Tyrkia nekter kristne arbeidere visum
De siste to årene har flere titalls utenlandske kristne blitt nektet fornyet visum eller nektet å returnere hvis de drar.
Mange, som spanske Carlos Madrigal, har hatt lederroller i protestantiske kirker i flere år. Madrigal har bodd i Tyrkia i mer enn 19 år på et visum for kirkelig ansatte.
Lignende historier kommer fra omtrent 35 ansatte i kristne organisasjoner i 2019, og 16 flere siden slutten av juni i år. Mange får ikke fornyet oppholdstillatelsen sin, selv med familie og jobb i landet. Det er nyhetsbyrået Morning Star News som melder dette.
Økt nasjonalisme
– Dette er antakeligvis et resultat av at ultranasjonalistiske grupper i landet har fått mer innflytelse i staten de siste årene, sier tyrkiaekspert Joakim Parslow.
Han er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og forsker på Tyrkias moderne historie.
Han forklarer, etter å ha lest seg opp i flere kilder, at det er vanskelig å få oversikt over omfanget i situasjonen og akkurat hvem som står bak bortvisningene av protestanter med utenlandsk statsborgerskap.
Likevel er det ikke overraskende, mener Parslow. I 2018 inngikk president Recep Tayyip Erdoğan en parlamentarisk allianse med Tyrkias nasjonalistiske parti MHP, og disse har fått mer innflytelse i blant annet landets sikkerhetsapparat. Etter dette har det blitt vanskeligere for aktive protestanter i landet.
– Protestanter i Tyrkia har alltid vært i en utsatt situasjon. De driver med mer misjonering enn andre religiøse minoriteter og anses av mange som «agenter» for fremmede makter.
Andre religiøse minoriteter har også opplevd press og forfølgelse, som alevier (muslimsk retning med røtter i sjiaislam, red.anm.) og gresk- og russisk-ortodokse kristne, men uten denne mistenkeliggjøringen.
Diffus prosess
– Dette foregår bak kulissene. Foreløpig er det omtrent 50 mennesker, hvorav halvparten er amerikanske statsborgere. Det må nok tas opp i større grad internasjonalt for å bli et politisk tema i forholdet mellom Tyrkia og USA, sier han.
Risikoen for å bli hindret fra å komme tilbake til Tyrkia kan for mange bli oversett ved utreise.
Passtempelet som flere kristne har fått ved utreise henviser til en «N-28-kode», som gjør at man trenger spesiell tillatelse til reise inn igjen i Tyrkia, en tillatelse som har vist seg umulig å få for de som har forsøkt. Dette gjør stempelet i praksis til et innreiseforbud, ifølge Morning Star News.
– Ikke nytt problem
Stig Magne Heitmann, seniorrådgiver i Åpne Dører, er kjent med at slike hendelser foregår i landet. Åpne Dører er en internasjonal misjonsorganisasjon som jobber med forfulgte kristne.
Heitmann sier at det er en utbredt skepsis mot utlendinger i landet, og en enda større skepsis mot misjonærer og andre kristne utlendinger. Han mener dette henger sammen med en sterk nasjonalisme i landet som er tett tilknyttet islam.
– Selv om staten er sekulær, har det religiøse fått sterkere fotfeste i samfunnet i det siste.
– Farlig
Heitmann understreker at landets små evangeliske menigheter allerede er utsatt for stort press utenfra.
– Er det noen nordmenn i Tyrkia som kan risikere å bli utsatt for slike represalier?
– Det kan jeg ikke svare på. Det jeg kan si er at en av de første evangelisk kristne i Turkmenistan flyktet til Norge etter å ha blitt truet og forfulgt i Turkmenistan. Han flyttet deretter til Istanbul og lager derfra radiosendinger som når millioner av tyrkisktalende.
Heitmann vil ikke gi vedkommendes navn. Han forteller at mange aksepteres fordi de jobber under radaren, men når de får mer oppmerksomhet, blir presset større fra myndighetene.
– Man skal ikke undervurdere faren for at mennesker kan bli kastet ut, eller til og med drept, på grunn av sin kristne tro og aktivitet i Tyrkia, sier Heitmann.