Var helt ukjent med unådde folkegrupper
Da Egil Gammelsæter hørte at det fantes folk som ikke kjente til evangeliet fikk han et kall til å involvere seg i arbeidet til Ethnos360. Nå har den tidligere misjonæren vært med på stevnet i to tiår.
– Hva særpreger dette stevnet?
– En del av vårt særpreg er at vi har hovedfokus på å nå unådde folkegrupper rundt omkring i verden med evangeliet. Mange av de som kommer på stevnet er tidligere misjonærer og folk som er aktive i misjonstjeneste også nå. Det er et gjennomgående tema på hele misjonskonferansen og i bibelundervisningen.
Annonse
– Hva er tema på årets leir?
– Hvorfor velger du å være med akkurat her?
– Det var egentlig litt tilfeldig. Jeg var 45 år og med i forsamlingen på Nesttun bedehus på den tiden. Det var en liten gruppe der som arrangerte helgekonferanser for å støtte New Tribes Mission, som misjonsorganisasjonen het den gangen. Jeg ble invitert med på en konferanse, og da begynte snøballen å rulle. Min kone og jeg endte opp med å bli misjonærer på Filippinene. Vi var der i åtte år før vi dro tilbake til Norge. Det er fint å vite i dag at det er en livskraftig menighet der som står på egne ben og evangeliserer til andre.
– Hvor kommer folk fra?
– De fleste kommer fra Vestlandet og nordover til Ålesund. Men det er også noen fra Molde her, samt et par fra Sørlandet.
– Hvordan vil du beskrive sangen og musikken?
– Det er jeg veldig spent på i år. Stephen og Moira Poulson skal stå for musikken for første gang, så jeg vil tro at det blir en blanding av moderne og tradisjonell musikk.
– Hvordan legger dere til rette for at folk skal bli kjent med hverandre?
Annonse
– Det er et veldig stort aldersspenn, så vi prøver å involvere både store og små. Det er et eget opplegg for de aller minste. Det blir mange sosiale sammenkomster, som for eksempel turer i skog og mark og spill og andre aktiviteter.
– Hva er ditt sterkeste minne fra tidligere stevner?
– Jeg tror jeg må gå tilbake til en opplevelse på min første konferanse. Det var et sjokkerende møte med en verden som ikke hadde hørt evangeliet. At det var slik var nesten ukjent for meg. I det øyeblikket visste jeg at jeg på en eller annen måte skulle bli med i dette arbeidet, men jeg ante ikke hvordan det ville utarte seg. Det var slik jeg endte jeg opp i Filippinene.
– Er det noe du gleder deg spesielt til?
– Jeg gleder meg mest til fellesskapet. Det er vindunderlig og helt spesielt.
– Hva betyr det som skjer på stevnet for deg ellers i året?
– Det som skjer på stevnet er noe som løfter oss, og gjør at vi fortsetter å motivere, rekruttere og drive med både disippeltrening og bibelundervisning resten av året.
