Bollestad til Dagen: – Jeg har mistet troen på meg selv

Det er Jan Frode som åpner døren og ønsker velkommen inn til ekteparet Bollestad i dag.

Olaug sitter ved kjøkkenbordet og ser ned i mobilen.

«Kom inn», roper hun, legger fra seg mobilen og ser opp.

Inne på kjøkkenet er bordet dekket til frokost for tre, slik bare de to kan: med egg, spekeskinke og rundstykker.

– Det blir ikke noe hjemmelaget i dag, men mat skal du få, sier Olaug.

Nattesøvnen er på vei tilbake nå. Hun kan ta en tur på butikken, hvis hun må, men Olaug Bollestad er ikke den hun en gang var.

Det kan både hun og Jan Frode bekrefte.

Den mørke sommeren

KrFs nylig avgåtte partileder har lagt tre beksvarte sommermåneder bak seg.

Partifeller har varslet på henne for ikke å ta imot råd, fryse ut, baksnakke, være humørsyk og å skape usikkerhet.

I løpet av én sommer har hun sagt vil trekke seg som partileder, ombestemt seg, beskyldt partiledelsen for kuppforsøk, for så å trekke seg likevel.

Tilliten er tynnslitt på begge sider i konflikten.

Hun sier hun vil legge den opprivende striden bak seg og se fremover, men glemmer ikke det som har skjedd. Langt ifra.

Fikk varselet på vei til Skjærgårdssang

– Jeg visste at det bare kunne gå en vei og det var oppover, men jeg så ingen lys der oppe. Alt var bare mørkt, forteller Olaug fra kjøkkenbordet hjemme på Ålgård.

Denne sommeren har hun ikke turt å gå på butikken. Legen har lurt henne inn på kontoret etter stengetid, så hun skulle slippe å møte andre mennesker. Frisøren smuglet henne inn bakdøra.

Selv hadde Olaug bare lyst å låse seg inne på familiehytta «Bollebu», men etter oppfordring fra fastlegen mannet hun seg opp, satte seg i bilen og kjørte til Skjærgårdssang sammen med Jan Frode fredag 9. august.

Mens de satt der i bilen kom det en melding på telefonen.

Partiet behandlet et varsel. Mot hennes lederstil.

Aller helst ville Olaug snudd bilen og kjørt tilbake til «Bollebu», men ekteparet ble værende på Skjærgårdssang hele helgen.

– Hvordan var det å stå med løftede hender og lovsynge samtidig som du visste at partiet behandlet dette varselet?

– Nei, jeg sang jo ikke så veldig mye akkurat. Satt mest og lyttet, sier hun tørt.

Oppdaget ny «menighet»

Det er ikke første og fremst i de organiserte kristne fellesskapene at Olaug har hentet sin styrke i månedene som har gått.

Skal gi pris til en som fremmer kristen tro – Egil Svartdahl foreslår Bollestad

– Jeg er veldig glad i fellesskap, og menigheten min har stilt opp for meg, men når jeg har vært så langt nede som det jeg har vært, har jeg trengt en tro som bærer utover menighetsfellesskapet, forteller hun.

Stemmen brister.

– I denne tiden er det ikke talene eller lovsangene, fra de som står på scenen i en kirke og skinner, som har gjort sterkest inntrykk på meg. Det er de usynlige, de som står utenfor en menighetssammenheng, men som har en tro og deler den med meg.

Hun kaller dem «Guds utvidede menighet her på jord».

– Jeg tror vi som samfunn og kristne ofte glemmer at det finnes en usynlig menighet av folk som har en sterk barnetro, men som ikke har funnet sin plass i en menighet. Og den menigheten er mye større enn vi tror. Det har jeg fått merke disse månedene, og det har betydd enormt mye for meg og troen min nå.

Ektemannen ble rasende

Gjennom motgangen har Olaug begynt å legge merke til nye sider ved bibeltekstene.

Hun trekker fram personer som var usynlige i Guds rike her på jord, som likevel fikk viktige roller: Maria som prioriterte tid med Jesus og Simon fra Kyrene som bar Jesu kors.

