Vil gjøre korrupsjonsanklager til hovedtema i valgkampen

Mandag ettermiddag varslet Netanyahu at han samme kveld på direkte fjernsyn ville komme med et «dramatisk budskap». I nettavisene ble det spekulert på hva dette budskapet kunne være, og mange knyttet det til en meningsmåling i The Jerusalem Post, som viste at et flertall av befolkningen ønsker at Netanyahu går av dersom han blir tiltalt for korrupsjon.

Israelere flokket seg rundt fjernsynsapparater, dataskjermer og mobiltelefoner og fikk være vitne til en spesiell seanse, der en alvorlig statsminister beskyldte rettsapparatet for urettferdig behandling og krevde å få møte vitnene i de tre korrupsjonssakene han er siktet i ansikt til ansikt – i et direktesendt fjernsynsprogram.

Ny linje

Gil Hoffman, politisk kommentator i The Jerusalem Post, har dekket israelsk politikk i en årrekke og har fulgt Netanyahus politiske karriere tett. Han er overrasket over at Likud-lederen i valgkampen ser ut til å forlate en velprøvd linje.

– Netanyahu har alltid foretrukket å drive valgkamp på sikkerhetsspørsmål og diplomati. Når han kan fremstille seg som selve garantisten for rikets sikkerhet, er han i sitt ess, og ingen andre har sjanse til å utfordre han. I forbindelse med årets valgkamp har imidlertid mediene ønsket å fokusere på korrupsjonssakene, og Netanyahu har så langt spilt på lag med dem, sier Hoffman til Dagen.

Han tror ikke statsministeren driver med gambling, men tar for gitt at det finnes undersøkelser som viser at grunnfjellet i partiet og store velgergrupper ikke tar anklagene mot Netanyahu seriøst eller bryr seg om disse.

– Netanyahu kan tillate seg å tape flertallet av velgernes tillit så lenge han beholder støtten fra sympatisørene og oppslutningen om Likud ikke daler. Det kan til og med være at anklagene kan føre til økt oppslutning i en del velgermiljøer, tror han.

Trenger motstander

Hoffman mener Netanyahu er avhengig av en sterk motstander for å kunne drive en god valgkamp.

– I 1996 var det Shimon Peres, i 1999 Ehud Barak og i 2009 Ariel Sharons Kadima-parti. De siste valgene har han imidlertid selv måttet peke ut hovedmotstandere, sier Hoffman.

I 2013 falt valget på Barack Obama. Hver gang Netanyahu utfordret den amerikanske presidenten, økte oppslutningen og populariteten på hjemmebane.

I 2015 var det ingen klare utfordrere til Netanyahu før han pekte på den nyopprettede sammenslutningen Sionistunionen, ledet av Isaac Herzog (Arbeiderpartiet) og Tzipi Livni (Hatnuah).

– Slagordet til Netanyahu i valgkampen var «det er enten de eller jeg». Netanyahus kampanje var med på å bygge opp Sionistunionen til en reell utfordrer til hans eget regjeringsprosjekt, men parallelt med Sionistunionens vekst, vokste også Likud, påpeker Hoffmann.

Trusselen fra venstre førte til at høyrevelgere kom seg opp av godstolen og gikk til valglokalene, mens mange av de mindre høyrepartienes tilhengere tenkte at det var sikrest å stemme på det større partiet Likud.

Mandelblit

– I forkant av årets valg har Netanyahu færre seriøse motstandere enn noensinne, sier Hoffman, og trekker frem en stor plakat med bilder av alle de 120 Knesset-representanene.

– Her ser du Netanyahu og de 119 dvergene. Ingen av de øvrige Knesset-medlemmene når Netanyahu til knærne en gang, ler han.

Men motstandere trenger ikke utelukkende komme fra den politiske sfæren.

