– Vi er en moderne menighet med et eldgammelt budskap

Skitten snø er i ferd med å smelte. Den blir til enda skitnere gjørme som frarøver fottøy siste synlige rest av farge. En iherdig gradestokk tviholder på null før ti tørre minus snart er ventet å gjøre sitt inntog i bygatene, som foruten en og annen velkledd sjel er folketomme denne søndagsformiddagen.

For ikke mer enn 26 år siden stod de plassert i senteret for hele den kommunistiske Sovjetunionen. Nå står de gråkledde blokkene bare urørlig og ser på mens de få – som stadig blir flere – navigerer mellom dråper av yr og biler som skriker «Vask meg!», opp trappene til en betongbygning med kors på.

Det er søndag og gudstjeneste i Livets Ord Moskva.

– Det er en kolossal utfordring å være del av den første generasjonen som kan starte menighet og drive med kristent arbeid her, sier pastor Mats-Ola Ishoel til Dagen.

– Jeg kjenner på et stort ansvar, og vi må ikke misbruke den muligheten vi har til å forkynne evangeliet og spre Guds kjærlighet. Men vi forstår at vi bare høster det andre før oss har sådd.

Stor overgang

Trommer og strenginstrumenter akkompagnerer en ung mann med skjegg og hans forsøk på å sammensveise det musikalske uttrykket med et par velvalgte ord. Rundt 800 fremmøtte stemmer i og gjør det som først stod i fare for å skape en ny hit i nisjesjangeren «amerikansk listepop med russisk vokal», til lovsang av en karakter så overbevisende at det godt skal gjøres å ikke synge med.

Det er langt mellom de engelskspråklige gudstjenestedeltakerne. Likevel blir det hele oversatt til mer internasjonalt forståelige strofer på to storskjermer bak scenen.

Mats-Ola Ishoel skal ikke preke i dag. Derfor sitter han og kona på første rad og gjør som alle de andre.

20 år er gått siden det norske ekteparet først plantet sålene på russisk jord. På denne tiden har det skjedd mye.

De mimrer, drar tilbake til 1996 og forteller om overgangen fra den norske til den russiske kulturen, eller: fra henholdsvis Oppdal i Sør-Trøndelag og Nes på Romerike til Europas aller største by.

– Vi måtte lære oss å fungere i et helt annet samfunn. Norge tar veldig hånd om deg, men her må du klare deg selv. Du må håndtere et stort byråkrati og lære deg å forstå hvordan russerne tenker. Moskva er jo en del av Europa, men kulturen er en god blanding av øst og vest, sier Randi Merete Ishoel.

Hun er kona til Mats-Ola og med i både pastorteamet og menighetens styre.

– Men det er det viktig å huske på at Moskva i 1996 var en annen by enn i 2017, sier hun.

Mannen hennes nikker samtykkende.

– Noe av det man oppdager tidlig, er hvor viktig det er med personlige relasjoner, sier han.

Mats Ola drar fram en historie fra «gamle dager», en hendelse som etter hans mening både er beskrivende for den russiske kulturen og tar landets innbyggere på kornet.

– En bekjent skulle ut og reise og behøvde å fornye det utgåtte passet sitt. Men slike ærender tar uendelig lang tid i Russland, og saksbehandleren viste ikke særlig vilje til å få fart på sakene. Dette var helt til han oppdaget når min venn var født. Det viste seg nemlig at de hadde bursdag på samme dag. Dermed ordnet det hele seg på flekken!

– Ja, det er slik det er her, konstaterer han.

– Folk kan være litt morske til å begynne med, men så snart du blir kjent med dem er de veldig hyggelige.

Åpnere for misjon

«Mats-Ola og Randi Merete!»

Det er menighetens ungdomspastor som snakker. Mannen som før gudstjenesten stolt framførte sitt repertoar av norske gloser bestående av i alt tre ord, der det ene var «rømmegrøt» og de to andre hakket vanskeligere å tyde, ber ekteparet ta plass på scenen. To andre ektepar har allerede funnet veien til en sofa, som står plassert litt til høyre for midt på.

Ungdomspastoren stiller parene spørsmål. Mats-Ola svarer på en russisk som for et utrent øre er uttalemessig umulig å skille fra de øvrige stemmene som nettopp har snakket i samme mikrofon. Stikkordet er folkelighet. Og sjargongen er intern, for det han sier er åpenbart morsomt. Folk ler.

