Å bli pastor var ikke et opplagt valg for noen av dem

David Fjeldskår (27), Hanne Marie Moi (30) og Ingunn Magnus (46) er nesten ferdige med dag én på den første av sju moduler av Frikirkens pastorkurs.

Når de har fått i seg middagen og blitt intervjuet av Dagen, skal de tilbake til «klasserommmet».

Først klokka 21.00 kan de gå hver til sitt og hvile ut før nye 12 timer neste dag.

– Denne uken skal vi lære mer om åndelig lederskap og luthersk embetssyn. I tillegg skal vi ha øvelse i dåp, vigsel og gravferd, opplyser Moi, som er en av 11 deltakere på kurset.

Hun ble nylig ordinert til pastor i Greåker Frikirke i Sarpsborg.

Stor spredning

Ivar Johnsen, som leder kurset, forteller om en stor spredning i bakgrunnen til de nye pastorene i Frikirken.

– Noen har knapt en bibelskole, mens andre har master og mer i teologi. Noen har også vært prester i mange år. Å lage et kurs for alle, er en utfordring, men jeg tror vi løser det ved å fokusere mye på den praktiske arbeidshverdagen, sier han til Dagen.

I forkant av samlingen har Magnus forberedt en vigselstale, mens Moi har forberedt innledningen til en vielse.

Fjeldskår har fått i oppgave å tale i en gravferd.

– Det er en skikkelig mulighet til å være evangelisk og snakke om himmelen. Det gleder jeg meg til, sier han.

Drømte om å bli fotballspiller

I tenårene drømte han om å bli fotballspiller, men i en alder av 19 år fikk han et møte med Jesus.

Det vekket i ham en lyst til å gå på bibelskole.

–I løpet av det året fant jeg ut at jeg ville fordype meg enda mer. Tanken på heltidstjeneste begynte å melde seg. Men målet var ikke å bli pastor eller jobbe i menighet. Jeg var egentlig åpen for det aller meste, men så fikk jeg et tydelig ytre kall like før jeg skulle skrive masteren, forteller han.

– Viktig å være del av et team

For Moi åpnet det seg en mulighet i den lokale menigheten hun går i.

– Greåaker Frikirke er en menighet der det skjer en del spennende ting, og der det er litt å ta tak i. Det ga meg lyst til å bli en del av lederskapet og gå inn i en pastortjeneste.

Da stillingen ble lyst ut, opplevde hun «et slags kall» til å søke.

– Men det var uaktuelt å være pastor i en hundre prosent stilling alene. For meg var det viktig å være del av et team, sier hun,

Fremover skal hun kombinere pastorstillingen med jobben som menighetskonsulent ved Frikirkens hovedkontor.

– Et stort ansvar å være hyrde

De siste fem årene har Magnus arbeidet som familiearbeider i Hånes Frikirke i 60 prosent.

I tillegg har hun vært ansatt i Fribu, Frikirkens barne- og ungdomsorganisasjon.

– Jeg vet jo mye om hva det innebærer å være en pastor, men da jeg ble spurt om å gå inn i pastorprogrammet for noen år siden, trengte jeg litt mer tid. For da jeg leste om ordinasjonsløftene, fikk jeg litt bakoversveis.

– Hva var det i de løftene som utfordret deg spesielt?

– Man lover jo å være hyrde for flokken og det kan oppleves som et stort ansvar. Samtidig har jeg trengt litt tid på bli mer moden, men nå opplever jeg at jeg er klar.

David har tidligere arbeidet som ungdomsarbeider i Østre Frikirke i Oslo. Da opplevde han det som spesielt meningsfullt å følge opp ungdommene tett, og se dem ta steg i vandringen med Jesus.

– Det ga meg mye, og det ønsker jeg å fortsette med i Trondheim Frikirke, sier han.

Avgjørende å jobbe i team

Alle tre kommer til å være del av et team i jobben som pastor.

David Fjeldskår, som har bakgrunn fra kirke og bedehus, husker at han tenkte om sin egen sokneprest at «han hadde en himla stor jobb.»

– Det så også ensomt ut å være alene.

