Anne Lise har oversatt Bibelen sammen med og for muslimer

Søndagens bibeltekst er hentet fra Lukas 10, vers 21 til 24.

«Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje».

Videre i vers 24 heter det:

«Mange profeter og konger gjerne ville se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det».

Her taler Jesus til disiplene om jøder som har ventet på Messias, men som ikke har fått høre det Jesus nå sier.

I evangeliene leser vi at Jesus ikke åpenbarte seg først for de skriftlærde jødene, men for «de umyndige små», mennesker som det ikke var noe spesielt med.

Dette har prest, bibeloversetter og misjonær Anne Lise Matre, erfart mange ganger.

Trodde Gud var «mest glad i hvite»

Som misjonær for Misjonsselskapet blant fulanifolket i Mali fikk Anne Lise Matre merke rasehierarkiet på nært hold.

Hudfargen avgjorde hvilken verdi mennesker hadde.

– I fulanikontekst plasserer mange de hvite øverst. Jo mørkere hudfarge du har, jo lenger ned i hierarkiet kommer du. De kunne for eksempel si at Gud er mer glad i hvite enn i mørkhudede, og han er i alle fall ikke glad i de som er helt svarte.

Når bibeloversetteren forteller hva hun gjør, reagerer hun spesielt på ett spørsmål hun får

Gjennom de 12 årene hun tjenestegjorde i den vestafrikanske republikken gjentok hun ofte at Jesus verken er opptatt av rase, visdom eller forstand.

Matre tror dette er noe av budskapet i søndagens tekst også.

– I dåpen fikk vi Den hellige ånd og får være Guds utvalgte folk, selv om vi er de umyndige små, sier hun.

Bibelinteresserte muslimer

I over 20 år har Anne Lise Matre jobbet med å oversette Bibelen til fulani.

Den maliske folkegruppen er i all hovedsak muslimer.

Likevel var interessen for den hellige skrift stor.

– I motsetning til nordmenn, som gjerne synes tro er litt flaut å snakke om, så interesserer fulaniene i Mali seg for hva andre folk tror på. Det er noe de er nysgjerrige på, sier hun.

Mens Matre arbeidet med bibeloversettelse kunne hun sitte i bakgården og lese høyt fra de oversatte tekstene. Da pleide forbipasserende slå seg ned og gjerne rope inn andre kjentfolk også, som kom forbi.

Slik kunne de sitte og lytte til Matre lese fra Bibelen.

– Evangeliet etter Jesus står omtalt i Koranen. De syntes det var kjempespennende å høre, forteller hun.

Tekstene fra Lukas-evangeliet, som hun hadde oversatt, leste hun inn på kassett.

– Jeg kunne rett som det var gå på gaten og høre lyden av min egen stemme fra kassettspillere, minnes hun lattermildt.

– Selv om de var muslimer lyttet de til bibeltekstene helt åpent.

Tekstene fikk nytt liv

Å ha en slik tett kontakt med dem hun oversatte Bibelen for, gjorde at hun så flere bibeltekster i nytt lys.

– For eksempel er første korinterbrev skrevet til mennesker som holder på å bygge opp en kirke. Det hadde ikke jeg tenkt over, før noen av de første kristne fulaniene gjorde meg oppmerksom på at ordene til Paulus passet så godt til dem, sier Matre.

Paulus tar opp spørsmål om hvordan man skal forholde seg ekteskap, til ikke-kristne ektefeller og om man skal spise offerkjøtt.

– Mange som var blitt kristne lurte for eksempel på om de skulle delta på muslimske fester. Jeg husker det var en som sa «det er som at Paulus har tenkt på oss».

Matre rådet de kristne fulaniene til å fortsette å være en aktiv del av det sosiale livet i sine lokalsamfunn, også etter dåpen.

Det har kommet godt med.

Islamister tok over

Etter den arabiske våren gjorde islamistiske krefter sitt inntog i fulanilandsbyene i Mali.

Som nomadefolk følte flere fulanier seg marginalisert av myndighetene.

Slik fikk islamister innpass i fulanikulturen.

Det siste tiåret har det pågått blodige sammenstøt mellom ulike folkegrupper i området, som frem til 2012 hadde vært relativt fredelig og fritt.

Fra hjemmet i Høle i Rogaland har Anne Lise Matre og familien kontakt med flere av dem som ble kristne mens de tjenestegjorde i Mali.

Troen deres har vært under press fra både islamistiske og sekulære krefter. Lyden av glede og lovsang fra kirkene høres ikke lenger ute på gatene.

Men mange av de døpte er kirkeaktive den dag i dag.

– De kristne har hele tiden vært en del av sine lokalsamfunn. Derfor har de beskyttelse fra muslimer rundt seg, forteller Matre.

Hun har blant annet fått høre om en episode da en gruppe kristne ble omringet av islamister på torget. Muslimske medborgere tok dem i forsvar.

– Disse er med oss, kunngjorde de.

Og de kristne fikk gå hjem til sitt, uskadet, forteller hun.

Var analfabet, ble bibeloversetter

Anne Lise Matre har merket seg hvordan de døpte fulaniene utviklet seg som kristne, etter hvert som de fikk flere bibeltekster tilgjengelig på morsmålet sitt.

Noen fikk Bibelen såpass under huden at de har gjort levebrød av den.

Blant dem er en kristen fulani, som ikke fikk skolegang før han var ganske stor, og en koranlærer.

I bibeloversetter-sammenheng kunne de kanskje blitt sett på som umyndige, men nå overtar de stafettpinnen etter at Matre gir seg som bibeloversetter for NMS til sommeren.

Hun går over i en heltidsstilling som prest i Høle og Riska menigheter utenfor Sandnes.

Denne søndagen preker hun fra Lukas 10, vers 21 til 24.

– Hvilken betydning har bibeloversettere for at kristne skal kunne kjenne og forstå hva vi tror på?

– Nå legger du nesten ordene i munnen på meg her, sier Anne Lise Matre, som likevel har gjort seg mange refleksjoner om teksten.

– Bibeloversettere gir videre det som Jesus sa til mennesker i sin samtid. Nå er det folk i vår tid, av alle stammer og tungemål, som får høre det. Åpenbaringen er for alle oss umyndige små.

Kjell Arild Pollestad: – Den nye bibelomsetjinga er berre for den lesande delen av folket. Dei andre har eg gitt opp