Venter på en stor åndelig oppvåkning

«Er det virkelig deg, Gud?» spurte den da 21 år gamle sangevangelisten Loren Cunningham i 1956. 60 år senere er han antakelig verdens fremste misjonsleder.

Publisert Sist oppdatert

Han hadde sett bølger av unge misjonærer som skylte innover land over hele verden. I 1960 grunnla han Youth With a Mission, organisasjonen vi i Norge kjenner som Ungdom i Oppdrag. Få har hatt mer innflytelse på internasjonal misjon enn Cunningham.

LES: Drømmer om nye misjonsbølger

20.000 ansatte

YWAM har internasjonalt mer enn 20.000 fulltidsmedarbeidere, og opererer i minst 195 land. Hvert år går omkring 25.000 mennesker gjennom misjonstreningsskolene deres. De bølgene Cunningham så for seg, har nådd både bredt og langt.

På Grimerud

Nå er Cunningham 81 år, men han har fortsatt et reiseprogram som kan matche mange ansatte i utenrikstjenesten. I november var han på Ungdom i Oppdrags norske hovedsenter på Grimerud i nærheten av Hamar for å inspirere misjonsledere fra hele Europa. I Norge har vi blitt kjent med konseptet «Bibelen til alle», blant annet i Finnmark.

Verdensvid

Foran UIO-lederne på Grimerud fortalte Cunningham om hvordan opplegget inngår i en verdensvid satsing på å distribuere i hvert fall deler av Bibelen til alle husholdninger på jorden. Tanken er å formidle Jesus-filmen og Det nye testamente pluss de første 12 kapitlene i 1. Mosebok til flest mulig innen jul i 2020.

Hawaii 2001

Jeg intervjuet Cunningham hjemme i byen Kona på Hawaii i 2001. Han opptrådte da som nå med stort engasjement, et bredt interessefelt, og med nokså fyldige svar på journalistens mer eller mindre gode spørsmål. Idet vi setter oss ned i en av stuene på Grimerud 15 år senere, blir det raskt klart han fortsatt har mye på hjertet.

– Spør meg om hva klokken er, og jeg gir deg et foredrag om urverkets historie, sier han nærmest unnskyldende. Cunningham er en av svært få som har vært i alle verdens land. Det gir ham en horisont som gjør at svarene hans gjerne blir lengre og får en annen inngang enn man kunne forutse.

LES: Bølger av unge til alle kontinenter

Forfølgelse

– Vi befinner oss i Vesten, hvor kirken taper terreng. Den første delen av UIOs motto er «å kjenne Gud». Hvordan kan vi bidra til å snu utviklingen i Vesten når det gjelder å kjenne Gud?

– Vi ser en sterk sult hos unge mennesker, begynner Cunningham. Han trekker linjer til både Korea og Kina, og snakker om at mange vender seg bort fra institusjonalisering. I stedet møtes de på egenhånd i små grupper. Han viser til bevegelsen som oppstod rundt Hans Nielsen Hauge, og sier at slike grupper kan lede til en stor åndelig oppvåkning. Men det kan også føre til stor forfølgelse, advarer han.

– I den forfølgelsen kan bevegelsen bli mangfoldiggjort ved at folks motiver blir renset. Små grupper blir testet, forklarer han, før han sier litt mer om kontrastene for kristne i ulike deler av Kina.

Hele samfunnet

– I fjor skrev den svenske forfatteren Magnus Malm boken «Som om Gud ikke finnes», hvor han beskriver en kristendom som i liten grad får praktiske konsekvenser for livene vi lever. Er det en treffende beskrivelse på den åndelige situasjonen i Vesten?

Cunningham drar linjene tilbake til 1975, et møte som har blitt omtalt mange ganger. Familien Cunningham var på ferie i en fjellhytte. Loren arbeidet med misjonsbefalingen, og lurte på hvordan man kan disippelgjøre et helt land. Han advarer mot å nøye seg med rask og overfladisk omgang med Guds ord, og mot å gjøre gudstjenesten til feiring i en slik grad at man i realiteten ikke gir sultne mennesker Guds ord. Mens han tenkte på denne tematikken i 1975, opplevde Cunningham at Gud ga ham tanken om det man i UIO-sammenheng kaller for syv sfærer i samfunnet. Det ble en annerledes måte å tenke misjon på.

