500 voksne kristne ble spurt om hvem og hva som har betydd mest for troen deres

Hvem og hva har betydd noe for troen deres? Det har Andreas Bjørntvedt spurt over 500 30–40 åringer i Norge om. Han er PhD-kandidat på VID vitenskapelige høgskole, ved siden av å være pastor i Fredheim Arena.

I helgen holdt Bjørntvedt seminar under konferansen «Gi Jesus Videre» i Kristiansand, med bakgrunn i undersøkelsen han har gjort. Konferansen som arrangeres av Frikirkelig Barne- og Ungomsunion (FBU) samler rundt 1000 deltakere fra hele landet denne helgen.

Tema for konferansen er «Gi Jesus Videre», med undertema «Plass til en til».

Ungdomslederen er viktigst

Bakteppet er at mange barn som vokser opp i kristne menigheter, velger bort kristenlivet når de blir voksne. Det har kristenlederne i de frikirkelige barne- og ungdomsorganisasjonene sett seg lei på.

I helgen ønsket de å adressere problemene og finne løsninger som gjør at unge beholder troen hele livet. Det kunne Bjørntvedts undersøkelse bidra med.

Etter mor og far, viser undersøkelsen at troverdige og relasjonsbyggende ungdomsledere er den viktigste faktoren for at unge beholder troen når de har blitt voksne.

Særlig i tilfeller der foreldrene opplever skilsmisse, viser Bjørnstedts undersøkelse at ungdomslederen spiller den viktigste rollen i om de unge fortsatt tror 15–20 år senere i livet.

Må anerkjennes

– Jeg håper resultatet av denne undersøkelsen kan være en solid oppmuntring til ungdomsledere om å forstå hvor viktige de er. Den bør også gi signaler til menighetene om å satse flere ressurser på å utruste og støtte ungdomsledere, sier Bjørntvedt til Dagen.

Han mener kirken kanskje burde ha et ekstra fokus på å utruste de som står tettest på den oppvoksende generasjonen, enten om det er i hjemmet eller i kirken.

Gruppen av informanter som helhet oppgir at ungdomslederen også er viktigere enn pastoren. Dette mener Bjørntvedt er verdt å merke seg for menighetene rundt omkring i landet.

Bjørntvedt håper at menigheten anerkjenner det og vil gi dem mer rom.

– De har en viktig rolle inn i unge mennesker liv, som har effekt mange år etterpå, påpeker han.

Bjørntvedt mener også at økonomien må speile forståelsen av hvor viktig ungdomsarbeidet er. Det er i disse årene vi formes.

– Får barne- og ungdomsarbeidet bare smulene? Plasseres tyngden i økonomien mest mot den voksne generasjonen? spør han.

Må avspeiles i prioriteringene

Funnene Bjørnstvedt har gjort viser at det er ungdomsledere som er tett på de unge, som viser at de bryr seg og som ser enkeltpersoner, som oppgis som den viktigste faktoren for at man har beholdt troen senere i livet.

– Jeg spurte 30–40 åringer. Det gir et tydelig signal når de 15–20 år senere i livet fortsatt peker mot ungdomslederen som den som gjorde sterkest inntrykk som forbilde og veiviser til Jesus.

Han slår fast at jo tettere man som ungdomsleder kommer inn på dem man skal lede, jo større påvirkning har man.

– Denne kunnskapen bør avspeiles i måten vi prioriterer og driver ungdomsarbeidet på, mener Bjørntvedt.

Demonstrere forvandlede liv

Pastoren påpeker at ungdomsarbeidet gjerne må være kult og ha mange spennende aktiviteter, men at man forstår at relasjonsbygging alltid er det viktigste.

– Det er ingen motsetning, men skal man trekke mange unge til seg må ungdomsarbeidet være mer enn bare en fasade av aktiviteter.

Varme og omsorg

– Hva kjennetegner karakteren til dem som har hatt mest påvirkning på vår tro? spurte Bjørntvedt.

Undersøkelsen viste klare indikasjoner på at på topp var kjennetegn som varme, omsorg og kjærlighet det viktigste.

– Hvor mye lederen sto på scenen eller hadde en viktig posisjon, var ikke viktig. Det var trekkene ved lederens karakter som var avgjørende. At du så dem, brydde deg om dem og var genuint interessert i livene deres.

Bjørntvedt er tydelig på at lærdommen er at det fremste en leder kan gjøre for hjelpe mennesker til en varig tro, er selv å la seg forandre i møte med Kristus.

– Skuespill vil bli gjennomskuet. Her fungerer ikke billige triks for å få større gjennomslag. Det som setter spor er å la seg selv forvandle av Jesus og leve troverdige, ekte liv.

En av informantene i Bjørntvedts undersøkelse uttrykte seg slik: «De som levde det ekte livet jeg kunne relatere meg til, sto ikke på en scene, talte ikke i tunger, men de levde livet med Jesus».

Et ekte liv i praksis og handling, satte dypere spor enn det som ble sagt.

Familien er viktig

Undersøkelsen byr også på svært overbevisende tall om hvor viktig familien er for at barn og unge skal beholde troen. Av familiemedlemmene er det mor som betyr mest, men også fedre og besteforeldre.

– Familien er veldig vesentlig. Det tror jeg vi tenker for lite over. Jeg tror vi bommer hvis vi tenker at det er kirken som alene skal ta seg av barnas åndelige liv. Hvis ikke barna ser at troen betyr noe i foreldrenes hverdagsliv, mister den troverdighet, påpeker Bjørntvedt.

Han understreker at det ikke handler om å pakke inn troen i mange åndelige praksiser og aktiviteter hjemme, men kanskje mer trekkene som følger et liv med Kristus.

– Det var ikke hva de gjorde, men heller den karakteren og personligheten de var, som gjorde inntrykk på barna. De så noe hos foreldrene som bygget tillit og troverdighet.

Ikke abdisér!

Bjørntvedt hadde i sitt seminar en klar utfordring også til besteforeldregenerasjonen. Sammenlignet med utenlandske undersøkelser viser resultatene at norske besteforeldre spiller en langt mindre rolle i barns valg av tro, enn i mange andre land.

– Det er store kulturelle forskjeller, og land hvor besteforeldre er tettere på barnebarna, men jeg vil på det sterkeste utfordre besteforeldrene: Ikke abdisér som åndelige forbilder og rollemodeller for barnebarna deres, sa Bjørntvedt.

Undersøkelsen viser at leir, venner og bibelskoler har spilt en viktig rolle i mange av informantenes tanker om tro.

– Bibelskoler hadde ekstrem påvirkning på informantene i undersøkelsen, sammenlignet med blant annet folkehøyskolene, som befinner seg mye lenger ned på lista, sier Bjørntvedt.

Forstår betydningen senere

Selv ble pastoren overrasket over at leir var en så viktig del av informantenes tanker om tro.

Når en er ung tenker man kanskje ikke at leirene betydde så mye, men når man ser tilbake 20–25 år, ser det ut til at man har forstått mer av hva som var viktig for troen mens man var ung, at dette var grunnleggende og betydde en forskjell i mitt liv, sier Bjørnstad Bjørntvedt.

– Kan det være at vi først i voksen alder er i stand til anerkjenne påvirkningen venner har på oss, undrer han.

I seminaret forteller han eksempler om informanter hvor leir i ungdomstiden forvandlet veien de gikk i livet. Dermed ble leiropplevelsen livsforvandlende.

Ungdomslederen har ifølge ham satt spor som informantene gjenkjenner som svært dype, 12–20 år etter at mange av dem var i kontakt med vedkommende. Det er verdt å merke seg.