– Vi har alltid sett på dette som en del av Israel
I Jordandalen håper både jøder og arabere på minst mulig forandring dersom området blir annektert av Israel.
Veien inn til jordbruksfellesskapet Rois daddelfarm er gjørmete etter et kraftig regnskyll på morgenkvisten. Bestyrer Yaakov Elbaz har gitt 40 arabiske arbeidere fri denne dagen – på jobb er kun en håndfull mekanikere som flikker på traktorer og maskiner.
– Regnværsdager er perfekte for slike gjøremål, sider Elbaz, som i åtte år har tatt hånd om farmens 8.000 daddelpalmer.
Annonse
Et par dager har gått siden Trumps fredsplan ble lagt frem i Washington, en plan som gir Israel grønt lys til å annektere deler av Vestbredden, inkludert Jordandalen. Men det nye veikartet til fred har fortsatt ikke vært et samtaleemne på farmens lunsjrom.
– Her både jobber og spiser jøder og arabere sammen hver dag, men vi snakker aldri politikk. Folk her er jordnære og mest opptatt av å skaffe seg et levebrød, sier han.
– Men hva er ditt personlige syn på planen?
– Verken jeg eller arbeiderne mine kan fullt ut forstå hva planen innebærer. Men et stort flertall av politikerne i Knesset støtter den og jeg stoler på at de gjør det de mener er best, sier han.
Han er klar over at mange peker på at det kommende valget kan motivere politikere til å støtte annektering av Jordandalen.
– Jeg var tilstede da statsminister Benjamin Netanyahu sist besøkte området her. Han virket oppriktig engasjert, så jeg velger å tro at det ikke kun er personlige motiver som ligger bak engasjementet hans, sier Elbaz.
Han er usikker på hvem som vil bli valgvinner blant de israelske statsborgerne i området. Mens bosettere andre steder på Vestbredden ofte stemmer Netanyahus høyreparti Likud, eller partier enda lengre til høyre, har innbyggerne i Jordandalen nesten alltid stemt identisk med et tverrsnitt av den israelske befolkningen.
– Her er alle retninger representert, sier den jødiske bonden.
Annonse
Ørkenen ble grønn
De første bosetterne kom til Jordandalen etter at den jordanske okkupasjonen tok slutt i 1967, og på 70-tallet oppfordret arbeiderparti-regjeringer israelere til å etablere kibbutzer og andre jordbruksfellesskap i området.
Elbaz flyttet hit for 30 år siden, etter endt militærtjeneste.
– Da jeg kom hit var det nærmest folketomt og ørken over alt. Men litt etter litt er ødemarken blitt forvandlet til fruktbart land. Jødiske bønder har gravd brønner og utviklet jordbruket, og dette har ført til at også flere arabere har flyttet hit, sier han.
Vanligvis jobber noen titalls arabere på farmen, men i innhøstningsperiodene kommer arbeidere fra hele Vestbredden til Jordandalen. Elbaz er bekymret for at disse skal oppleve restriksjoner dersom det opprettes en palestinsk stat, men han håper det vil bli en løsning også på dette.
– Det er ikke vi bønder som har bedt om annektering. Vi håper bare på «status quo» – at alt forblir slik det har vært. I hjertene våre har vi imidlertid alltid følt at dette området er en del av Israel, så derfor føles det bra at dette også nedfelles på papir, sier han.
Pistol under puten
– Frykter du for sikkerheten etter offentliggjøringen av Trumps plan?
Annonse
– Vi frykter alltid for sikkerheten. I 30 år har jeg sovet med en pistol under soveputen og med kalasjnikoven like ved. Men det har aldri vært problemer med de lokale araberne. Vi har imidlertid ingen garanti for at ikke terrorister vil bli sendt hit fra de palestinske områdene, sier bestyreren.
Han forteller at han ikke bare jobber sammen med lokale arabere, men også omgås sosialt med dem.
– Regelmessig samles arabiske venner hos meg for å grille og ta en øl. Det vil si, de er muslimer og drikker ikke alkohol, så det blir som regel jeg som tar øl mens de spiser grillmaten, sier han.
– Ingen bekymring
Husni Tari (25) er en av få som er på jobb denne dagen. Han er er godt fornøyd med arbeidet på daddelfarmen, som gir høyere inntekt enn tilsvarende jobber i det palestina-arabiske samfunnet. Dessuten er det nesten ingen andre jobber å få tak i.
