Vår troverdighet som kristen nasjon

Både Dagen og Vårt Land har referert fra Normes høringsuttalese om regjeringens planlagte innstramming i asylpolitikken:

Normes høringsuttalelse er ført i pennen av daglig leder Anne Lise Søvde, og jeg har registrert et par avisinnlegg der det blitt stilt spørsmål ved hvor godt forankret uttalelsen er blant alle Normes 43 medlemsorganisasjoner/kirker.

Som styreleder i Norsk Råd for Misjon og Evangelisering (Norme) vil jeg kort gjøre rede for hvordan vi behandler denne type saker og hva som har vært vårt anliggende i denne konkrete saken.

Norme sitt sosiopolitiske arbeid har over flere år vært gjenstand for drøfting i styret, både hvilke saker Norme skal uttale seg om og hvilket mandat som gjelder for daglig leder.

For å sikre en bredest mulig tilslutning er årsmøtet i Norme, der alle organisasjoner møter, informert om hvilke rammer og retningslinjer styret til en hver tid definerer. Høringsuttalelsen om innstramming i asylpolitikken ligger godt innenfor de rammer styret har gitt daglig leder, og med det som bakgrunn er denne konkrete saken ikke sendt til høring hos medlemsorganisasjonene.

Høringsuttalelser blir imidlertid sendt til alle styremedlemmene i Norme, slik også med denne.

I Norme-styret inneværende periode er følgende organisasjoner representert: NLM, NLM Ung, ImF, NMS, LMF, Normisjon, Frikirken, UiO, Metodistenes Misjonsselskap og Wycliffe. I tillegg er KIA bedt om å gå igjennom denne høringsuttalen, da vi anser det for å være et av deres spesialfelt.

Styret er valgt av medlemsorganisasjonene og derved gitt anledning til å uttale seg på vegne av Norme, men vi innser selvsagt at ikke alle medlemmer i Norme sine medlemsorganisasjoner til en hver tid fullt ut kan identifisere seg med uttalelser gitt i Normes navn.

I høringssvaret påpeker Søvde at forslaget bryter med flere av Norges internasjonale forpliktelser og hun har konkret holdt fram brudd på flyktningkonvensjonen, barnekonvensjonen og retten til trosfrihet som er nedfelt i artikkel 18 i Menneskerettighetene.

Vi registrerer i ettertid at flere andre norske organisasjoner har samme tilnærming som Norme, blant andre har Den Norske Advokatforeningen påpekt en del av de samme tingene. Og sist, men ikke minst, har representanter for FN uttrykt samme bekymring overfor norske myndigheter.

Ute på misjonsfeltene har noen av oss blitt utfordret mht. norsk flyktning- og asylpolitikk. Det stilles spørsmål ved at vi som et kristent land, gjennombrudd på internasjonale konvensjoner nå legger opp til å stenge grensene våre mot en nødlidende verden. For egen del opplever jeg at vår troverdighet som kristen nasjon vil bli alvorlig utfordret dersom hele forslaget til innstramming i asylpolitikken blir stående.

Jeg opplever at det er bred enighet i fagmiljøene om at verden har ikke bærekraft til å videreføre det norske forbruksmønsteret. Som nasjon må vi derfor i større grad enn vi gjør i dag være villig til å dele godene med en nødlidende verden som kommer stadig nærmere oss.

Et første steg på veien kan være å utvise noe mer av den raushet og gjestfrihet vi selv ble møtt med av våre naboer under siste krig.