortingsvalget i 2013 da han hadde varslet sin avgang.

Siden den gang har han blant annet vært styreleder og spesialutsending for Vaksinealliansen Gavi og generalsekretær i Nordisk Ministerråd med base i København.

Nå har han et drøyt år bak seg som generalsekretær i den kristne bistandsgiganten Kirkens Nødhjelp.

– Det har vært veldig meningsfylt å komme inn i Kirkens Nødhjelp. Både fordi jeg får brukt min erfaring og fordi oppdraget er veldig tett på hjertet mitt, nemlig å stå sammen i kampen for rettferdighet og menneskeverd. Jeg vil gjerne stå sammen med de fattige i deres kamp, sier Høybråten.

Rettferdighet

I søndagens prekentekst forteller Jesus om en urettferdig dommer som først ikke vil hjelpe en enke til sin rett. Siden ombestemmer han seg, fordi enken maser sånn. Når denne urettferdige dommeren lytter på denne måten, da vil Gud, som er god, gjøre det enda mer, sier Jesus.

For Høybråten er det en sterk og ubrytelig sammenheng mellom den kristne troen og kampen for rettferdighet. Ordene fra Jesaja-boken i Det gamle testamente om at den rette faste for Gud er at sultne får mat, at fanger settes fri og at de svakeste forsvares har blitt som et livskall.

– Jesus har noen alvorlige ord mot slutten av sitt liv. Han sier at spørsmålet som vil bli stående igjen, er: «Hva gjorde du for disse mine minste søsken?»

Guds anliggende

For Høybråten ser det ut til at Guds hjerte er tett på de som lider, de fattige og undertrykte.

– Han bor i det høye, men han er nær hos dem som er sønderknust. Jeg kjenner at det er en nærhet til Guds anliggende i det å kjempe for de fattige. Det gjør det til noe veldig stort og det gjør meg ydmyk.

– Hvordan da?

– Fordi det åpenbart er så viktig for ham som har skapt oss og sendt oss.

Takler kriser

Det har vært en travel tid for lederen av Kirkens Nødhjelp. Her hjemme skaper korona-tiltak vansker med innsamling og det daglige arbeidet. Der ute tårner utfordringene seg opp når pandemien havner på toppen av epidemier og andre utfordringer.

– Det er en humanitær krise der ute, men det er vi skrudd sammen for å håndtere. Vi har vært tidlig ute med å møte covid-19-pandemien og driver nå målrettet hygienearbeid i 20 land, sier generalsekretæren.

Bra, tross alt

Den årlige fasteaksjonen, som utgjør en viktig inntektskilde, ble i år avbrutt av korona-tiltakene. Til tross for at en hær av 40.000 konfirmanter ikke kunne gå fra dør til dør, har den digitale innsamlingen utløst mye kreativitet og gitt 24,5 millioner kroner til innsats for rent vann og hygiene.

– Det er litt mindre enn det vi vanligvis får inn i en fasteaksjon, men likevel over vår forventning, sier han og legger til at organisasjonen håper å ta igjen det resterende på andre områder i løpet av året.

Gud vil

I søndagens prekentekst sier Jesus at Gud ikke skal være sen til å hjelpe den som roper til ham. Hvordan får den kristne bistandslederen dette til å rime med det han ser ute på feltet?

– Kan det noen ganger oppleves som at Gud faktisk er litt sen?

– Ja, sånn er det vel i denne tjenesten og i mange andre situasjoner i livet.

Han mener teksten først og fremst sier at Gud gjerne vil komme mennesker i møte som roper og ber til ham. Og at det nytter å stå på i bønn, intenst og over tid.

– Overraskelsesmomentet i denne fortellingen er at det er en urettferdig dommer som fremskaffer rettferdighet for denne enken. Ofte svarer ikke Gud slik vi har planlagt og tenkt.

Nødvendig med bønn

Selv ber han til Gud hver dag. Ingenting er for smått eller for stort til å bæres frem i bønn, forteller han.

– Det finnes heller ikke noe sted eller noe tidspunkt jeg ikke kan be.

– Er bønn viktig for deg personlig?

– Ja, det er en helt nødvendig del av livet for meg.

Han snakker om fellesskapet med Gud i bønn. Det er en livskilde, forteller han. Han har lagt merke til at Jesus snakker om at to eller tre kan bli enige om å be om noe, og at det skal skje.

– Det ligger et viktig element av fellesskap i bønn. Det er en enorm kraft i det å bli enige med andre om å be om noe.

– Er det noe du selv praktiserer?

– Ja, dette har jeg erfart mange ganger. Jeg hadde ikke klart meg i livets mange situasjoner uten.

Utfordrende lidelse

Ute på feltet stilles Dagfinn Høybråten ansikt til ansikt med det som gjerne kalles det ondes problem. Hvordan kan det eksistere en god og allmektig Gud når det finnes så mye lidelse i verden?

– Har lidelsen utfordret din tro?

– Ja, definitivt. Jeg har sett mye av det verste og har måttet spørre «Gud, hvordan kan det ha seg at hvor du blir født skal avgjøre dine sjanser i livet i så stor grad?»

Til syvende og sist har han ikke et godt svar på det.

– Det jeg forstår er at han vil at jeg skal gjøre noe med det. Og at litt av oppdraget for Jesu etterfølgere i verden er å kjempe for rettferdighet, å redde liv og å redde mennesker fra smerte.

Gir for lite

– Er det utfordrende å merke manglende engasjement blant kristne?

– Definitivt ja. Vi er altfor innadvendt og vi gir for lite. Hvorfor er det slik at nasjonal bruttoinntekt øker, privat inntekt øker og formuer øker, mens vi ukentlig leser om frivillige organisasjoner som sliter?

Han understreker at han ikke klager på vegne av Kirkens Nødhjelp, som har mange gode givere.

– Men vi kunne gjort mer dersom flere hadde gitt mer. Forvalteransvaret handler om å ta vare på skaperverket, men også om å husholdere med det man er betrodd. Vi er betrodd så mye mer enn alle andre. Det finnes så mange muligheter til å la ressursene arbeide for det gode.

Takknemlige

17. mai-feiringen står for døren. Høybråten mener den bør handle om takknemlighet, slik Henrik Wergeland tok til orde for. Men han slås av at han møter denne takknemligheten hos mennesker som lever under helt andre kår.

– Jeg ser at mennesker med en helt annen usikkerhet for fremtiden, likevel hviler i en trygg tro.

– Hvordan kan det ha seg?

– Jeg tror at det blir tydeligere hvor de forankrer sin trygghet når de ikke har så mye materielt å feste sin lit til. Kanskje er det en lærdom flere av oss kan ta med fra korona-tiden.

Selv om det finnes egne tekster til 17. mai, synes han at søndagens tekst passer godt.

– Gud hjelper sitt folk til sin rett når de kommer til ham. Jeg tenker at vi som folk har mye å takke for i den forbindelse, sier Dagfinn Høybråten.