– Det er helt tydelig at riksadvokat Avichai Mandelblit er blitt hovedmotstander denne valgkampen. Derfor er også fronting av sikkerhetspolitikk byttet ut med angrep på rettsvesenet, sier kommentatoren fra The Jerusalem Post.

Mandelblit var tidligere sekretær i Benjamin Netanyahus regjering, men som riksadvokat har han statsministerens skjebne i sin hånd. Politiet har allerede anbefalt tiltale i tre korrupsjonssaker – kalt sak 1.000, 2.000 og 4.000 – men det er Mandelblit som skal ta den endelige beslutningen.

Krever utsettelse

Da kunngjøringen om nyvalget 9. april kom på julaften, var begrunnelsen indre uenighet i regjeringen angående militærtjeneste for ultraortodokse. Blant israelske kommentatorer er det imidlertid stor enighet om at dette ikke alene førte til oppløsning av Knesset.

– Kunngjøringen av nyvalget var et forsøk på å komme Mandelblit i forkjøpet, hevder Hoffman.

Mandelblit har på sin side antydet at hans innstilling vil komme allerede om noen uker, kanskje til og med før 21. februar, datoen da alle valglistene skal være klare. En eventuell anbefaling av tiltale, vil bli fulgt av en høringsprosess, som vil avsluttes med en endelig tiltale, sannsynligvis i løpet av året.

Netanyahu har til israelske medier sagt at det er uansvarlig og galt av Mandelblit å starte prosessen når en ikke rekker å fullføre den før valget. Han krever derfor at riksadvokaten utsetter prosessen til etter 9. april.

Mandelblit ser imidlertid ut for å ha folket på sin side. Ifølge en spørreundersøkelse utført av byrået iPanel mener 64 prosent av israelerne at Mandelblit bør komme med sin innstilling før valget. Bare 22 prosent støtter Netanyahus krav om utsettelse.

Kaotisk partiflora

Kunngjøringen av nyvalget utløste sjokkartede bevegelser i det israelske partilandskapet. Fem nye partier er startet de siste ukene, mens flere etablerte partier og valgallianser er blitt splittet eller står i fare for å bli det.

Det religiøse Shas-partiet delte seg allerede i fjor i to fraksjoner som begge vaker rundt sperregrensen på 3,25 prosent, mens Det forente torah-partiet kan komme til å si farvel til enheten og dele seg i to eller tre.

På direktesendt fjernsyn slo arbeiderpartileder Avi Gabbay opp med Hatnuahs intetanende leder Tzipi Livni, og Sionistunionen er nå en saga blott. På ytterste høyre brøt Jødisk Hjems mest profilerte politikere, Naftali Bennett og Ayelet Shaked, ut for å danne Nye Høyre, mens forhenværende militære ledere står bak to nye sentrumspartier.

Tidligere stabssjef Benny Ganz har startet partiet «Motstandsdyktighet», som på en måling allerede er blitt Israels nest største parti, uten at noen vet om partiet ønsker å samarbeide til høyre eller venstre.

En annen tidligere stabssjef, og forvarsminister, Moshe Yaalon, har startet partiet Telem. Yaalon ligger klart til høyre politisk, men det er like klart at han ikke kommer til å samarbeide med Netanyahu, som ga han fyken som forsvarsminister.

– Enten får vi et valg der det blir alle mot alle, eller så finner partiene sammen i allianser og felles valglister i siste liten. Det er mulig at det blir klare alternativer for eller mot Netanyahu, men det er umulig å spå om dette nå. Svaret får vi først 21. februar, sier Hoffman.

«Mellomvalg»

Dersom Netanyahu skulle vinne valget 9. april og danne ny regjering, tror han ikke denne blir sittende lenge.

– Jeg har i The Jerusalem Post kalt valget for et mellomvalg. Det er stor sannsynlighet for at Mandelblit vil reise tiltale mot Netanyahu i løpet av året, og da er det ikke lenger mulig for Netanyahu å bli sittende som regjeringssjef. Da blir det nytt valg neste år, sier Hoffmann.