Tvillingene som overlevde jødeutryddelsene
De var ikke velkomne tilbake, og befant seg blant tyskkulturelle tsjekkiske flyktninger i Østerrike.
De siste årene har jeg regelmessig hatt undervisning på Masaryk Universitet i Brno i Tsjekkia. Det er en by som gjennom jødiske flyktninger er knyttet opp mot norsk historie. Byen hadde en stor jødisk befolkning fram til Andre verdenskrig.
Fremdeles finnes det et lite jødisk trossamfunn, en synagoge og en stor jødisk gravlund. I arbeid med denne artikkelen har jeg samarbeidet med en tsjekker som er giftet med en jødisk kvinne. Både hun og barna er knyttet til det mosaiske trossamfunn.
Det jødiske samfunnet i Brno hadde mange høyt utdannede og velstående medlemmer, men det var også mange fattige jøder. En hel del av dem var knyttet opp mot tekstilindustri og handelsvirksomhet. Brno ligger nært grensen til Østerrike og Wien.
Etter at Tyskland invaderte Østerrike den 12. mars 1938 hadde raskt jødeforfølgelser startet over grensen. Mange hadde flyktet over grensen, men det viste seg snart at Tsjekkoslovakia var uttrykt. Den 1. oktober 1938 overtok Tyskland grenseområdene, det de kalte Sudetenland og den 15. mai 1939 ble resten av landet okkupert.
De som hadde mulighet til det forsøkte å flykte, men mange ble igjen og omkom under jødeutryddelsene. Den nazistiske definisjonen av jøder var basert på rase og mange av dem som ble rammet oppfattet seg selv som enten helt sekulære eller kristne.
En stor del av den jødiske befolkningen anså seg også som tyskkulturelle. Familien Lustig hørte med til den siste gruppen.
Familien besto av moren Nora som var utdannet som lege, faren Sigfried og tvillingene Hans og Fritz. Det var en velstående familie og guttene hadde hatt den tsjekkiske medisinstudenten Leo Eitinger som huslærer. I mai 1939 kom brødrene Fritz og Hans Lustig fra Brno til Norge som kvoteflyktninger.
Moren Nora kom etter i juni 1940, mens faren ble igjen i Tsjekkoslovakia. Faren hadde også fått utreisevisum, men fikk slag og døde i 1940. Det er antatt at han døde av den sjokkartede beskjeden om den nazistiske okkupasjonen av Norge.
Nora hadde vært politisk aktiv i Kvinneliga for fred og frihet og liga for menneskerettigheter. Hun hadde vært en markert motstander av nazismen. Hun hadde hatt en sterk interesse for Norge gjennom oversatte bøker fra Bjørnson, Ibsen og Undset.
Eitinger hadde flyktet i mars 1939 ved hjelp av Nansenhjelpen. Han hadde arbeidet for Nansenhjelpen og hadde også vært lege for det tsjekkiske flyvåpenet. Både Nora Lustig og Leo Eitinger var velkjente for nazistene.
I 1942 ble familien arrestert på Nesjestranda. De ble først satt i fengsel, fangeleir og tvangsarbeid i Norge. En stund satt de på Fallstad leir. Forholdene var vanskelige og de jødiske fangene ble spesielt dårlig behandlet. De jødiske fangene på Fallstad skulle egentlig ha vært sendt ut med troppetransportskipet Donau, men transporten fra Trondheim kom for sent til Oslo.
De ble først sendt ut med neste mulige skip. Den 26/2-1943 gikk «Gotenland» fra havn i Oslo med 168 jøder om bord. Skipet skulle til Stettin. Der ble lasten sendt over i jernbanevogner med destinasjon Auschwitz. Blant dem var det som ble sendt var mange syke, eldre, kvinner og barn. Både moren og de to sønnene var med skipet.
Da de kom frem, var allerede de aller fleste fra den første norske forsendelsen døde. Mange fra Gotenland, blant dem Nora Lustig, ble også sendt rett til gasskammeret. De to brødrene og legen Leo Eitinger var imidlertid blant dem som ble plukket ut for arbeid. Eitinger fikk arbeid som lege på leirens sykehus.
Etter hans anslag på 80 – 90 prosent av dem som ankom leiren drept umiddelbart ved ankomst. Brødrene ble valgt ut til arbeidsleiren Auschwitz-Buna og senere til utekommandoen Eintrachthütte. Eitinger hadde brukt sin innflytelse til å få til overføringen.
På slutten av krigen rykket sovjetiske styrker inn i Polen og nærmet seg Auschwitz. Den 27. januar 1945 ble tvillingene sendt videre til leiren Mauthausen-Gusen. Vaktholdet i leiren brøt sammen da amerikanske styrker nærmet seg og begge brødrene klarte uavhengig av hverandre å flykte.
Både Hans og Fritz kom seg tilbake til hjembyen Brno i Tsjekkoslovakia. Hatet mot tyskere var sterkt i Tsjekkoslovakia og den tyske folkegruppen ble utvist og fordrevet fra landet. Tvillingene ble regnet som tyske og måtte flykte videre.
Etter kapitulasjonen i mai 1940 ble alle tyske menn mellom 16 og 60 arrestert og fengslet. Den 30. mai 1945 ble kvinner, barn og eldre tyske fordrevet fra Brno i det som senere har fått navnet dødsmarsjen. Mellom 20.000 og 26.000 ble drevet på flukt de 60 kilometerne til grensen til Østerrike.
Det er anslått at mellom 2000 og 5000 døde enten på grunn av strabasene eller fordi de ble slått i hjel. Etter at kommunistene fikk makten den 25. februar 1948 var de jødiske guttene heller ikke ønsket fordi de kom fra en kapitalistisk familie.
For Lustigguttene var båndene til Tsjekkia skåret av. De var ikke velkomne tilbake, og befant seg blant tyskkulturelle tsjekkiske flyktninger i Østerrike. Perioden i Norge hadde imidlertid gitt dem norske kontakter. I Norge hadde de hatt god hjelp fra en norsk familie. Denne familien ble deres redning og gjorde at de kunne komme tilbake til landet de hadde flyktet til i 1939.
Begge utdannet seg senere ved NTH som sivilingeniører. Fritz valgte å emigrere til Brasil og etablerte seg senere der. Hans ble i Norge og byttet navn til Hans Johan Levold, giftet seg med Margunn ble en anerkjent forsker på kybernetikk og en pioner innen utvikling av data.
Han døde i 2009 og Margunn i 2011. Fritz forandret sitt navn til Fredrik og tok også Levold som etternavn. Fornavnet Fritz hadde blitt betegnelsen på en tysk soldat. Han kunne ikke leve videre med det navnet. Navnet Lustig – eller lystig på norsk passet heller ikke etter krigen.