«Vær ydmyk og sett de andre høyere»
Med våre holdninger kan vi bidra til å gi mennesker nytt mot og lyst til å ta fatt på oppgaver og utfordringer, og vårt eget mot blir ikke mindre.
Det finnes dem som sjelden eller aldri får en oppmuntring eller blir vist tillit. Det er en fin diakonal gjerning å få være med å gi mennesker oppmuntring, ros, takk, og ikke minst selvtillit. Og en blir selv så glad og takknemlig over å få lov til å sette andre høyt.
Jeg har en følelse av at det også i kristne sammenhenger kan være litt for mange «spisse albuer» som utslag av «selvhevdelse og tom ærgjerrighet». Fil. 2.
Med våre holdninger kan vi bidra til å gi mennesker nytt mot og lyst til å ta fatt på oppgaver og utfordringer, og vårt eget mot blir ikke mindre. Påskjønnelse og oppmuntringer, og det å tenke mer på de andres beste er som olje på tørre hjul.
Alt funger så mye lettere og bedre i samvær og samarbeid der slike holdninger er framtredende. Det å kunne glede og takke hverandre, hjelpe og tilskynde hverandre, det tror jeg kan bidra til å skape en bedre verden. All erfaring viser det. Men det kan være vanskelig og mye i oss stritter imot.
La oss be om at Guds Ånd vil komme oss til hjelp, i foreninger, menigheter og ulike sammenhenger. Guds vilje er ransakende og tindrende klar:
«– så gjør min glede fullkommen: Vis enighet, stå sammen i kjærlighet, vær ett i sjel og sinn. Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyk og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men på de andres. Vis det samme sinnelag som Kristus Jesus!» (Fil. 2,2–5).