Ifølge Ishoel er flere av de tingene som skiller menighetsarbeidet i Norge og Russland et resultat av at russere og nordmenn er forskjellige.

– Folk er så utrolig engasjerte her. Kanskje enda mer enn hjemme. Jeg vil bruke ordet «passion» (på norsk «lidenskap»), om jeg skal beskrive russerne på best mulig måte, sier han.

Han forklarer at det russiske folket kanskje i større grad enn i resten av Europa – og i Norge – er mottakelige for misjon.

– Hele det vestlige Europa gjennomgår en rask sekularisering i samfunnet. Men her inne oppleves det annerledes. Russerne er gjerne mer religiøse enn andre vesteuropeere. Det er nesten aldri vanskelig å snakke med en russer om Gud. For nordmenn blir jo dette fort privat.

Konge på Instagram

Det er ikke bare på scenen og innenfor den store betongklossens fire vegger at Mats-Ola er konge – for det hersker ingen tvil rundt hans popularitet blant gudstjenestedeltakerne. Med sine nesten 14.000 følgere på bildedelingstjenesten Instagram, er nordmannen nemlig helt på høyde med de største kristne personlighetene i Norden.

Til sammenligning ligger Livets Ord-pastor Joakim Lundqvists følgerskare på under 12.000. Øystein Gjerme i Salt Bergenskirken har rundt 2.700 følgere, mens KrF-leder Knut Arild Hareide følges av ganske nøyaktig 5.200 personer. Dagen har like over 17.000 såkalte «likes» på Facebook. Der har Ishoel for lengst sprengt sin vennekapasitet på 5.000.

På spørsmål om hvorfor det er så viktig å være synlig i sosiale medier, behøver ikke Mats-Ola særlig lang betenkningstid.

– Det er viktig at vi kommuniserer med folk i dag på de plattformene de er på. Vi er nødt til å bruke teknologi. Men dette betyr ikke at vi forandrer på det vi forkynner, sier han.

– Jeg pleier å si at vi er en moderne menighet med et eldgammelt budskap.

Bok om lederskap

Tilstedeværelse på ulike digitale plattformer er imidlertid bare en av flere faktorer i Ishoels nøye gjennomtenkte lederstrategi. Nylig har han gitt ut en bok om temaet på Livets Ords forlag.

«Bygga team» blir beskrevet som «et resultat av visdom og erfaring fra nesten tretti år i tjeneste».

– Skillelinjene mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er veldig tydelige i Russland, sier Mats-Ola.

Randi Merete supplerer:

– Folk frykter gjerne sjefene sine. Og de smisker. Mats-Ola har ingen typisk russisk lederstil i så måte. Han omskolerer denne mentaliteten og vier stor oppmerksomhet til for eksempel teambygging.

– Han er tilgjengelig for alle, og vi ser hvor mye dette blir satt pris på, sier hun.

Mats-Ola tar tilbake ordet.

– Jeg er ikke det du kaller en autoritær leder. Jeg involverer folk i beslutningsprosesser.

– For du er ikke en sjef, du er en tjener. Det handler om å etablere Guds rike, sier han.

5000 på gudstjeneste

«En reise.» Metaforen er kanskje den første folk trekker fram når de blir bedt om å beskrive selve livet. Mange bruker også ordet «bagasje» for erfaring, ballast eller år på nakken. Med sine åtte år som ungdomspastor ved Oppdal kristne senter, føler den norske pastoren at han på mange måter har pakket smart.

I Oppdal kommune hvor pastoren kommer fra, bor det under 7.000 mennesker. I Livets Ord Moskva er det opptil 5.000 innom på en helg. Dermed er Ishoel etter all sannsynlighet den nordmannen som er leder for den aller største menigheten.

– Det er noe helt annet å være pastor her borte, i en kirke av denne størrelsen, forklarer han.

– Det kreves kontinuerlig lederskapstrening, for det er lett å miste oversikten med nesten 100 ansatte. Man må hele tiden delegere og lære opp nye ledere. Det er viktig å skape et bredt og stort team som jobber i samme retning og med en visjon. Faren i en stor menighet er at det spriker og går i ulike retninger, eller at splittelser oppstår og folk begynner å tenke annerledes om hverandre. Vi er helt nødt til å være samlet i åndelig enhet og jobbe i samme retning, fortsetter pastoren og konkluderer:

– Hvis ikke blir arbeidet fragmentert.

Han har aldri angret på alle årene han har lagt bak seg som pastor i Livets Ord Moskva.

