Barnefattigdommen på stedet hvil - bekymrer Frelsesarmeen

– Vi skulle gjerne sett tallene bli halvert, eller i det minste en markant nedgang, sier Elin Herikstad som er fagansvarlig for barnefattigdom i Frelsesarmeen.

Hun var spent før tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) om barnefattigdom ble offentliggjort denne uken. Statistikken viser at 115.000 barn i 2020 tilhørte en husholdning med vedvarende lav inntekt. Det er en andel på 11,7 prosent av alle barn og en like stor andel som året før.

Stoppet opp

Andelen holdt seg stabil fra 2019, men SSB påpeker at dette er det høyeste nivået de har observert i perioden de har statistikk for.

– Det kan dermed se ut til at økningen har stoppet opp, men det gjenstår å se om dette blir en varig trend, skriver SSB i sin rapport

– Store konsekvenser

Frelsesarmeen er en av organisasjonene som til daglig møter mange av menneskene bak denne statistikken. Det gjør de gjennom sitt arbeid på minst 100 steder i landet, og det handler om både akutthjelp og mer langsiktige tiltak.

Organisasjonen ser hva det gjør med barn som over tid som vokser opp i en husholdning med vedvarende lav inntekt. Det bekymrer Herikstad og Frelsesarmeen har engasjert seg mye i saken om barn som lever i fattigdom i Norge.

– Det er veldig alvorlig for disse barna når man blir værende i en slik situasjon over lang tid. Vedvarende lav inntekt i familien kan gå ut over bolig, helse, utdannelse, arbeidsliv og andre forhold som har stor betydning i livet, sier Herikstad.

Rammer sårbare

Hun understreker at de ferske tallene fra SSB kun sier noe om lavinntekt, men ikke hva de kraftige økningene i levekostnadene som samfunnet har opplevd de siste månedene gjør med den allerede utsatte gruppen.

– Vi kjenner jo på kroppen alle sammen at det meste er blitt enda dyrere. Mange har kanskje en buffer å ta av, men det har ikke disse familiene. Derfor rammer de økte utgiftene dem aller mest, påpeker Herikstad.

– Hva tenker du må til for at få flere barn ut av barnefattigdommen?

– For dem som er i stand til å jobbe, er det viktig å få på plass inntektsgivende arbeid for forsørgere. Vi vet at veien ut av fattigdom går gjennom arbeidslivet. Der hvor man ikke kan jobbe, bør det være ytelser som folk kan leve av.

Herikstad trekker også fram økt barnetrygd som et viktig virkemiddel sammen med andre tiltak for å avhjelpe barnefattigdommen.

– Barnetrygden må opp

Nettopp barnetrygden er noe regjeringens budsjettpartner SV vil be om settes opp i høstens budsjettforhandlinger.

– Det er det mest målrettede og effektive virkemiddelet for å redusere fattigdommen blant barnefamilier, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski til NTB.

Solberg-regjeringen økte barnetrygden for barn under seks år, og det kan ha påvirket i positiv retning, ifølge SSB. KrF som var en pådriverne for å øke beløpet mener dette er et godt virkemiddel.

– Disse tallene viser at å prioritere økning i barnetrygden er veien å gå. Hvis regjeringen mener alvor med at de vil løfte lavinntektsfamiliene og utjevne forskjellene i samfunnet, ja, da må de fortsette å øke barnetrygden, sier partileder Olaug Bollestad.

Størst andel i Sarpsborg

Blant kommunene er den største andelen barn med lav inntekt i Sarpsborg, etterfulgt av Fredrikstad. Blant kommuner som har hatt en relativt stor økning over en femårsperiode, er Stavanger (inkludert Finnøy og Rennesøy), Sandnes og Sandefjord.

Den mest positive utviklingen er i Oslo, hvor økningen i andel barn har stoppet opp etter 2017. Etter to år med litt nedgang er andelen 17,2 prosent i 2020, under nivået fra 2015.