Kategoriene kan variere noe, blant annet mellom Norge og USA hvor samfunnet er innrettet litt forskjellig. Men en mulig inndeling er familie, religion, utdannelse, offentlig kommunikasjon, kunst og underholdning, forretningsvirksomhet og myndighetsutøvelse.

Omtrent samtidig som Cunningham hadde skrevet ned tankene han hadde fått, ringte nå avdøde Bill Bright. Han grunnla i sin tid misjonsorganisasjonen Cru, tidligere Campus Crusade for Christ. Bright ville gjerne treffe Cunningham. Loren forteller at han og kona Darlene fløy for å møte Bill og kona Vonette. Loren hadde notert tankene sine på en liten lapp, husker han. Det fascinerende var at Bright kom til møtet med en nærmest identisk liste. En ny misjonsstrategi var født. Cunningham understreker at det i avanserte samfunn kan finnes en mengde lag under disse syv hovedområdene, men sier at de likevel fungerer som overskrifter.

LES: - Ikke stå i veien for ungdommen

De b este borgerne

Vi har kommet et stykke unna Magnus Malms bok, men her er altså motivasjonen bak Ungdom i Oppdrags University of the Nations, som ble grunnlagt i 1978, og som nå opererer i 160 land. Disippeltreningssskolene (DTS) er inngangen til dette universitetet.

– Troende kan og burde være de beste borgerne, og fylle alle deler av samfunnet. Slik kan de være salt og lys der. Vi må gjenkjenne at kirken ikke er det eneste redskapet Gud vil bruke. Alle forsøk på å binde oss til en dag i uken er anti-kristen, for kristne må være på alle områder, sier misjonslederen.

Svalbard

Noe av det jeg husker best fra intervjuet på Hawaii for 15 år siden, er Cunninghams inngående kjennskap til de konstitusjonelle forholdene på Svalbard. Av alle steder. Hvor mange nordmenn er det som egentlig har oversikt over dette? Men det hadde altså Cunningham. Og han er ikke snauere enn at han vennlig, men bestemt irettesetter Dagens løsmunnede medarbeider når jeg nå forteller ham om episoden og om hvor imponert jeg ble over at han kjente så godt til det som er «norsk territoriun».

– Bare dere kan bære våpen der, men det er ikke norsk territorium, sier han Og han har rett i det. I hvert fall langt på vei. Poenget er egentlig at Cunningham faktisk har vært på Svalbard. Det sier også noe om hvor mye han har reist.

En tredjedel

Cunningham forklarer at han aldri er borte mer enn en tredjedel av året, og aldri borte i mer enn 30 sammenhengende dager. Modellen for dette finner han i 1. Kongebok 5:14, hvor kong Salomo la pliktarbeid på israelittene: «Dem sendte han i skift til Libanon, ti tusen hver måned. En måned var de i Libanon og to måneder hjemme.» Egentlig skulle Darlene være med på norgesbesøket, men hun var forhindret på grunn av sykdom.

Evigheten

– Da jeg studerte teologi, lærte vi blant annet at Jesu gjenkomst er misjonens imperativ. Har vi blitt så velstående at vi er mer opptatt av livet her og nå, inkludert det Gud kan gjøre for meg her og nå, slik at vi har glemt evighetsperspektivet, både for vår egen del og for andre menneskers del?

– Evigheten er så lang, livet er så kort, begynner Cunningham. Så forteller han om den kristne tenkeren Francis Schaeffer, som underviste på UIOs første skole i Sveits, og advarte mot et gudsbegrep som impliserer at alt er her og nå (all present now).

Cunningham mener slik tenkning kommer fra New Age-bevegelsen, og at den tar bort verdien av dype relasjoner. Det mener han er destruktivt. Blant annet kan det gjøre tanken på selvmord lettere tilgjengelig, hvis bevisstheten om evigheten forsvinner.

– Dette er måter å svekke evighetsperspektivet vårt, og det gjør oss også mer og mer kortsiktige på jorden. Vi vil ikke lenger tjene mennesker, det mister mening.

Åndelig oppvåkning

– Valget av Donald Trump, er det et håpstegn eller et forfallstegn sett fra et kristent ståsted?

– Jeg stemte ikke på noen av dem, jeg tror jeg ville ha stemt på David Cameron ( Storbritannias nylig avgåtte statsminister, red. anm.), smiler Cunningham. Han snakker varmt om påtroppende visepresident Mike Pence, og påpeker at Trump selv ikke vet hvordan han for eksempel skal sette sammen den ledergruppen som nå har begynt å ta form. Cunningham mener det blant annet var eldre mennesker som ønsket forandring som innsatte Trump, som det minste av to onder. I tillegg mener han Wikileaks-avsløringene om Hillary Clinton fikk avgjørende betydning.