Han legger til at han kjenner sine egne begrensninger og ser behovet for at noen kan utfylle ham på enkelte områder.

– For meg oppleves det som helt nødvendig, sier han.

Også for Ingunn Magnus ble det å jobbe i team avgjørende.

– Som enkeltpersoner har vi klare begrensninger. Det å jobbe i team med andre er både gøyere og mer befriende.

Moi forteller at hun har vokst opp i en frikirkemenighet med én pastor i hundre prosent stilling.

– Det samsvarer ikke med måten jeg ønsker å være pastor på. Jeg er dessuten mor til to små og tenker at det å være mamma er viktigere for meg enn å være pastor i menigheten. Jeg vil være til stede begge steder, sier hun.

Gode grenser

– Hva tenker dere blir utfordrende fremover når dere nå blir pastorer?

– For min del vil det nok handle om å sette gode grenser, at jobben ikke bli for altoppslukende, kommer det fra Fjeldskår.

Magnus legger til at hun allerede har arbeidet fem år i Hånes frikirke.

– Som pastor får man en litt annen rolle og et større ansvar, men mye av det jeg har gjort kommer jeg nok til å fortsette med.

Endret pastorrolle

Ivar Johnsen, leder for pastorkurset, har vært pastor i 30 år og opplever at pastorrollen har endret seg mye. Han forteller at det å lede en menighet ikke først og fremst handler om å være predikant, sjelesørger og seremonimester.

– Det handler like mye om å være teamleder og om å fremelske motivasjon, gaver og utrustning i mennesker slik at de får et hjerte for det de driver med.

– Tidligere kunne man få det av å sitte og høre en preken, men i dag er hele samfunnet mer innrettet mot medvirkning. Det må vi ta på alvor, legger han til.

Tidligere måtte pastorene i Frikirken være villig til å flytte til en annen by eller en annen del av landet. Også det har endret seg.

– Det gjør jo at det er mye vanskeligere å bevege folk. Det er lett å få tak i pastorer til områder med mange frikirker, mens det er vanskelig å få noen som vil arbeide i Nord-Norge, sier Johnsen.

Likekjønnet ekteskap

Likekjønnet ekteskap har vært mye debattert i Frikirken de siste årene. En egen arbeidsgruppe i Frikirken har i ett år jobbet med samlivsspørsmålet.

På synodemøtet i sommer ble det konkludert.

Både Frikirkens nye samlivsdokument og forslaget om at likekjønnet samliv skal anses som et bekjennelsesspørsmål, fikk to tredjedels flertall.

Det har utløst sterke reaksjoner hos en del, og flere har meldt seg ut.

– Hvilke utfordringer ser dere for dere at det kan gi dere som pastorer?

– Jeg vet helt ærlig ikke hvilke utfordringer det kan gi fordi jeg lener meg på Frikirkens vedtatte lære. Jeg er forpliktet til den i ordinasjonsløftet og vil og må være lojal mot den, svarer Moi.

Samtidig må hun forholde seg til at folk vil være uenige med både læren og med henne.

– Men det er en del av jobben og noe jeg må stå i. Samtidig blir det viktig å være bevisst på hvordan vi ivaretar de som har og lever med et annet samlivssyn enn Frikrikens.

Står på et trygt grunnlag

Moi opplever at hun står på et trygt grunnlag fordi mange stemte for vedtaket i sommer. Det gjør at hun ikke opplever at hun står i en utsatt posisjon.

Også Magnus opplever at hun står trygt på bakgrunn av vedtaket som ble fattet, men understreker betydningen av en åpen og ærlig samtale med de som var uenige.

– Selv om synoden har konkludert, er det viktig at vi ikke legger lokk på samtalen. Da tenker jeg ikke først og fremst på teologien, men mer på hvordan vi møter mennesker.

Ivar Johnsen, leder for pastorkurset, tror usikkerheten rundt samlivsspørsmålet var større før vedtaket kom i sommer.

– Når tenker jeg vel at de som har et liberalt syn i dette spørsmålet vil vegre seg for å søke jobb i Frikirken, sier han.