Våg å stå som Daniel
Hvor er slik åndskraft hos oss?
Du som er en kristen i dag, lever i en tid hvor det stadig kreves en bekjennelse av deg; i familie, i skole, på arbeidsplass, i samfunn og menighet. Vi møter ikke et krav om å bøye oss for en gullstatue, men vi møter krav om å bøye oss for tidens tanker i stedet for Guds ord.
Noen slike moderne «statuer» er likestilling, homofilt samliv, evolusjonslære. Bøy kne for disse statuene, så skal vi akseptere deg og du skal få leve fritt! Og mange som bekjenner kristennavnet tenker taktisk, at en ikke må provosere tidens tankegang, men være tilpasningsdyktige, endre grunnregler osv, slik at vi som kristne kan vise at vi ikke er snevre, men generøse og tolerante mennesker. Slik tenker en at kristendommen skal bevare sin innflytelse i samfunnet. Få fram kvinnelige hyrder og ledere, bruk moderne musikk, en tidsriktig «layout» på det hele, vær søkervennlig. Vis at vi ikke er antiintellektuelle, men henger med i tidens vitenskapelige og moralske tanker og har aktelse for dem.
Annonse
Daniel og vennene tenkte ikke i slike taktiske baner. Nei, de var kun opptatt av å vandre i troskap til Herren og hans ord. Det betyr ikke at de søkte å være sære og vanskelige, de søkte ingen tilgjort annerledeshet. Og i sitt daglige arbeid var det intet å utsette på dem, men de gjorde sitt arbeid til alles tilfredshet, skikkelig og samvittighetsfullt. Nettopp dette gjorde også deres vitnesbyrd så sterkt!
Men deres bundethet til Guds ord, gjorde at de ikke kunne tilfredsstille alle krav. De kunne ikke spise det Gud sa var urent, de kunne ikke bøye kne for kongens gullstatue, de måtte vende seg til Gud i tro, lovprisning og bønn. Men det kunne ikke tåles, like lite som det i dag tåles at noen lærer og opptrer i strid med evolusjonslære, likestillingsideologi og den kjønnsoppløsende ideologien.
Daniel og vennene var lys og salt i kraft av sin blotte eksistens som troende, en renhet og sannhet som stakk i de andres samvittighet. Og når de ble satt i en bekjennelsessituasjon, viste de en troskap mot Guds ord som ingen kunne unngå å legge merke til. Det var nettopp denne fasthet og troskap mot Guds ord, forent med deres stille ferd i gudsfrykt, som var kraften i deres bekjennelse. Hvor er slik åndskraft hos oss?
«Vi har sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke fram med list. Heller ikke forfalsker vi Guds ord, men ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for Guds ansikt til alle menneskers samvittighet. Er så vårt evangelium likevel skjult, da er det for dem som går fortapt, det er skjult.»
