– Vi har vært presset mange ganger, uten at det har gått ut over forholdet

– Hvordan møttes dere?

– Tanja og jeg møttes på et evangeliseringsteam med misjonsbåten Elida. Jeg var predikanten. Hun var teamleder.

– Hva falt dere for ved den andre?

– Jeg hadde speidet lenge etter den utvalgte. Da jeg så Olav, var det et stort ja. Han bar med seg en ro og trygghet. I tillegg var han veldig kjekk.

– Jeg la raskt merke til Tanja. Hun var flott, sprudlende og ekte. Det traff meg. Da vi jobbet sammen på team, utviklet følelsene seg mer og mer.

– Hvilken egenskap verdsetter du høyest hos ektefellen din?

– Jeg er utålmodig og litt rask. Jeg opplever at vi utfyller hverandre godt. Olav er veldig snill og tålmodig med meg.

– Vi tiltrekkes vel av ulikheter. Tanja er spontan og målbevisst. Hvis hun setter seg noe fore, da har hun det fokuset til målet er nådd. Det er en god egenskap. Jeg setter også pris på at hun er full av sprudlende liv og glede.

Se video:

– Hvor ulike er dere som personer?

– Vi er ganske ulike. Jeg har lopper i blodet og mye positiv energi som må ut. Jeg kan ha tenkt på en ting lenge som jeg helst vil få gjort med en gang, men Olav trenger mer tid.

– Jeg opplever at det gir oss et godt balansepunkt, men det skjer noen ganger at jeg må holde Tanja litt igjen.

– Hvordan har dere merket ulikhetene i parforholdet?

– Vi er begge progressive typer som vil se fremdrift og få ting gjort. I starten kjente vi hverandre ikke så godt, så da kunne det være utfordrende. Men med årene har Tanja og jeg blitt gode på å spille på lag.

– Hva vil dere peke på som den viktigste årsaken til at dere fortsatt holder sammen?

– Olav var et riktig valg. Jeg har aldri stusset et minutt på det. Jeg opplever at vi er gode for hverandre og at jeg kan være meg selv. Vi faller til ro når vi er sammen. Det er en god ting.

– Vi elsker hverandre. Det er det viktigste. I tillegg har vi et veldig godt vennskap, sier Olav.

– Hva har vært den største påkjenningen for parforholdet så langt?

– Å få fire barn kombinert med jobb og menighetsliv er krevende. Man blir strekt som foreldre, men vi har greid å samarbeide hele veien.

– På speilet hjemme hos oss har vi et sitat som har betydd mye for oss: «Families that pray together, stays together». Vi har alltid bedt sammen og hver for oss, også når vanskelige ting oppstår. Det er en enorm styrke, sier Tanja.

– Det er vanskelig å peke på en ting som har vært spesielt utfordrende. Vi har vært presset mange ganger, uten at det har gått ut over forholdet. Tanja og jeg hadde et personlig gudsforhold før vi møttes og har holdt det tett og varmt hele tiden. Jeg tror det har hjulpet oss i mange situasjoner som kunne blitt en påkjenning.

– Hvordan løser dere konflikter?

– Ved å snakke sammen. Jeg har min versjon, og Olav har sin. Vi er ulike, men diskuterer ting som oppstår. Så får det jobbe i oss begge til vi finner ut av det sammen.

– Hva krangler dere om?

– Vi diskuterer en del ting som må løses. Det pleier ikke å være sånn at ting får bygge seg opp, sier Olav.

– Jeg kan bli frustrert over at han ikke kjøper mine idéer så fort. Jeg har kanskje tenkt på dem lenge før jeg presenterer dem for Olav. Da kan jeg bli utålmodig. Han kan dessuten bli litt for snill.

– Hvordan krangler dere?

– Vi snakker ikke stygt til hverandre, men diskuterer sak. Vi har nok blitt mer bevisste på hva vi sier til hverandre, men vi har tydelige meningsutvekslinger, sier Tanja.

– Ja, vi rakker ikke ned på hverandre. Det hender likevel at vi sårer hverandre. Da må vi sette oss ned og snakke sammen for å gjøre opp, sier Olav.

– Har dere gått i parterapi eller deltatt på undervisning om samliv?

– Vi har ikke hatt tid og har derfor ikke prioritert det. Vi har hatt det godt sammen, sier Tanja.

