50 år med disippeltrening: Setter nye rekorder til høsten
De første Ungdom i Oppdrag-studentene er ikke ungdom lenger, men organisasjonen trekker til seg rekordmange unge misjonsentusiaster. Til høsten setter de nye rekorder.
Det er 50 år siden Ungdom i Oppdrag (UIO) holdt sitt første evangeliseringskurs – eller DTS som det kalles nå – på Eintrøa i Trøndelag, en base organisasjonen ikke eier lenger. Markeringen av jubileet fant derfor sted på UIOs hovedbase på Grimerud gård i Stange.
Det ble et gledelig gjensyn for deltakerne på det første kurset, midt i et mylder av unge.
Nye rekorder
Grimerud er blitt et av Norges største sentre for misjon, og UIO opplever stor vekst. Ved 50-årsmarkeringen så man derfor ikke bare bakover, men jublet også over dagens framgang.
Til høstens disippeltreningsskole er det alt 50 søkere. Om alle møter opp, blir dette tidenes største DTS-kull på Grimerud. Dag og Lone Jax er senterledere på Grimerud og sier til Kristelig Pressekontor at de i år forventer 300 DTS-studenter totalt i Norge. Det vil ifølge UIOs statistikk danke ut alle tidligere rekorder, og samlet sett blir UIOs disippeltreningsskoler – fordelt på seks sentre – med det Norges klart største bibelskole.
For å takle veksten vil UIO gjerne trekke veksler på erfaringene tidligere UIO-generasjoner har gjort seg. Og her kommer jubilantene fra Eintrøa inn i bildet.
Under markeringen for noen dager siden var godt over halvparten av dem som deltok på kurset ved Trondheimsfjorden i 1974, til stede. Det er senterlederne fornøyd med.
– Dagens DTS-ere ønsker kontakt med åndelige foreldre og besteforeldre, sier Dag Jax.
Har preget livet
En av veteranene fra Jesus-vekkelsens tid er Øyvind Fjellestad. Han deltok på UIOs andre evangeliseringskurs og sier opplevelsen av å bli kjent med Gud, har preget livet hans.
– Vi hadde bønnegruppe flere dager i uka, og vi brukte tid før vi begynte å be til å lytte til Gud og høre hva som lå på hans hjerte. Vi gjorde dette jevnlig, og for meg ble kjernen i kristenlivet å lytte til Gud, vandre med Gud og bevege meg med Gud, sier 70-åringen.
Etter UIO-tiden, som varte fra 1974–81, ble Fjellestad pastor i Den Evangelisk Lutherske Frikirke i Hamar. Mens han var der, så han at UIO la stadig større vekt på å støtte lokale menigheter, og han mener organisasjonens ledertrening har hatt dyp og bred innflytelse på kulturen i norsk kristenliv det siste halve hundreåret.
– Litt ditt
For mange tidligere UIOere har bevegelsen, opplevelsene og overgivelsen satt dype spor, og Dag Jax er glad for å ha veteranene med i det varme fellesskapet. Blant dem er det tidligere UIO-lederparet i Norge, Margareta og Alv Magnus. De bor fremdeles på Grimerud og bidrar til denne prosessen. Alv Magnus sitter også i UIOs styre.
– Har du tatt en DTS, har du på en måte fått et stempel på hjertet. Folk har ofte møtt Gud på en helt spesiell måte på disippeltreningsskolen. Da har de gjerne en dragning tilbake til UIO, og vi ønsker faktisk at de skal ha den Coop-følelsen; at det er «litt ditt», sier Jax.
Senterlederen sier UIO de siste årene har blankpusset egne kjerneverdier. Dette ble enda viktigere da stifteren av UIO internasjonalt, Loren Cunningham, døde i oktober i fjor.
– Når vi skal bygge og forsterke kulturen vår, vil vi gjøre det sammen og invitere folk inn i prosessen. Blir du inkludert, blir du regnet med, hørt og sett. Da opplever du at du har verdi og at din røst teller. Det er viktig for oss å skape et slikt eierskap, sier Jax videre.
Et tegn på at senteret er i vekst, er at de har byggeplaner. I fjor søkte de om å få utvide med en totalkostnad på 80 til 100 millioner kroner. Det ambisiøse prosjektet fikk i vinter avslag fra Stange kommune av jordvernhensyn, men Jax er klar på at saken ikke er over med det. Kapasiteten er sprengt, en utvidelse nødvendig, og de vil gå videre med saken.
Tårevåte
Samlingen skaper minner og setter følelser i sving. Etter en av samlingene baner mange tårevåte pensjonister og middelaldrende seg vei fram til spisesalen i hovedhuset.
Maten signaliserer et langt mer internasjonalt uttrykk enn på 70-tallet da UIO var kjent for regelen om kun å spise ett pålegg på skiva om gangen. Nå går det i autentiske mexicanske tacos med langtidsgrillet pulled pork, mangosalsa, guacamole og fersk pico de gallo. Det er en viss kontrast til gamle dager, men flere rundt middagsbordet føler at bevegelsen de henga seg til i ungdomstida, har fortsatt i samme ånd som før.
Samtidig har misjonsstrategien et retropreg:
– Det er de samme tingene som løftes fram nå, som var kjerneverdiene den gangen, mener UiO-veteran Øyvind Fjellestad.
Rundt bordene og fra talerstolen gjentas det samme flere ganger og av ulike folk.
– Bølgen vi nå ser på Grimerud, føles som å høre fra 70-tallet. Det er lenge siden vi har vært så mye på reise rundt i Norge som de siste åra, sier Lone Jax.
Fra starten var det en kjerneverdi for UIO å ha evangeliseringsteam som reiste rundt i Norge. Nå har The Send-arrangementene tatt over noe av funksjonen som motivasjonsarena. Dag Jax forteller varmt om ungdom som etter The Send har tatt steget inn i lederroller i kristne skolelag, blitt aktive i lokalmenigheter, eller meldt seg på en UIO-skole.
I 2022 satte The Send rekorder for kristne ungdomsarrangement i Norge, både i antall deltakere og utsendte på misjonsturer. Samtidig kom det kritikk for et radikalt budskap om overgivelse til Gud og å gå «all in».
Tar sjansen
UIO-leder Andreas Nordli snakket på Grimerud om en trakt der unges oppmerksomhet blir fanget opp gjennom «events» rundt om i Norge. Deretter er målet for UIO å utruste til videre kristen tjeneste, enten som bevisste kristne i norsk arbeids- og menighetsliv eller i misjon til unådde folkeslag.
– I gamle dager kjørte de rundt i biler som helst skulle vært spiker for lenge siden, men UIO tok likevel sjansen på å sende ut team. I UIO tar vi nå sjansen på å prøve nye ting som vi egentlig ikke har kompetanse til. Vi tar også sjansen på å sende unge mennesker til verdens ende som misjonærer, sa Dag Jax fra talerstolen.