Ameera (38): – Jeg hadde nok ikke vært i live uten denne skolen

Skolen ligger landlig til på Torvastad i Karmøy kommune. Lukten av nygjødslede marker fyller luften, og solen glimter så vidt fram fra skyene.

Et par elever ferdigstiller en nyoppsatt pergola i skolegården, mens to av lærerne nyter en kopp kaffe i solveggen.

Hauge videregående skole er ikke som alle andre. Det er kun ferdigbehandlede rusmisbrukere og personer med dokumenterte sosiale og psykiske utfordringer som kommer inn.

Elevene har på ulikt vis falt ut av skole og yrkesliv. Undervisningen foregår derfor i små klasser med tett oppfølging.

Da skolen ble startet i 2017, hadde den kun én klasse i Bygg- og anleggsteknikk. Nå har Hauge utvidet til åtte klasser og tre nye linjer: Restaurant- og matfag, Salg, service og reiseliv og Påbygg til studiekompetanse.

Om noen skulle lure, kommer ikke navnet av Hans Nielsen Hauge, men av stedet som heter Hauge.

– Ingen ser ned på hverandre

Ameera Eltayeb (38) og Espen Økland (27) har henholdsvis 20 og 10 års bakgrunn med rus, inkludert flere år i fengsel. Nå er de begge rusfrie og ønsker å dele sin historie for å vise at det finnes en vei ut.

De går på skole med flere andre som har slitt med rus, psykisk sykdom eller mobbing. De 75 elevene har et aldersspenn fra rundt 20 til 50 år, i tillegg til et par elever som kommer rett fra ungdomsskolen.

– Vi merker at folk er likestilte, sier Eltayeb. Ingen ser ned på hverandre.

Økland legger til:

– Vi hjelper hverandre, for vi har alle utfordringer.

– Uten håp

Eltayeb har vært rusmisbruker hele sitt liv. På et tidspunkt havnet hun i fengsel, men ble sendt videre på Tuastad Gård rehabiliteringssenter som drives av samme stiftelsen som Hauge: Stiftelsen Karmsund ABR-senter. Der ble hun anbefalt Hauge videregående skole og ga det en sjanse.

Hun forteller videre at hun har fått to nydelige gutter og en fantastisk mann som hun møtte på skolen.

Planen videre er å gå anleggsgartner-linjen og studere biologi ved høgskolen. Dette hadde vært utenkelig for fem år siden.

– Jeg opplever mestring, og jeg blir sett og hørt, sier Eltayeb, og gir en stor del av æren til skolens lærere.

Harriet Olsen er en av dem. Eltayeb kaller henne «Hele skolens mor».

– Jeg er der alltid for dem

Hun er sosialrådgiver og en del av ledelsen på skolen:

– Hvorfor tror du Eltayeb gir deg tittelen «Hele skolens mor»?

– Det er vel fordi jeg alltid er der for dem. Jeg har sagt de kan ringe meg døgnet rundt, og jeg hjelper dem om de skal flytte, vaske huset – egentlig det meste.

– Hvor kommer motivasjonen din fra?

– Det er utrolig meningsfullt å hjelpe elever til et bedre liv, understreker hun.

– Man både trenger noe ekstra og blir noe ekstra av å jobbe her. Det gir mer enn det tar, det sier alle her.

– Trodde løpet var kjørt

Etter flere år i rusmiljøet endte Økland i fengsel for salg av narkotika. Under soningen søkte han om å få sone straffen i institusjon gjennom straffegjennomføringsloven §12.

Det var da han begynte på Hauge. Han hadde bare vært rusfri i to måneder.

– Jeg setter utrolig pris på at jeg fikk en sjanse til å starte på nytt, sier han.

Økland holdt på å stryke i matematikk flere ganger da han gikk på vanlig videregående skole. Nå får han toppkarakter.

– Jeg trodde løpet var kjørt, sier han, og legger til at han nå sitter igjen med mestringsfølelse.

– Ingen mobbing

Øyvind Sund har vært lærer på Hauge vgs. i to år. Han hadde hørt mye bra om skolen før han fikk jobben.

– Arbeidet de gjør for elevene her er fantastisk, sier Sund.

Læreren forteller at han har fått endret sitt syn på de som sliter med rus.

– Etter å ha blitt kjent med dem, har jeg innsett at det som regel ikke er deres egen skyld at de har havnet i rus. Det er ofte andre som har ødelagt for dem i oppveksten.

Sund legger til:

– Jeg får respekt for at de klarer å gå på skolen.

