Veileder unge om det gode liv
De siste ti årene har Irene Ludvigsen brukt mye av sin tid på å snakke med ungdommer om kunsten å leve, og om fordelene med å vente med sex.
«Du er verdifull. Det fineste Gud har skapt. Så sørg for at ingenting av deg går tapt».
Ordene er et utdrag fra et dikt Ludvigsen har stående på kontorpulten sin. Hun er sykepleier og familieterapeut, men jobber mesteparten av tiden som veileder på Danielsen ungdomsskole på Sotra.
Der underviser hun i psykisk helse, selvbilde, følelser, å sette egne grenser, kommunikasjon, vennskap, konfliktløsning, pubertet, kosthold, søvn, kropp og trivsel, forelskelse og samliv.
guttogjente.no
Ludvigsen er også med i et fagråd som svarer på spørsmål unge kommer med på guttogjente.no, en annerledes veiledningsside med temaene kropp, sex, forhold og identitet.
Erfaringene fra de siste ti årene har med all tydelighet vist at unge trenger voksne som går sammen med dem og snakker åpent og ærlig om levd liv.
- Mange unge er fremmed for konsekvensene. De opplever at livet er her og nå. De er lett å få i tale, og hører på deg med interesse, men de synes det høres voldsomt ut å måtte vente med sex til man gifter seg, sier Ludvigsen.
Når hun underviser, prøver hun å legge vekt på det som er godt for alle mennesker - uavhengig av tro.
- Hva ser du i din kontakt med unge?
- Jeg møter mange som er såret. De har sår som man burde være mer voksen for å kjenne på, og har prøvd og feilet i ung alder. De skulle fått vært barn lenger, og hatt fokus på andre ting, i stedet for å leve ut voksenlivet. Nøden er at de ikke vet at det fins et alternativ, fordi ingen har fortalt dem det.
Mer veiledning
Ludvigsen mener at flere forsamlinger og ungdomsmiljø har tatt det innover seg at det trengs mer veiledning om sex, men fortsatt er det for få, mener hun.
- Hvorfor er det ikke mer undervisning, tror du?
- Det kan nok ligge en frykt for å måtte bli for privat, og bli utfordret på å utlevere sitt eget liv. Det er viktig at du er trygg på det og har tenkt på hvor mye du vil dele på forhånd, sier hun, og understreker behovet for å dyktiggjøre hverandre og gi hverandre frimodighet, selv om man har feilet.
Sven Weum, leder for Familiefokus i Troms, var inne på det samme da han underviste på Arbeidermøtet til Indremisjonsforbundet nylig.
- Vi må ikke være fullkomne for å forkynne nåde. Med en gang vi skal snakke om sex tenker vi at vi må ha et rent rulleblad. Der har satan lurt oss. Selv om vi skulle ha falt, kan ingen fortelle oss at vi ikke skal forkynne Guds ord nettopp på dette området. Det er trist hvis vi stiller høyere krav til oss selv enn det Gud gjør. Det er bare fariseisme, sa han.
Få venter
Ifølge en undersøkelse som ble gjort i 2012 av sosiologiprofessor Willy Pedersen, var det bare rundt 10-15 prosent av de «aktive kristne» som ventet med samleie til de giftet seg.
I undersøkelsen fulgte han 2.600 ungdommer fra de var i tenårene midt på 1990-tallet og fram til for to år siden.
I ungdomsskolen registrerer Ludvigsen at en del unge har et tett fysisk forhold til hverandre. Det kan være vanskelig å se hvem som er kjærester og ikke.
- Når de vender seg til den nærheten, og når de så får kjæreste, blir det fort sjalusi og venninnetrøbbel, registrerer hun.
- Er de åpne for et radikalt budskap om at sex hører ekteskapet til?
- De lytter veldig, og det er utrolig hvor lange andakter du kan ha når du snakker om det temaet. Men det er utrolig viktig å samtale med dem, og gi rom for spørsmål. De er nødt til å høre det mange ganger for at det skal synke inn.
Ofte får hun tilbakemelding på at «hvorfor har ingen sagt dette før?» Budskapet om at de er dyrebare, for dyrebare til å dele ut til mange, appellerer.
- Har du et lavt selvbilde og har opplevd lite anerkjennelse, betyr det utrolig mye å få høre det. Noen må elske dem, holde rundt dem og vise hvor verdifulle de er.
- Vi foreldre legger grunnlaget
- Unge trenger disippelgjøring og at noen går sammen med dem og snakker med dem. Kan det være foreldrene?
- Det burde være foreldrene, men det er sjelden det. Mange ler når jeg spør om de snakker om disse tingene hjemme. Selv tenker jeg at det er vi foreldre som legger grunnlaget for åpenhet hjemme. Det er vår jobb å lage en arena der de kan våge å spørre. Det begynner når barna er små. Det er for sent å ta alvorspraten når de blir tenåringer. Man må kjenne hverandre og tilbringe tid sammen slik at det ligger en fortrolighet i bunn. Da er det den enkleste sak i verden å snakke med barn og unge, for de kan snakke om alt, mener hun.
Et rosa og et blått
For å illustrere hva som skjer når man har sex med en annen, limer hun sammen to ark; et rosa og et blått. Når hun løsner dem fra hverandre, blir det igjen biter av blått på det rosa, og motsatt.
Da hun gjorde det under en konfirmantundervisning, var det en jente som reiste seg og gikk ut. Det ble for tøft å høre på, og i en samtale med en voksen sa hun; «jeg har altfor mange biter på meg».
Selv tror Ludvigsen det er nødvendig å vekke opp de unges samvittighet. Det gir håp om endring.
- Som kristen får du tilgivelse for det du har gjort, men du mister ikke hukommelsen. En jente som kom til helsesøster og hadde hatt klamydia, sa at hun skulle ønske at det fantes en pille for hukommelsen. Jo flere sexpartnere du har, jo flere «biter» og sår. Det er et alvor vi må ta innover oss. I forholdet til Gud er vi ren, men medmenneskelig har vi noen eks-er med oss. Det er viktig å få fram den konsekvensen, mener hun.
DAGEN