Velg da livet, du menneske!
«I dag tar jeg himmel og jord til vitne mot dere. Jeg har lagt fram for deg liv og død, velsignelse og forbannelse. Velg da livet, så du og dine etterkommere kan få leve» (5 Mos 30,19).
Pakten med Israel var basert på et valg fra deres side og på klare forventinger og løfter fra Guds side. Moses var i ferd med å oppsummere sin gjerning før han overlot lederskapet til Josva som skulle ta folket inn i løfteslandet.
Selv om vi som kristne i dag lever i en ny pakt, er vi ved tro podet inn i arven etter Abraham. I pakten med Gud gjelder både loven og løftene. Jesus oppfylte riktignok lovens krav, men han opphevet aldri budene.
På samme måte har alle Guds løfter – i Kristus – både fått sitt ja og sitt amen. Løftene tilhører oss i dag på samme måte som de tilhørte Israel i den gamle pakten. Gud holder det han lover og har ikke endret syn på hva som er rett og galt.
De som respekterer lovene hans vil bli velsignet uansett tro eller etnisitet. Alle som opponerer mot hans lov vil måtte høste konsekvensene. De som velger å gå inn i pakten kan også gjøre hevd på Guds løfter. Og løftene er mange og store.
De strekker seg inn i evigheten og sprenger naturlovenes rammer. Hvorfor skulle vi være så egenrådige at vi velger bort livet, både for oss selv og våre etterkommere?