Vekkelse i flyktningkrisens fotspor
Den kurdiske familiefaren møtte Jesus i et syn. Ti år senere leder han en menighet.
Det blir stadig påstått at muslimer i Midtøsten møter Jesus i drømmer og syner. Den syriske kurderen «Afran» opplevde det selv.
Afran var en gudfryktig muslim som forsøkte å følge religionen sin så godt han kunne. Han var imidlertid oppgitt over at det ikke var samsvar mellom liv og lære blant lokale muslimske ledere.
Annonse
– Vis meg sannheten. Vis meg den rette veien, sukker han til Gud en dag han ber i moskeen.
Kort tid etter har han opplevelse midt på natten. Det er så virkelig at han i ettertid er usikker på om det var et syn eller faktisk skjedde.
Afran opplever å bli forflyttet til Israel. Han blir livredd, for dette er jo fiendens land. Så blir han bedt til middag, og vertsfamiliens eldste sønn introduserer ham for en person som omtales som «den israelske sheikh».
Sheikhen hud lyser som gull. Øynene har en ubeskrivelig farge. Han holder et sverd som han først legger på Afrans hode og deretter på venstre og høyre skulder.
– Hvorfor skjer dette med meg som er muslim? undres Afran. I neste øyeblikk kommer han til seg selv, i landsbyen i det nordlige Syria.
En tid senere har han et nytt syn. Han ser den avdøde bestefaren som han respekterte svært høyt. Bak bestefaren står den samme sheikhen.
– Hvem er denne mannen? spør Afran bestefaren.
– Han er Jesus Kristus. Følg ham, svarer bestefaren i drømmen.
Annonse
Det er ti år siden nå. Etter denne dagen har Afran gjort som bestefaren sa. Han har fulgt Jesus.
Forfølgelse
Siden 2010 har en pastor fra Credokirken i Bergen reist hyppig til de nordlige delene av Syria og Irak for å drive humanitært arbeid og følge opp nye Jesus-troende.
Det var slik han møtte «Afran» og fikk høre historien hans. At verken den norske eller kurdiske pastoren kan bruke sitt eget navn, skyldes sikkerhetssituasjonen. Fra det øyeblikket Afran fikk tak i sin første bibel og begynte å dele det han leste med slekt og venner, har han opplevd voldsom forfølgelse.
– Samtidig kom mennesker til tro. Nå samler han en hel menighet. Jeg fikk nettopp tilsendt bilder av elleve personer som ble døpt, forteller pastoren fra Credokirken.
– Historisk vekkelse
Han bruker ordet historisk når han skal beskrive vekkelsen i Syria og nabolandene:
– Muslimer kommer nå til tro på Jesus i en målestokk som man ikke har sett før i historien.
Annonse
– Det kan ha flere årsaker. Mobilisering i bønn for muslimer er én av dem. Muligheten for å nå muslimer gjennom satelitt-TV og internett er en annen. Og ikke minst virker det som om Gud griper inn. Mange får åpenbaringer, drømmer og syner.
Han er overbevist om at flyktningkrisen også har betydning for vekkelsen.
– Radikaliseringen av islam gjør at mange muslimer begynner å stille spørsmål ved sin egen tro. Samtidig har mange flyktninger møtt vennlighet og omsorg fra kristne. Dette har vært et sterkt vitnesbyrd for dem.
Ble værende
Det er akkurat dette de har opplevd i Resurrection Church i Libanon. Før var den en høyst tradisjonell baptistkirke. Nå er den full av flyktninger fra Syria og Irak. I en video på YouTube forteller pastor Hikmat Kashouh om hvordan flyktningene har satt menigheten på hodet.
– Menigheten vår har prøvd å stå ved flyktningenes side på alle mulige måter, med alt fra nødhjelp til familieveiledning, sier han.
Ganske snart oppdaget de at flyktningene ivret etter å lære om Jesus. Menighetens tilbud om mat og klær ble utvidet til bibellesning og forbønn.
– Vi opplever at Gud griper direkte inn i livene til disse menneskene, sier pastor Hikmat i videoen, som er produsert av TV-kanalen SAT-7. – Syke kommer og spør om vi kan be for dem. Gang på gang ser vi at Gud helbreder på mirakuløst vis.
Annonse
Han er ikke den eneste som opplever dette. Dagen har flere ganger rapportert fra kirker der de har opplevd at muslimer på flukt banker på døra. I fjor høst satt jeg på bakerste benk i en kirke i Libanon og så kvinner med hijab fylle kirkebenkene. De fleste på gudstjenesten var flyktninger. Pastoren like så.
– Flyktningene kom til kirkene for å få hjelp, og så ble de værende, sier en kirkeleder til Dagen.