– Hva observerer du i elevene?

– Det er lett å se endring. Mange av dem er usikre og har dårlige erfaringer, spesielt i kroppsøving. Da er det veldig fint å se at de våger mer, heier på hverandre og opplever mestring.

Det at alle har utfordringer gjør noe med miljøet, forklarer han.

– Vi ser ingen mobbing på skolen, sier læreren.

Jesus møter Sakkeus

Sund underviser også i kristendom. Skolen har godkjenning for to timer kristendomsundervisning i uken.

– Mange er veldig skeptisk til kristendom på bakgrunn av dårlige erfaringer med tro i oppveksten, sier kristendomslæreren. Disse erfaringene er ofte knyttet opp mot enkeltpersoner og miljøer.

Han forklarer videre:

– Jeg ønsker å vise dem hvem Jesus var, for han var en som møtte mennesker som ble sett ned på og var utenfor samfunnet.

Han forteller om en elev som etter å ha hørt fortellingen om Sakkeus sa at «jeg skulle ønske mennesker hadde møtt meg på samme måte som Jesus møtte Sakkeus da jeg var i rus.»

Eltayeb og Økland er begge enige i at det ikke er noe press til å tro på skolen, selv om alle lærerne er kristne.

– Lærerne har gode verdier og holdninger, og de er åpne for å diskutere, sier Ameera.

Økland forklarer videre:

– Hovedfokuset er på hvordan man skal behandle andre mennesker godt. Barnetroen min har kommet tilbake. Nå er jeg faktisk innom kirken av og til.

Lærerne brenner for faget og menneskene

Rolf Jarl Sjøen, som er rektor på Hauge vgs., forklarer at de er tydelige på det kristne trosgrunnlaget. I tillegg til to timers kristendomsundervisning, har de hver dag et ord for dagen.

– Dette er frivillig siden det er forkynnelse, sier rektoren.

Han legger til at de har fokus på nåde, forsoning, håp og tro.

– Alle lærerne på skolen har en tro, men ikke alle praktiserer den like aktivt, forklarer Sjøen, og utdyper at det viktigste er å ha de rette folkene som er gode pedagoger og som brenner for faget og menneskene.

Økland kommenterer at lærerne er gull:

– Det er ingenting de kunne gjort bedre, legger han til.

– Ressurser på avveie

Rektoren tror at den samfunnsøkonomiske gevinsten er formidabel.

Sjøen forklarer hvordan store summer fra statskassen brukes på at folk går inn og ut av institusjoner, fengsel og NAV på grunn av både rus og psykiatri.

– Jeg pleier å kalle disse ressurser på avveie, sier rektoren, for alle har noe de kan bidra med.

– Vi hjelper folk til å stå på egne bein. De får tilbake selvtilliten og selvfølelsen, forklarer han.

Noe av det største for ham er å se hvordan foreldre og barn får kontakt med hverandre igjen.

Det kristne innholdet er kjernen i rehabiliteringen

Helge Vatne, fungerende generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund (KFF), sier seg enig i at Hauges samfunnsbidrag er betydelig.

– På samme måte som Evangeliesenterets skole på Østerbo, gir de nytt liv til personer med rusproblemer så de kan få seg utdanning og komme ut i jobb i stedet for å gå til NAV.

– Hva skiller Hauge vgs. fra andre skoler?

– Godkjenningsgrunnlaget krever at elever har et dokumentert behov for særskilt tilrettelagt opplæring. Disse elevene er mer kostbare å undervise, for de trenger tettere oppfølging i mindre grupper. Alt dette dekker staten, sier den fungerende generalsekretæren i KFF.

– Hvilken betydning tror du det har at dette er en kristen skole?

– Jeg tror det er veldig viktig at de har dedikerte lærere som forplikter seg til verdigrunnlaget. Det kristne innholdet er kjernen i rehabiliteringen, sier Helge.

Lysere framtid

Hauge skriver om seg selv at de «er skolen for deg som trenger tilrettelegging og et trygt lite miljø.»

Økland kan endelig se lysere på fremtiden:

– Før var det uaktuelt med kone og barn på grunn av livssituasjonen min. Nå er det noe jeg drømmer om. Til høsten skal jeg studere nautikk på Høyskolen i Haugesund.

For Eltayeb er det et tydelig før og etter:

– Jeg levde et liv uten håp. Hadde det ikke vært for denne skolen, er det ikke sikkert jeg hadde vært i live i dag, sier den tidligere rusmisbrukeren.