– Det har blitt stort for meg å se hvor mange Maria-er og Simon-er som blir brukt av Vårherre i mine tyngste stunder.

Olaug pusser nesen og tørker en tåre.

Verken hun eller Jan Frode vil ha på seg de har vært sinte på Gud, men Jan Frode har vært sint, for ikke å si rasende, på mennesker.

Han har vært fristet til å ta opp telefonen og lære Olaugs motpart i konflikten en lekse.

– Jeg tror du var sintere enn meg faktisk, sier Olaug til ektemannen, som nikker.

Hun fortsetter:

– Jeg var bare lei meg.

– Du har sagt til VG at du har tilgitt, men at tilgivelse ikke er det samme som å glemme. Er det ikke å glemme Jesus gjør, når han tilgir våre synder?

– Jo, men Jesus døde på korset for oss, og tror du han glemmer smerten i det?, spør hun og svarer selv:

– Han ble forlatt av sin egen far. Han tenker ikke på enkelttingene, men jeg tror han husker smerten. Det gjør jeg også, men jeg vil legge det vonde bak meg uten å bære nag. Det er også tilgivelse.

Mistet troen

2024 ble året og sommeren da Olaug Bollestad mistet troen.

Ikke på Gud, men på seg selv.

Mens striden pågikk har hun blitt redd for å ta plass. Redd for å se mennesker inn i øynene. Redd for å si eller gjøre noe feil.

Jan Frode har merket det, han også.

Plutselig kunne ikke Olaug en gang sende en SMS til barna uten først å be ham se over den.

Stemmen til Olaug brister igjen.

– Tenk det, jeg som har vært selvgående siden jeg var en «lortunge», mistet helt troen på meg selv. Følte at alt jeg sa og gjorde kunne bli feiltolket.

Måten Bollestad mener at partiet har håndtert varselet på er fortsatt et åpent sår hos henne. Fikk hun mulighet til å gi sin versjon av saken eller satte partiet punktum for saken uten å lytte til henne?

Partene blir ikke enige.

Må samarbeide med motparten

Tirsdag 2. oktober skal hun samarbeide på Stortinget med to av dem som hun, ifølge Vårt Lands kilder, mener står bak et kuppforsøk mot henne.

Hun synes fortsatt det er vanskelig å være ute blant folk, men gleder seg til å treffe igjen stortingskolleger fra andre partier.

– Jeg har fått meldinger av samtlige partier på Stortinget. De skriver at «du skal få en klem når vi treffes», «gi beskjed når du kommer, så skal vi ha kaffen klar». Noen av dem har også vist at de har en barnetro som er like sterk som min tro.

Olaug skjelver i stemmen nå.

– Det har vært fantastisk å oppleve.

– Det gjør at jeg vet at jeg vil bli tatt imot på ene siden. På andre siden er det mange følelser inni meg som vil være krevende.

Redd for å ta plass

– Hvordan har motgangen endret deg som politiker?

Bollestad bruker tid på å finne fram til de rette ordene.

– Altså … Jeg skal jo tilbake til et miljø hvor det er tre som har varslet på meg, men jeg vet ikke hvem de er, så jeg får ikke bedt dem om unnskyldning. Og det er ….

Pause.

– KrF er ferdige med denne saken, men jeg har ikke fått gjort opp med disse. Det vil nok prege meg på den måten at jeg vil ligge lavere enn det folk er vant med.

Hun ser ikke for seg å ta like mye ordet i gruppemøter eller rekke opp hånden for å ta på seg ansvar slik hun pleier.

– Jeg kommer til å bruke en del energi på å finne min plass på Stortinget, uten å ta for mye plass, hvis du forstår?

Jan Frode myser mot kona.

– Nå vil Jan Frode si at «nå må du ta litt plass», for nå ser jeg han er skeptisk, men sommeren har gjort meg så liten at jeg som har tatt plass, vil tenke meg om fire ganger før jeg gjør det igjen.

Skylder på partiledelsen

Ektemannen har inntatt frokosten sin med stoisk ro. Nå tar han silkehanskene av og bryter inn.

Han tenker tilbake på måten han mener partiet har håndtert konflikten.

