Dagen ble med på jødisk påskefeiring i Oslo: – Fullt mulig å feire frihet i denne tiden, mener rabbiner

Mens flere enn 100 jøder sitter i Hamas-fangenskap, feirer trosfeller over hele verden Pesach – jødisk påske – i disse dager.

Så også i Oslo.

Moren til et av gislene har pekt på at det er krevende å feire frihet i en slik tid.

Pesach-høytiden dreier seg om israelsfolkets befrielse fra slaveriet i Egypt.

– Det har ofte vært jøder i fangenskap, men i år er vi bevisst på det på en annen måte. Likevel er det fullt mulig å feire frihet i denne tiden, mener Oslo-rabbiner Michael Kohn.

Han ledet både gudstjenesten og Sederaftenen, selve inngangen til Pesach, i Oslo mandag denne uken.

Pesach handler blant annet om å forsøke å se seg selv som befridd, forklarer han.

– Det må vi gjøre samtidig som vi ber for de som sitter i fangenskap, mener Kohn.

80 deltakere

Dagen var med på festen i Det mosaiske trossamfund (DMT), som altså startet i synagogen, før de nærmere 80 oppmøtte flyttet seg til menighetssalen, der livlige samtaler om jødenes historie fant sted.

Der ble det lest en bønn for gislene.

I likhet med en vanlig sabbatsfeiring i jødisk kontekst, er det ikke tillatt å arbeide under høytiden. Derfor blir både elektronikk og notatblokker lagt til side; denne reportasjen inneholder dermed ingen bilder fra selve arrangementet.

Flere av dem Dagen snakket med, anslo at noen hundre jøder feiret Sederaftenen i sine hjem rundt omkring i Norge.

Denne kvelden ligner sånn sett på julaften – den feires vanligvis med kjernefamilien.

Men DMT tilbyr altså sine medlemmer å feire i Oslo, og blant de oppmøtte var folk i alle aldre, fra en rekke land.

Flere kristne deltok også.

Slik foregikk feiringen

Sederaftenen starter med en lang innledning.

• Først: kiddush, velsignelsen av festens første av fire glass med vin som drikkes i løpet av kvelden for å symbolisere frihetens sødme.

Man skal ikke begynne å fortelle om utgangen av Egypt før stjernenes frembrudd, og de fremmøtte deltar på flere runder med «fleip eller fakta» med spørsmål om Pesach.

Det blir lest fra tekstsamlingen Haggada; det er den som leder forsamlingen gjennom kvelden.

Den forteller om utgangen fra Egypt, diskuterer de ti plagene som rammet egypterne, og fremhever betydningen av frihet og rettferdighet.

Spørsmål er en sentral del av feiringen. Det hevdes at flere av ritualene er innstiftet utelukkende for å få barn til å spørre «hvorfor».

Barn i fokus

Rabbiner Kohn henvender seg til barna under «maggid», den delen som tar for seg fortellingen om utgangen av Egypt.

Fem forskjellige barn kommer etter hvert frem til alle de ti plagene egypterne ble utsatt for, som man kan lese om i 2. Mos 7–12.

Så forteller rabbineren om utvandringen fra Egypt. Barna spør og graver.

Det er en dialog-basert fortellerstil.

I forlengelsen av fortellingen drikkes det andre glasset med vin. Det markerer en overgang fra fortelling til festmåltid.

Måltidet

Så begynner måltidet:

Hver del av måltidet er fylt med symbolikk:

• Persille dyppet i saltvann, minner om de harde tårene til slaveriet i Egypt.
• Maror, bitre urter, gir smaken av det bitre slaveriet.
• Charoset, en blanding av nøtter, eple og vin, representerer mørtelen som israelittene brukte til å bygge med i Egypt.

En annen sentral del av sederaftenen er fremføringen av «de fire spørsmålene».

Disse spørsmålene begynner med spørsmål om hva som gjør denne natten annerledes enn alle andre netter, og skal invitere til refleksjon og undervisning om påskens betydning.

Matza-glede

Når tiden kommer for å servere matzaen under sederaften, lyser barnas ansikter opp med glede og forventning.

Matzaen, det usyrede brødet som symboliserer israelittenes hastverk med å forlate Egypt uten tid til å la brødet heve, er et sentralt element i denne kvelden.

Med stor entusiasme smører barne en generøs mengde charoset på matzaen og lager en sandwich.

Etter maten drikkes det tredje vinglasset. Her er fokuset å å takke Gud for miraklene som ble gjort for israelittene i Egypt.

Det fjerde vinglasset inntas etter Hallel, som er takkesanger rettet mot jødenes Gud.

Når kvelden går mot slutten, er både voksne og barn slitne, men fornøyde.

De påfølgende dagene skal deltakerne møtes igjen til gudstjenester og fellesskap.

Dagen møter rabbineren noen dager etter Sederaftenen. Han er fornøyd med feiringen, men sliten.

– Jeg synes vi har fått en god feiring i år, på tross av omstendighetene, avslutter rabbiner i Det mosaiske trossamfund, Michael Kohn.