Ved sine fulle fem

I det ene øyeblikket et håpløst tilfelle, i det neste en mann ved sine fulle fem. Det burde ha vekket stor glede. Men folket bønnfalt Jesus om å dra bort fra bygda deres.

Beretningen om den besatte i gravhulene i Gerasener-landet har alltid gjort sterkt inntrykk på meg. Den menneskelige tragedien, så den totale snuoperasjonen når Jesus kommer, og til sist folkets reaksjon. Matteus og Lukas beretter også om hendelsen i Gerasener-landet, Matteus at det var to personer, ellers følger de samme spor.

Ifølge bibelteksten var ingen lenger i stand til å binde mannen, ikke en gang med lenker. Han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men lenkene rev han av seg og fotjernene sprengte han. Ingen klarte å rå med ham. Og ikke nok med det. Natt og dag skrek han i gravhulene og i fjellet, og slo seg selv med steiner. En fullstendig umenneskelig tilværelse.

Jeg har i årenes løp møtt mange mennesker som har gått fra håpløshet, fortvilelse og dyp nedverdigelse, til å få en helt ny tilværelse takket være et radikalt møte med Jesus Kristus. Rusmisbrukere er blitt reist opp av rennesteinen, bokstavelig talt, og startet en ny epoke i livet som gode samfunnsborgere. Hva ingen andre i verden kunne, det både ville og kunne Jesus. Vi trenger hans nærvær som aldri før!

Det som skjedde da den besatte ble satt fri, var at to tusen griser styrtet i sjøen og druknet. En spesiell hendelse som kan være litt vanskelig å forklare. Men det var bedre at disse dyrene døde enn at et menneske ble plaget og pint natt og dag. For svinegjeterne var det naturligvis et stort problem, de var skrekkslagne og løp omkring og fortalte alle om det som hadde skjedd. Mest sannsynlig var det ikke-jøder som bodde i området, ettersom de eide svin.

Folk kom i skarer til stedet og ble vitne til en fullstendig forvandling. Mannen som hadde vandret omkring naken og forslått, satt nå fullt påkledd og helt frisk ved Jesu føtter. Bibelens attest lyder «ved sans og samling», eller «ved sine fulle fem», som det heter i en annen oversettelse. Han hadde fått tilbake en sunn, mental tilstand. Det var ikke noe tilbake av det rastløse og hvileløse. Et møte med Jesus hadde forandret alt.

Men folket reagerte med forferdelse. Selvsagt var det en uvant situasjon som de ikke helt taklet. Det har også skjedd under åndelige oppvåkningstider i Norge. Syndserkjennelse og omvendelser har gjerne skapt reaksjoner, enda det førte noe godt med seg.

Her skulle kanskje mannens nye tilstand ha veid mer enn tapet av grisene. Likevel står det at folket bønnfalt Jesus om å forlate deres landemerker. Og da de ba ham gå, så gikk han. Det er noe av det mest alvorlige ved hele beretningen, og som gir grunn til ettertanke også i vårt kjære, lille Norge. Hvor mye rom har vi for Jesus i dagens samfunn?

Mannen som var blitt hjulpet følte i hvert fall på dyp takknemlighet og ville gjerne tjene Jesus fra dag en. Muligens hadde han også en viss frykt for å bli tilbake når Jesus reiste.

Nå hadde Jesus en enda bedre plan: «Gå hjem til dine og fortell dem alt det Herren har gjort for deg, og at han har vært barmhjertig mot deg». Familien som kanskje hadde gitt opp håpet om å få se ham frisk igjen, skulle få et overraskende og gledelig besøk. Den nye tilværelsen skulle starte på hjemmebane, blant hans nærmeste. De skulle få se med egne øyne hva Herren hadde gjort, og erfare at barmhjertighet dreier seg om å hjelpe mennesker i nød. Utfallet ble at mannen gikk av sted og gjorde kjent i hele byen det som Jesus hadde gjort for ham. Kanskje flere burde følge hans eksempel!