Bestekompisene Bawi (27) og Zatlung (29) fra Burma leder tradisjonsrik baptistmenighet i Kristiansand

Unge, utenlandske og under utdanning.

Zatlung Lian MangDun (29) og Bawi Hrin Thang Sung (27) er et stykke fra å være prototypen på en pastor i Norge.

Men for Kristiansand Baptistmenighet var de akkurat hva menighetens ledere lette etter for halvannet år siden.

– Vi har begge et pastorkall og studerte teologi. Da vi ble spurt føltes det rett for oss å gjøre dette sammen, sier pastorduoen som begge kom til Norge fra Burma i 2006.

– Gud har gitt oss livet i gave, så vi ønsker å bruke vårt liv til å tjene ham.

Druknet som tiåring

Familien til Bawi bosatte seg i Ålesund i 2006. Samme året var familien på tur i byfjellet Aksla en varm sommerdag. Ved en dam fikk Bawi lyst til å bade sammen med en litt yngre kamerat.

Uten å sjekke hvor dypt det var, hoppet tiåringen uti vannet.

– Jeg kunne ikke svømme og sank til bunn, forteller Bawi.

Da kompisen ikke kom opp, begynte den yngre gutten på land å gråte. To kvinner som gikk tur stoppet da de så gutten og ringte umiddelbart til brannvesenet da han fortalte hva som hadde skjedd.

Ifølge Bawi lå han rundt 18 minutter under vann før han ble funnet og reddet opp fra tre meters dyp.

Opplevde å bli helbredet

På sykehuset havnet Bawi i koma. Ifølge lokalavisen Sunnmørsposten, som omtalte ulykken, anslo legene at det var en 50-50 sjanse for at det skulle gå bra med Bawi.

Etter ni lange dager våknet han og var ved bevissthet.

– Familien min ba og ba om at det skulle skje et mirakel. Jeg husker ingenting fra selve hendelsen, men jeg tenkte mye over Gud og livet dagene etterpå. «Gud er god og han har en plan for deg» sa de rundt meg.

Også Zatlung opplevde en dramatisk episode som liten gutt.

– Jeg var på sykehuset i to måneder som andreklassing. Mine foreldre sa at jeg svevde mellom liv og død i perioder. Mange ba mye om at jeg skulle bli frisk. Da jeg ble helbredet sa min mor at jeg en dag skulle bli pastor, forteller Zatlung.

Kjente ikke hverandre

I dag har karene bodd omtrent halve livet i Norge. Men de kjente ikke hverandre før de flyttet til Kristiansand.

Zatlung endte opp på teologistudier på Ansgar Høyskole Kristiansand i 2018, etter anbefalinger fra Roald Zeiffert, som den gang var pastor i baptistmenigheten.

Han har tidligere vært hovedpastor i den burmesiske menigheten «Sinai Christian Church» i Oslo i noen år, i tillegg til å ha sittet i styret til Ung Baptist – Det norske baptistsamfunnets ungdomsorganisasjon.

Ikke lenge etter kom også Bawi inn på samme studier og flyttet inn med Zatlung. De kom raskt veldig godt over ens, forteller de.

– Zatlung er veldig omsorgsfull og en god formidler. Han er flink til å se ting fra fugleperspektiv, noe som er en god egenskap som leder. I tillegg er han et godt forbilde i måten han bruker sitt liv til å tilbe Gud, sier Bawi.

– Det er veldig gøy å jobbe med Bawi. Vi er nærmest blitt som brødre. Han er åpen og kreativ og dyktig med lovsang. I tillegg er han en som søker Gud og som bare har gode tanker om andre. Han inspirerer meg, sier Zatlung.

Generasjonsmenighet

Kristiansand Baptistmenighet ble stiftet 1931 og består av flere generasjoner og nasjonaliteter. Tidligere pastor og nå medlem i menigheten, Monica Zeiffert, mener de nye pastorene var midt i blinken for forsamlingen.

– Jeg synes det er veldig kult at menigheten satser på unge pastorer. De bidrar med energi og engasjement og du merker at de brenner for Jesus. Så har de en god forståelse av kultur- og generasjonsarbeid som kommer vår menighet til gode, sier Zeiffert.

– Heldige som har dem hos oss

Ragne Karine Eklind er leder i menighetsrådet og var med på å ansette pastorene i fjor. De utgjør til sammen en stillingsprosent på 40.

– Vi synes det var helt naturlig å spørre Bawi og Zatlung. De utfyller hverandre som ledere og har allerede vist at de klarer å favne og samle flere generasjoner og nasjonaliteter. Vi er heldige som har dem hos oss, sier Eklind som hele livet har vært medlem av Kristiansand-menigheten.

Zeiffert tror de unge pastorene hadde vært attraktive for andre menigheter, og spesielt burmesiske baptistmenigheter som det finnes en god del av i Norge.

– Jeg synes de er modige som valgte å gå inn som pastorer i en tradisjonsrik og etnisk norsk menighet. Det viser bare hvor sterkt kallet deres er og hvor opptatte de er av å knytte kulturer sammen. For meg er det jo slik Guds rike skal være; et sted som ikke skiller mellom jøde og greker, sier den tidligere pastoren.

Heller norsk enn burmesisk menighet

Zatlung og Bawi føler seg ikke nødvendigvis som modige som valgte en norsk menighet fremfor en burmesisk.

– Norske menigheter er mer profesjonelle og bedre organiserte enn rene chin-menigheter (den største etniske minoritetsgruppen i Burma, jou.anm). Du får et større handlingsrom og tillit i stedet for at forsamlingen skal blande seg inn i hver minste avgjørelse, sier Zatlung.

– Det er vi som føler oss takknemlige for å bli pastorer her. Folk har tatt oss veldig godt imot. Så får vi god hjelp fra pastorteamet som består av flere som har vært i menigheten i mange år, legger Bawi til.

Styrker og svakheter

– Er det noe som chin-menighetene er bedre på enn de etnisk norske, synes dere?

– Det er nok en enda sterkere fellesskapskultur. Alle bidrar med noe. I norske menigheter kreves det mye av de ansatte. I chin-menigheter står de nærmest i kø for å bidra med noe. Det ligger i den burmesiske kulturen å være gjestfri uansett standard, sier Bawi.

– Men det er ingen konkurranse. Jeg tror det handler om å hente ut det beste fra hverandre. For vår del prøver vi å tette de gapene som kan oppstå i en flerkulturell menighet og mellom generasjoner. Der føler jeg vi er på god vei, sier Zatlung.

Lever i kallet

Den unge pastorduoen er glade for å kunne jobbe under mer normale former, enn da de ble ansatt midt i koronapandemien og et nedstengt samfunn.

Nye lovsangsgrupper på tvers av generasjoner er opprettet og ungdomsrommet er pusset opp. Nå tror menigheten på vekst.

– Bawi og Zatlung gir så mye av seg selv og er flinke til å engasjere folk i tjeneste. De appellerer både til etnisk norske og multikulturelle og vårt mål er å være en kirke for alle, sier Monica Zeiffert.

Pastorene ser fram til fortsettelsen i Kristiansand.

– Det er på grunn av Guds kall at vi er her. Vi har kanskje færre år med erfaring enn andre, men vi er takknemlige for å kunne leve ut kallet her, sier Zatlung.

– Alt vi gjør er med tanke på Guds rike. Så hender det av vi gjør feil, men da bygger vi hverandre opp og får støtte fra menigheten. Når du går ut av komfortsonen for å følge kallet, som vi har gjort, må du stole på at Gud tar vare på deg. Han vil det beste for oss, sier Bawi.