Tror ultraortodokse vil strømme til valgurnene
– Antireligiøs retorikk i valgkampen vil føre til mobilisering både blant ultraortodokse og tradisjonelle jøder, sier Knesset-representant.
For første gang på lang tid har forholdet mellom stat og religion blitt et hovedtema i israelsk valgkamp. Både på høyre- og venstresiden finnes det nå partier som aktivt spiller på motviljen mange israelere har mot de ultraortodokse og deres privilegier.
«Bare Avigdor Lieberman kan redde oss fra teokratiet», er slagordet som brukes i partiet Yisrael Beiteinus valgmateriell. Partileder Lieberman er mannen som forårsaket nyvalget da han ikke lenger ville sitte i regjering med de ultraortodokse partiene.
Annonse
De Blåhvites andrekandidat, Yair Lapid, står bak en satirisk videokampanje der budskapet er at de religiøse politikerne vil presse statsminister Benjamin Netanyahu til å gi dem enda mer penger dersom han skal kunne regne med deres støtte.
I en fiktiv video sier leder for Shas-partiet, Aryeh Deri, at han krever en trillion shekler til bibelskoler for å støtte Netanyahu. Det forente torapartiets leder, Yakov Litzman, sier at han vil ha alle pengene i Israel.
– Trenger ikke frykte
– Israelske velgere trenger ikke frykte at vi skal kreve astronomiske summer. Vi vil heller ikke pålegge andre å leve som oss, sier Yitzhak Pindrus til Dagen.
Han ble i april valgt inn i nasjonalforsamlingen Knesset som åttende og siste mann for Det forente torapartiet, og han innehar samme plass på listen til valget 17. september.
– Vi har bare to krav, og disse er de samme kravene vi har hatt i 71 år. For det første ønsker vi å opprettholde «status quo». For det andre ønsker vi å få leve slik vi vil, uten inngripen fra myndighetenes side, sier han.
Status quo refererer til en forståelse angående statens jødiske karakter, inngått mellom sekulære og religiøse partier i 1947. Som følge av denne forståelsen er det ikke offentlig transport i jødiske områder på sabbaten, som er den offisielle hviledagen. Bare offisielle ortodokse rabbinere kan godkjenne ekteskap og skilsmisse, offentlige kjøkken holder jødiske matregler, bibelskolestudenter slipper å gå i militæret og de religiøse kan ha sine egne skoler.
– Kort sagt ønsker vi ingen forandring. Vi har aldri krevet noe utover dette, sier Pindrus, som før han ble Knesset-representant hadde en lang fartstid som politiker i Jerusalem.
Annonse
De sekulære har muligens ingen ting å frykte. Men hva med de ortodokse? Målinger viser at det skal mye til for at Netanyahus allianse oppnår de nødvendige 61 mandatene som gir flertall i Knesset.
– Vi er ikke så bekymret over Avigdor Lieberman. Han sier én ting i valgkampen og gjør noe annet når han er valgt inn. Han er kun opptatt av hva som gagner partiet hans der og da. Da er vi mer bekymret for at Yair Lapid skal komme i posisjon, sier Pindrus.
I 2013 ble Lapid og hans sekulære sentrumsparti Yesh Atid med i regjeringen på de religiøse partienes bekostning. Yesh Atid fikk gjennomslag for en lov som ville gitt fritak for militærtjeneste til langt færre ultraortodokse enn tidligere, men da de religiøse i 2015 igjen inntok regjeringskontorene, ble implementeringen av loven utsatt.
– Bare tanken på at Lapid igjen skal komme i posisjon vil få religiøse jøder til å gå mann av huse til valglokalene, sier Pindrus.
Han viser til en måling i avisen Israel Hayom der rekordlave 61 prosent av israelerne sier de tenker å stemme.
– Dette betyr flere representanter til oss, dersom valgdeltakelsen blant religiøse øker eller er stabil, sier han.
– Meningsmålerne har alltid hatt problemer med å anslå hvor mange som vil stemme på partiene våre. Før valget i april viste nesten alle målinger at Shas ville få fire eller fem mandater, men de endte på åtte, sier Pindrus.
Han hevder å ha kontakt også med såkalte tradisjonelle jøder, som vurderer å stemme religiøst. Disse holder ikke alle de ortodokses regler, men ønsker likevel å beholde statens jødiske karakter.
Annonse
Rød linje
– Har dere noen rød linje når det gjelder hvem dere kan samarbeide med i Knesset?
– Vi kan ikke støtte en regjering der Lapid blir finansminister eller utdanningsminister. Ellers kan vi i teorien samarbeide med de fleste på høyre- eller venstresiden, inkludert Benny Gantz og de øvrige generalene hos De blåhvite. Men den nåværende alliansen med Netanyahus Likud er vårt klare førstevalg.
– Hva frykter du kan skje dersom det dannes en regjering uten de ultraortodokse partiene?
– Retorikken er sterk i valgkampen, men når alt kommer til alt regner vi med at ting vil roe seg litt. Ingen som er ved sine fulle fem vil forsøke å fengsle 85.000 unge som nekter å gå i militæret, sier han.
Han er mest bekymret for offentlige krav til pensumet i de religiøse skolene.
– Skoler fri for offentlig innblanding er den viktigste saken for oss, sier representanten for Det forente torapartiet.
