Vårt Lands risikable TV-planer
Et profesjonelt medium som Vårt Land må tenke nøye igjennom de presseetiske problemstillingene rundt finansieringen av den mulige TV-satsningen.
Vårt Land teller på knappene om de skal lansere en ny kristen TV-kanal. Den endelige avgjørelsen er foreløpig ikke tatt, men avishuset offentliggjorde i forrige uke at de sonderer mulighetene for et slikt initiativ. Som det fremgikk i Dagen-reportasjen på fredag er pinsebevegelsen en av de kristne sammenhengene som har blitt kontaktet med tanke på å kartlegge potensialet for et slikt tilbud.
Når en konkurrent vurderer å lansere noe nytt, så er det god folkeskikk å ønske lykke til med prosjektet. Så da gjør vi selvfølgelig det.
En annen kollega av oss, redaktør Bjarte Ystebø i Norge Idag, er øyensynlig ikke like forsonlig innstilt. Han går nemlig rett i strupen på Vårt Land TV allerede lenge før oppstartsbeslutningen er tatt. Når han omtaler kanalen i egen avis slår han fast at «her vil regnbueflagget vaie høyt«. Ja han omtaler rett og slett Vårt Lands TV-planer som en «pride-kanal».
Vi kan også ha betenkeligheter rundt en slik kanals teologiske profil, men Ystebøs karakteristikker er selvfølgelig altfor røffe. Det vet han selv også godt, og hensikten hans er nok hovedsaklig å skremme særlig pinsevennene fra å samarbeide med Vårt Land fordi et slikt tilbud vil konkurrere med Norge Idags foretrukne partner TV Visjon Norge.
Men også vi er spente på hva Vårt Lands konklusjonen til slutt blir. For hovedutfordringen som Vårt Land nå møter - og som har medført at også Dagen hittil har holdt seg unna et fallende marked for lineær TV - handler om inntjening. Slik vi ser det, finnes det hovedsaklig tre modeller og kombinasjoner av disse for finansiering av en kristen TV-stasjon.
Gaveinntekter er den første og mest vanlige metoden og benyttes i dag som hovedfinansieringskilde av de to aktørene på dette markedet i Norge. Det er ingen tvil om at givergleden og dermed inntekstpotensialet er betydelig for kristen-TV. Størstedelen av TV Visjon Norges omsetning på 86 millioner og Kanal 10s 11 millioner kommer som et resultat av kristenfolkets gavmildhet.
Den andre finansieringsmuligheten er også en spesialmetode som eksisterer nesten utelukkende i det kristne TV-markedet. I det ordinære TV-miljøet betaler fjernsynsselskapene sine eksterne leverandører for det innholdet disse lager. Men i det kristne markedet er det tidvis omvendt. Der er det ofte innholdsleverandører, i stor grad kristne menigheter og organisasjoner, som gir bort eller til og med betaler kanalene for å få sendt sine programmer.
I Vårt Lands reportasje om saken, der avisen lufter sine TV-planer i egne spalter, er det en tredje finansieringsform som får mest oppmerksomhet. Det dreier seg om den tradisjonelle reklamefinansieringen som jo er den dominerende i de fleste kommersielle kanaler.
De ekspertene som avisen selv intervjuer, er imidlertid ikke helt overbevist om at en slik kristenkanal vil klare å generere nok reklamemidler. Og et profesjonelt medium som Vårt Land må også tenke nøye igjennom de presseetiske problemstillingene rundt både gavefinansiering og det å motta penger fra eksterne leverandører for å sende bestemte programmer. Det er derfor langt fra åpenbart hvordan Vårt Land skal klare å finansiere den mulige TV-satsningen.