– Vi må få Bibelen tilbake i kirkerommet

Justvik er pensjonert solist ved Den norske opera og ble ordinert til prest i fjor. Nå er han er sokneprest i Tveit kirke Kristiansand.

I helga var han en av kursholderne på bibelfortellerfestivalen «Sett.Hørt. Fortalt.» i Kristiansand, med nettopp tekstlesing som tema.

Bibelteksten viktigst

– Vi må få skriften tilbake til kirkerommet, sier Jens Olai Justvik om bibeltekstens plass i gudstjenesten.

– Ofte oppleves det som at det presten sier i etterkant av tekstlesinga er viktigst. Men det er i Bibelen vi henter grunnlaget for å være kirke.

Justvik er forsiktig med å kritisere de som stiller seg fram og leser bibeltekstene under gudstjenester og andre samlinger i kirka.

– Man trenger ikke være perfeksjonist, eller ha jobba ved Nasjonalteateret for å kunne lese en bibeltekst på en god måte. Men alle kan vi lære noe mer og gjøre tekstlesinga enda bedre, sier han og understreker viktigheten av å selv forstå teksten for at den skal være forståelig for tilhørerne.

Verktøy

Selv bruker soknepresten god tid på å forberede tekstlesinga. Det finnes mange verktøy for å selv forstå en bibeltekst og videre gjøre den forståelig for andre. Justvik poengterer at han ikke har fasiten på hvordan en bibeltekst skal læres og leses.

– Hvordan forbereder du selv tekstlesinga?

– Jeg leser først gjennom bibelteksten noen ganger. Så prøver jeg å få en oversikt over situasjonen teksten hører til i, ved å se på hva som er foran og etter den aktuelle bibelteksten, sier Justvik.

– For å forstå teksten ser jeg blant annet også på persongalleriet. Hvem sier hva, og hvem er de? Hvem er egentlig fariseerne? Hvilken status har den blinde tiggeren?

Kunnskap om tid og sted er også viktig for å sette seg inn i situasjonen, mener Justvik og trekker fram fortellingen om Jesus og kvinna ved brønnen som eksempel.

– At kvinna henta vann midt på dagen da sola steikte som verst, sier mye om situasjonen hun var i. Hun var utenfor det gode selskap, derfor henta hun vann på et tidspunkt da hun ikke regnet med å møte noen.

Kunnskap om kontekst er viktig for at teksten skal bli levende for både den som leser og de som hører på, mener Jens Olai Justvik.

– Etter hvert begynner teksten å leve i meg, som en film med kjente steder som Kapernaum, Jerusalem eller Genesaret som bakteppe.

Fallgruvene

Jens Olai Justvik er redd for å bruke ordet «dårlig» om tekstlesing, men er likevel klar på at det er mange fallgruver selv om tekstleseren er aldri så velmenende.

– Noen blir stressa av å skulle stå framme i kirka og lese. Da blir lesinga fort veldig anspent. Det er viktig å finne roen, puste dypt og lese seint og tydelig. Ikke overse tegnsetting og avsnitt, da blir det fort til at man sluker ord og leser for fort.

Både kjente og mer ukjente bibeltekster byr på utfordringer når de skal leses høyt, mener Justvik.

– Et passelig tempo er ulikt for en tekstleser som har lest teksten noen ganger og kjenner den, og for tilhøreren som ikke har forberedt seg på samme måte. Når teksten derimot er veldig kjent for tilhørerne, kan det være bra å bryte det tradisjonelle mønsteret og spørre seg selv om hva teksten egentlig sier.

Levende ord

Soknepresten viser til eventyrene, og hvordan disse blir levende fortalt til tilhørerne.

– Når skriften skal leses blir man lett veldig «åndelig» i språket. Men som i eventyra, når bibelteksten blir godt fortalt, blir tilhørerne begeistra.

– Er ikke Guds ord levende i seg selv?

– Jo, Guds ord er levende, og vi skal ikke overdrive og prøve å gjøre det mer levende enn det egentlig er. Vi skal heller ikke lese det grått og kjedelig med begrunnelse i at ordet lever av seg selv. Gud har skapt oss med evner og anlegg, og vi må tørre å bruke oss selv.

Video-demonstrasjon

Nedenfor demonstrerer Justvik to ulike måter å lese en bibeltekst på, se del 1 og del 2 for å høre forskjell.

Del 1:

Del 2: