Verdifullt innblikk i norske muslimers tro
Tiden er overmoden for at muslimsk tenkning og praksis i Norge og Europa blir gjenstand for nærmere undersøkelser.
I gårsdagens avis kunne vi lese om boken «Unge muslimske stemmer. Om tro og ekstremisme». En forskergruppe har intervjuet 90 unge muslimer i Norge for å få et bredere inntrykk av hvor norske muslimer står i ulike spørsmål knyttet til islamsk virkelighetsforståelse. Stipendiat Marius Linge ved OsloMet - storbyuniversitetet forklarer at boken blant annet har tatt utgangspunkt i en opplevelse av at det offentlige ordskiftet i stor grad var preget av noen få personer.
Forskerne understreker at de 90 unge muslimene de har snakket med ikke uten videre utgjør et representativt utvalg av norske muslimer. Derfor må funnene behandles med en viss varsomhet når vi prøver å danne oss et helhetlig bilde av situasjonen i landet som sådan. Likevel gir intervjuene verdifull innsikt i hvordan norske muslimer forholder seg i møtet mellom islam og det norske samfunnet.
Annonse
Møtet mellom islam og tradisjonelle europeiske verdier er fortsatt en av de mest potente politiske konfliktlinjene i samfunnet vårt. Den svenske valgkampen ble en illustrasjon på endringen som har funnet sted i vårt naboland bare i løpet av de siste årene.
Selv om det fortsatt finnes tydelige forskjeller mellom norsk og svensk innvandringsdebatt ser vi at den sterke motviljen mot å sette ord på utfordringene har blitt svekket også i Sverige.
Også her i Norge har debatten i stor grad vært hemmet av manglende vilje til å beskrive virkeligheten slik den fremstår. I dag kan det knapt være kontroversielt å hevde at vi i mange år undervurderte de integreringsmessige utfordringene som har fulgt med muslimsk innvandring. Til dels fortsetter nok denne undervurderingen også i dag.
Nettopp derfor er det så verdifullt med oppdatert informasjon om hvordan unge norske muslimer tror og tenker. Ingen er bedre i stand til å styrke integreringen enn dem selv. Som forfatterne skriver mot slutten av boken: «Slagmarken er muslimske miljøer, og den viktigste kampen står mellom moderate og ekstreme krefter i islam. For dem som ønsker å bekjempe muslimsk ekstremisme, er derfor unge muslimer de viktigste allierte.»
Det er ingen grunn til å overse eller underslå de konfliktene som fortsatt finnes, knyttet til verdier som ytringsfrihet og likestilling. Og det er ingen grunn til å late som om muslimer er en ensartet gruppe. Som intervjuene viser, finnes det indre spenninger der – som det også gjør det i andre norske befolkningsgruppe. Det er derfor av høy verdi at de ulike holdningene blir offentlig kjent slik at de kan debatteres på informert grunnlag.
Kristen teologi har i århundrer levd med kritisk innblikk fra både forskere og storsamfunnet for øvrig. Det har gitt kirken betydelige utfordringer, men det har også bidratt til økt bevisstgjøring om hva en kristen kirke er.
Nå er tiden overmoden for at også muslimsk tenkning og praksis i Norge og Europa blir gjenstand for nærmere undersøkelser. Vi trenger verken svartmaling eller skjønnmaling, men mest mulig presis kunnskap om både forkastelige og beundringsverdige holdninger.