– Vi har fått generell undervisning, men burde nok ha gått på kurs. Det hadde vært nyttig for oss. Selv har jeg lest noen bøker om temaet, sier Olav.

– Kommunikasjon, økonomi, sex, personlige ulikheter og livssyn og verdier regnes som noen av de vanligste utfordringene i et forhold. Hva har vært mest utfordrende for dere?

– Før jeg fikk et livsforvandlende møte med Gud i 2015, kunne jeg bruke mye tid på shopping fordi jeg gikk med en sterk uro inni meg. Men alt ser annerledes ut nå. Mye av det jeg brukte tid på før har jeg ikke lyst til lenger, sier Tanja.

– Det var ingen stor sak at Tanja shoppet, men det var en utfordring vi måtte jobbe med.

– Olav har alltid hatt tro på meg. Jeg hadde mye frykt i livet og kunne for eksempel ikke lese og snakke høyt i en litt større gruppe. Olav var sikker på at det ville skje en forandring i meg og at jeg da ville bruke all energi i Guds rike. Det hadde han rett i.

Han skal ha mye av æren for at jeg greide å utdanne meg som sykepleier.

– Ifølge Gary Chapman har vi fem kjærlighetsspråk: Har dere vært bevisst hvilke kjærlighetsspråk dere har?

– Vi har aldri gjort noe dypdykk i det som går på kjærlighetsspråkene, men jeg har lest boka, sier Olav.

– Jeg blir berørt når Olav gjør tjenester og når han spiller gitar.

– Gitar er vel det sjette kjærlighetsspråket, sier Olav og ler.

– Jeg tror vi praktiserer kjærlighetsspråkene uten å være klar over det. Olav er glad i kvalitetstid og nærhet. Jeg liker å overraske ham ved å invitere ham ut eller reise på hyttetur alene.

– Hvilken plass har troen i forholdet?

– Den er en voldsom styrke for oss begge. Vi praktiserer tro både på hjemmebane og menigheten der Olav er pastor. Vi har opplevd mange bønnesvar. Når noe viktig står på, kan jeg si til Olav at «nå må du be». Når han tar tak og ber over ting, skjer det plutselig ting.

– «Søk først Guds rike,» står det i Bibelen. Det har vært toneangivende i forholdet vårt, forteller Olav.

– Ja, vi er veldig kallsbevisste. Det hjelper oss å gå i samme retning, fordi vi vet at vi har et oppdrag vi skal utføre, sier Tanja.

– Har dere barn?

– Vi fikk tre på tre år. Sju år senere fikk vi en attpåklatt.

– Kan dere peke på to gleder og to utfordringer ved å være foreldre?

– Å gå fra å være et par til å bli en familie med barn har vært en stor glede. Vi har ikke blitt besteforeldre ennå, men vi kjenner glede ved å gjøre ting sammen og å heie på hverandre, sier Olav.

– Vi har hatt mange gode år med barna og har reist på flotte ferier sammen. Jeg var mye alene da Olav var misjonsleder. Det var kjekt, selv om det var utfordrende. Vi kjenner oss velsignet.

– Hva har vært utfordrende?

– Siden vi er kallsbevisst og opptatt av menigheten, har det vært utfordrende å oppleve at barna har valgt å gå sine egne veier i perioder av livet, sier Tanja.

– De vokser til og tar valg som man tenker ikke er det beste for dem. Spesielt tenårene har vært krevende. Men det er vår oppgave som foreldre å støtte dem. Vi kan bare be og vente til de finner ut av livet selv.

– Spesielt etter 2015 har vi merket en veldig forvandling i familien. Vi har opplevd et gjennombrudd for barna våre etter perioder med bønn og faste. Når to eller tre blir enige om å be, da kan under skje, sier Tanja.

– Åpent eller lukket vindu om ­natta?

– Åpent.

– Hvem betaler regninger?

– Det er Olav.

– Hvem vasker klær?

– Det er stort sett Tanja.

– Hvem lager festmiddagen?

– Det er vel stort sett jeg, med ­unntak av julaften. Da er det Olav som lager mat.

– Når har dere det best sammen - hverdager eller ferie?

– Hverdagen er vel best, men det er deilig med ferie. Vi lever spennende liv hele tiden, sier Tanja.

– Hvor mange felles måltider ­spiser dere i løpet av en uke?

– Tre til fem. Jeg jobber skift, sier Tanja.

– Hvem skifter dekk på bilen?

– Det er Olav.