– Vi får de lederne vi fortjener, sier Cunningham. Han sier at amerikanerne har vært splittet, og minner om da Bibelen ble tatt ut av offentlige arenaer.

– Du kan ikke ignorere Gud og slippe unna med det. Nå må vi se Herren. Når Herren blir løftet opp, vil vi kunne se løsningen på problemene våre. Og det handler ikke bare om Amerika, men om verden.

Cunningham venter på en stor åndelig oppvåkning, slik den som er omtalt hos profeten Habakkuk, hvor det i kapittel to står at «Jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet slik vannet dekker havbunnen.»

Bibelen til alle

– Neste år skal vi markere reformasjonens 500-årsjubileum. Hvordan ser du på protestantisk-katolsk samarbeid?

– For to år siden skulle jeg besøke ti internasjonale verdensledere. Jeg dro til den koptiske (ortodokse) pave Tawadros og snakket om Bibelen, om Jesus og bønn og hadde godt felleskap. Han fortalte at han sier til alle sine folk at de må få seg en bibel og la den være åpen. Han var 100 prosent for å gi en bibel til alle hjem i verden, også ortodokse. Jeg traff også erkebiskopen av Canterbury, forteller Cunningham.

Senere ringte en av medarbeiderne hans til pave Frans. Han hadde kjent den nåværende paven i 25 år fra da han bodde i Buenos Aires. En kveld for to år siden møttes Cunningham og pave Frans i pavens hjem.

– Også han sa han ville at alle katolikker skal få en bibel. Og han vil at de ikke bare skal ha den i hyllen, men lese i den hver dag. At ektepar skal lese Bibelen sammen hver morgen, og foreldre lese hver dag for barna sine, fortsetter Cunningham.

– Da han talte til millioner av unge mennesker i Polen, sa paven at «vi kan få slutt på bibelfattigdom nå». Og han fortalte at hvis noen så hans bibel, ville de ikke tenke så mye over den, men at denne var hans viktigste skatt på jord og at han har hatt den hele sitt liv. Han fortalte at han leser i den, og noen ganger begynner Gud å tale til ham, andre ganger er han stille. «Unge mennesker, få tak i en bibel, og gjør den til din skatt», sa han. Det var en av de sterkeste appeller for Bibelen jeg har hørt, sier misjonslederen.

Enhet

– Så reiste vi videre til andre ledere, vi møtte kirkesamfunnsledere, ledere av megakirker, og større misjonsgrupper. Vi finner enhet om Jesus, om Bibelen og om bønn. Vi unngår kontroversielle emner, men vil la Bibelen tale for seg selv. Vi ber Ånden åpenbare budskapet slik han åpenbarte det til forfatterne. Vi ber ikke om bokstaven som slår ihjel, men om Ånden som gjør levende, forklarer Cunningham.

Jul på Hawaii

Når det nå nærmer seg jul, vender også familien Cunningham nesen hjemover. Darlene og Loren har to barn og tre barnebarn, og julen er familietid. Nå bor også begge Lorens to søstre på Hawaii med sine familier. Darlenes og Lorens sønn er filmprodusent og har studio på Hawaii, mens datteren er lærer på en førskole der.

Loren er åttende generasjons forkynner, Darlene syvende generasjon. Fra sin egen ungdom forteller Loren at han dirigerte fem kor og ledet fire ungdomsgrupper, og forteller at de en jul fikk alle korene til å opptre sammen og fremføre Hallelujakoret fra Händels Messias.

Om morgenen på første juledag, som for amerikanerne tilsvarer vår julaften, pleide Lorens far eller bestefar å lese juleevangeliet. På menyen stod gjerne skinke og pai. Det kunne også være kalkun, men også hos Cunningham er kalkunen mer vanlig i forbindelse med thanksgiving.

Martin Luther

I år er det 60 år siden Loren Cunningham så visjonen om bølgene av misjonærer. Under besøket på Grimerud fortalte han muntert om en samtale med en ung student, hvor de hadde kommet inn på hvem Martin Luther var. Utgangspunktet var behovet for kunnskapsformidling i vår tid. For studentens respons hadde vært: «Martin Luther, var ikke han svart?» Behovet for trosopplæring er med andre ord fortsatt til stede.

Powered by Labrador CMS