– Det blir ekstra vanskelig å ta sin plass, når hele personligheten er blitt flekket opp og du får vite at «du er ikke 'brukandes' her», og så i neste øyeblikk blir ønsket velkommen og får høre at du betyr så mye for partiet. Da blir du usikker, sier han.

Nå er det Olaugs tur til å avbryte.

– Det var hans ord, sier hun og ser ned i bordet.

Jan Frode fortsetter:

– Det er ikke enkelt å fylle den plassen med alle de forventningene folk har, når det er noen som sier at det du gjør ikke er bra. Men hele folket synes jo det hun gjør er bra. Det ser vi på alle brevene, blomstene og gavene Olaug har fått de siste ukene.

– Du er den eneste som gjør noe, legger han til.

«Nei, Jan Frode», bryter Olaug inn.

– Jo! Det er du, sier han bestemt.

Olaug setter et par alvorlige øyne inn i ektemannen.

– Det er dine ord, gjentar hun.

– Ja, det er mine ord, men jeg har lov til å si det, for det er det jeg opplever.

– Slutt å tale med to tunger

Bollestad har blitt beskyldt for å tale med to tunger.

6. august sa hun til sentralstyret sa at hun ble presset til å gå av, samtidig som hun insisterte på at hun gikk av frivillig i pressekonferansen 22. august.

Bollestad ut mot partiledelsen: – Presset meg til å trekke meg

Jan Frode mener derimot at det er de andre lederne i partiet som gjør taler med to tunger.

Han har følgende oppfordring til Kjell Ingolf Ropstad og Dag Inge Ulstein når de nå skal møte Olaug på tinget igjen:

– De må ønske henne oppriktig velkommen, være ærlige og slutte å tale med to tunger.

– Er det bedre å tale med én tunge hvis den tungen er negativ?

– Ja, det er det. Mye bedre, for da slipper du den usikkerheten. Slik de oppfører seg nå, med hyllest i ene øyeblikket og baksnakking i det andre blir hun hemmet som politiker, for hun vet ikke hvordan de rundt henne tenker, sier Jan Frode.

Vil se fremover

Ulstein har fått forelagt Jan Frode Bollestads uttalelser. Han svarer slik i en epost til Dagen:

Dag Inge Ulstein vil bli partileder: – Jeg kjenner en utrolig sterk motivasjon

«Vi ønsker nå, slik Olaug selv også har sagt til media, å sette punktum for denne saken. Derfor er det ikke naturlig for meg å kommentere dette ytterligere».

Kjell Ingolf Ropstad svarer på SMS:

«Selv om det altså har vært noen krevende utfordringer, så har Olaug på samme tid gjort en stor jobb vi er takknemlige for. Nå vil jeg gjøre det jeg kan for at vi skal se framover og at vi sammen kan være med å løfte KrF godt over 4 prosent ved valget».

– Driter i de siste tre månedene

En time lang samtale er snart over. Først nå begynner Olaug å spise rugbrødet sitt.

– Hvordan har du det?

– Jeg er lenger oppe enn det jeg var i sommer, men jeg må passe på å forvalte kreftene mine, slik at jeg fullfører perioden på Stortinget, sier Olaug.

Hun håper hun får jobbe med helse; kjempe for frelsesarmeens suppestasjon, menneskeverdet i den nye abortloven og det nye sykehuset i Rogaland.

– Jeg er ikke redd for å ta plass på vegne av andre enn meg selv, presiserer hun.

– Der skal jeg stille meg fremst på barrikadene igjen og kjempe.

Fortellingen om Olaug Bollestads politiske liv er ikke over, men hun føler seg ikke trygg på at den vil ende som hun hadde håpet.

Hun ser bakover, for ikke å bli bitter.

– Jeg velger å se tilbake på alle mulighetene jeg har fått i 21 år i dette partiet, og så driter jeg i de tre siste månedene, sier hun.

Den tidligere KrF-lederen hiver i seg resten av brødskiva og reiser seg for å gå. Jan Frode må kjøres på jobb i barnehagen.

2. oktober samles hele familien og ekteparets nærmeste venner i Oslo for å støtte Olaug Bollestad, på vei inn i hennes siste år som stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti.