Vinden har snudd i vindkraftsaken
Stortingspartienes nye programutkast viser at samtlige parti har blitt mer kritiske til vindkraft på land.
De siste årene har det rast et opprør mot vindkraft på land. Aksjonsgrupper har fått stor oppmerksomhet og presset mot politikerne har vært enormt.
Når partiene i høst la fram sine forslag til nye program var det derfor ikke overraskende at vinden hadde snudd.
Annonse
Måtte ta stilling
De største partiene på Stortinget har hittil ikke hatt en definert politikk om vindkraft på land. Hverken Høyre, Arbeiderpartiet eller Senterpartiet nevner vindkraft på land i sine nåværende program.
Det gjør de derimot nå. Høyre vil «involvere vertskommunene» i større grad, mens Sp vil gi lokalsamfunnene vetorett mot vindkraft på land. Alle tre partiene vil gi vertskommunen en større del av profitten og Ap ønsker en stopp i nye konsesjoner fram til Stortinget har behandlet saken.
Har snudd
Også partier som tidligere har vært positive har nå snudd. Senest denne uken presenterte KrF et partiprogram som inneholdt en helt ny linje i vindkraft-politikken deres.
De ønsker i dag å sikre «gode rammevilkår for utbygging av vindkraft i Norge», men foreslår i det nye programmet å «stramme inn behandlingen av vindkraftkonsesjoner, og styrke den lokale og regionale forankringen». De skriver også at prosjektene skal være ønsket av vertskommunen.
Venstre omtaler i dag vindkraft på land som «en stor uutnyttet fornybar ressurs» som Norge bør satse på i fremtiden. I det nye forslaget skal kommunenes syn vektlegges og alle nye prosjekt må ha en plan for tilbakeføring av naturen.
Frp vil i dag legge til rette for mindre vindkraftsprosjekter, men sier i sitt nye program at de heller vil satse på vannkraft fremfor vindkraft. De vil også ha folkeavstemming i vertskommunene før en konsesjonsbehandling.
Annonse
Surnet stemning
Flere partier har også vært skeptiske i lang tid. Både SV og MDG vil i sine nåværende program stille strenge krav ved utbygging av vindkraft på land, og framhever at det er en stor påkjenning for naturen.
De har begge gått fra skeptiske til negative i de nye programmene. MDG vil si nei til vindkraftsprosjekt i urørt natur, mens SV vil «si nei til videre utbygging av vindkraft på land og som bunnfaste anlegg nær kysten».
Rødt er partiet som går lengst og vil «si nei til alle nye vindkraftparker på land», samt kreve avlevering av billig konsesjonskraft til vertskommuner for eksisterende vindkraftsanlegg.
Medvind for Motvind
I 2019 slo en rekke lokale protestgrupper seg sammen og dannet organisasjonen Motvind Norge. De har fått vind i seilet og har på under et år fått nærmere 19.000 medlemmer.
De mener partiene burde gått enda lenger i motstanden mot vindkraft på land.
– Vi er fornøyde med å ha blitt lyttet til, selv om vi hadde ønsket oss enda mer. Jeg tror vi har vært med på å gi politikerne en større bevissthet rundt hvor store inngrepene i norsk natur faktisk har vært. Når slike folkeopprør oppstår, er det av en grunn, sier daglig leder i Motvind, Anne Baardsvik, til Dagen.
Annonse
Hun mener det ikke er nok å gi kommunene makta over naturen, men at den burde hatt et eget rettsvern.
– Kommuner trenger også penger, slik at dette er ingen sikkerhet mot store inngrep. Utbyggere er fortsatt på jakt etter grunneiere som er villige til å selge og vil gi kommunene et tilbud de ikke kan si nei til, mener Baardsvik.
– Kan bli vinner–sak
Valgforsker Johannes Bergh mener vindkraft har potensial til å bli en av valgkampens hovedsaker.
– Den er knyttet opp mot mange av de største sakene i dag. Både klima og miljø-saken, som opptar veldig mange, men også «by mot land», som er en viktig konfliktdimensjon for tiden, forklarer Bergh
Analytikeren er overrasket over at samtlige partier går i en strengere retning, men mener det sier mye om motstanden blant folket.
– Er dette populisme eller å lytte til velgerne?
– Det kan være begge deler. Det er helt naturlig at partiene fanger opp og tar hensyn til den reelle motstanden som er mot vindmøllene. Jeg tror at det partiet som har den sterkeste utestemmen i denne saken vil vinne mange velgere på det, spår Bergh.