– For meg var det slik at jeg opplevde at dette var det jeg skulle gjøre. Gud har forberedt meg hele livet.

«Norsk» dugnadsånd

Gudstjenesten er over, og Mats-Ola spankulerer rundt i lokalet. De som ikke haster hjem har samlet seg i kirkens kantine. Det er ikke få som ønsker å håndhilse eller utveksle et par ord med den norske pastoren.

Menigheten har imidlertid ikke alltid holdt hus i så romslige og moderne lokaler. Det var først i 2006, og utelukkende som et resultat av det som utvilsomt må kunne kalles ekte giverglede, at bygget med en prislapp på 4,5 millioner dollar, tilsvarende over 37 millioner norske kroner, skiftet eiere.

– I sju år tok vi opp ett offer i måneden som var øremerket et fond for nye lokaler. Da vi fikk muligheten til å kjøpe dette bygget hadde vi to millioner på bok og manglet to og en halv for å kunne slå til. På bare et par måneder samlet vi inn alt det resterende. Alle gav! Og dette i et land der snittlønnen ligger på 500 dollar i måneden. Der har du en side med russerne som er helt unik!

– Og dette hjelper veldig med tanke på status overfor myndighetene. Det er ingen rike, amerikanske onkler som har spyttet inn penger her, det er russere selv som har spinket og spart.

Alkohol på agendaen

Dugnadsånd er kanskje ikke det første som dukker opp i nordmenns hoder når de tenker på russere. Mange forbinder imidlertid naboen i øst med høyt alkoholinntak og en kultur der vodka inngår nærmest som en del av den daglige kosten.

– Den gjennomsnittlige levealderen for menn er lav. Drikking er utvilsomt det største samfunnsproblemet i denne byen, sier Mats- Ola.

Det finnes flust av fakta som støtter opp om det den norske pastoren sier.

For eksempel skriver det norske nettstedet forskning.no om en studie som viser at russiske menn ikke forventes å bli mer enn 64 år gamle. Det antas at overdrevent alkoholinntak i Russland, og da spesielt hos menn, har forårsaket mer enn halvparten av alle dødsfall i alderen 15 til 54 år de seneste årene.

Det norske ekteparet forteller at alkoholproblematikk er på den daglige agendaen også i menighetsarbeidet. Livets Ord driver ni rehabiliteringssentre i Moskva. Der er det medisinsk personell på plass, og det deles ut mat til sultne sjeler.

– Staten har mer sykehuslignende sentre, der man kanskje ikke opplever at folk virkelig får hjelp ut av narkotika og alkohol. Det er bare Jesus som kan gi disse menneskene et nytt liv, og sette dem fri, sier Randi Merete.

Mats-Ola forteller at mange mennesker som har fått hjelp gjennom kirkens rehabiliteringssentre nå er en del av menigheten.

– Hundrevis!

Det finnes også eksempler på at tidligere alkoholikere nå har Livets Ord som arbeidsgiver.

– Men her har vi en veldig sterk avholdskultur. Alle som jobber her må avstå fra å drikke alkohol, fortsetter han.

– Kanskje så mye som en tredjedel av våre pastorer er tidligere rusmisbrukere, tilføyer Randi Merete.

– Det aller herligste med dette er å se takknemlige menneskeliv, sier hun.

Homofile blir heterofile

Pastorparet har forflyttet seg til ett av flere kontorer i en annen del av bygningen. En termos tilbyr lunken kaffe. Et par kopper tar imot.

Den gedigne sentrumsmenigheten driver ikke bare sosialt arbeid knyttet til alkohol. I Russland er det som kjent ikke like akseptert å være homofil som det med årene er blitt i Norge og andre deler av Europa. Flere dokumentarer skildrer den tøffe hverdagen mange homofile opplever. Sosiale eksperimenter som har gått viralt de siste årene viser også hvordan menn som holder hender i en russisk storby blir trakkasert og nærmest banket opp av forbipasserende.

– Når det gjelder homofili er det konservative synet dominerende blant kristne russere, sier Mats-Ola.

Randi Merete forteller at menigheten blant annet driver et arbeid der folk får hjelp ut av homofili. Arbeidet består blant annet av en anonym internettjeneste.

– Det er folk i menigheten som tidligere var homofile, som nå er gift og har barn, etter å ha fått hjelp gjennom dette programmet, sier hun.

– Men alle er velkomne her, legger Mats-Ola til.