Han sier at nyheten om en mulig annektering av området har gjort han nervøs.
– Dersom Israel offisielt overtar området, frykter jeg at jeg må søke om arbeidstillatelse, og at dette vil koste mye penger. Jeg frykter også at det vil bli restriksjoner som vil gå ut over oss palestinere, sier han.
No'am Vaisler, leder av Jordandalens jordbrukskomité, mener på sin side at det ikke er grunn til frykt.
Annonse
– Flere tusen arabere jobber i jordbruket her, og jøder og arabere er gjensidig avhengige av hverandre. Det vil komme løsninger på alle disse spørsmålene, sier han.
– Her i Jordandalen har vi en vinn-vinn-situasjon. Jeg håper en annektering vil sikre at vi også i fremtiden kan samarbeide som i dag, legger han til.
Dagen møter Vaisler utenfor et stort forskningsanlegg ved kibbutzen Gilgal. Her har det i flere tiår blitt forsket på dyrking av grønnsaker i saltholdig jord og med minst mulig vannforbruk. Forskerne ser også på hvordan frukt og grønnsaker best mulig kan beskyttes mot insekter.
Hun forteller at de regelmessig har palestinske bønder og myndighetspersoner på besøk, og at kunnskapen dermed også spres til de «på den andre siden».
– Noen vil si at dersom palestinerne fikk overta området, ville inntekter fra landbruket kunne hjulpet den hardt pressede palestinske økonomien. Hva tenker du om det?
– Det ville vært fåfengt. Alle så hva som skjedde da den jødiske befolkningen ble evakuert fra Gaza. Bosetterne lot drivhus og åkre være igjen, slik at araberne kunne overta, men etter kort tid var alt ødelagt. Det beste for både jøder og arabere er at vi får fortsette som i dag, sier hun.
Ikke langt fra Gilgal møter Dagen Orit Artsiely, som er sekretær for Jordandalens regionale råd. Hun sier at hun er godt fornøyd med planene om annektering.
– Ikke minst er det bra at vi da får et sivilt israelsk styre og ikke lenger er under militærstyre, sier hun.
Annonse
Samtidig vedgår hun at det er mange ubesvarte spørsmål.
– Det kan være at vi i fremtiden må betale mer i skatt og at bøndene må betale landleie. Men på den andre siden håper vi å få mer i tilskudd fra myndighetene enn tidligere, sier hun.
Palestinsk by
Like nord for Dødehavet ligger småbyen Jeriko. Den ligger i det palestinsk-kontrollerte «Område A» og vil fortsatt gjøre det etter en eventuell annektering av resten av Jordandalen.
– Alle palestinere støtter president Mahmoud Abbas i hans fordømmelse av den såkalte fredsplanen. Planen gir landområder til et folk som ikke har noen rettigheter her, sier han.
Spesielt er han bekymret over at en del arabiske landsbyer som hører inn under Jeriko, vil befinne seg i det annekterte området. Ingen vet hvordan dette skal løses, sier han.
I utkanten av Jeriko møter Dagen Ismail Daiq, tidligere palestinsk landbruksminister, som også er Jerikos storbonde. Hans største bekymring er at to tredeler av daddelfarmene hans vil havne på israelsk side.
– Jeg tenker med gru på det som skjedde lenger nord på Vestbredden da israelernes gjerde ble bygget. Mange bønder opplevde at jordene deres havnet på feil side, og ofte måtte de vente i timesvis før det kom soldater som kunne åpne portene. Etter noen år kom det krav om at de måtte dokumentere at eiendommene tilhørte dem, sier han.
Annonse
Han frykter også at deler av daddelproduksjonen hans heretter kan bli merket som israelsk.
– På grunn av de mange boikottaksjonene i Europa, får vi mer penger for palestinske produkter enn for israelske sier han.
Den tidligere landbruksministeren sier at han fullt ut støtter Mahmoud Abbas kritikk av fredsplanen, men legger til at det finnes noen lyspunkter.
– Det er positivt at det for første gang er blitt tegnet et konkret kart, som kan danne grunnlag for forhandlinger. Jeg liker også at man tenker å binde Vestbredden og Gaza sammen med en tunnell, sier han.
