De fant Gud sammen. Det forandret synet deres på ekteskapet

Som udøpt hadde Linnea Hegland (25) et negativt forhold til troen. Hun trodde ikke på noen åndelig virkelighet.

Da kjæresten og den daværende samboeren hennes ble kristen, måtte hun finne ut hva det var han holdt på med, selv om det føltes ubehagelig og skummelt.

– Det var kjærligheten til mannen min som gjorde at jeg ville oppsøke troen, sier Linnea.

Av kjærligheten til hverandre

De traff hverandre i 2016 på en studentfest. Det endte opp med at de ble sittende og prate sammen hele kvelden.

Begge var glade i filosofi og ble fort fascinert av hverandre. Helt fra den første kvelden har paret reflektert sammen over dype tema, som filosofi og livets mening.

– Jeg viste ganske tidlig at jeg ville gifte meg med Linnea, sier ektemannen Frank Hegland (26).

Selv om Frank ikke hadde noe forhold til Gud på dette tidspunktet, så han på det å forplikte seg som noe godt. Den voksende kjærligheten til Linnea gjorde at han ville dele livet med henne.

– Troen ga meg et spark i baken og jeg fridde, sier han.

De giftet seg juni 2020. I dag har de to barn sammen: Olav (2,5) og Johannes på fem uker.

Var fiendtlig til troen

For Frank ble troen et svar på en «meningskrise». Han erfarer at det er mange unge mennesker i dag, som kjenner på det samme.

– Krisen jeg opplevde fikk meg til å stille spørsmål om hva poenget med alt i livet er, sier han og forteller at det var filosofien som åpnet ham for tanken om Gud.

– Både jeg og Frank har alltid vært veldig sannhetssøkende. Jeg måtte utforske kristendommen, jeg også, selv om jeg hadde mine oppfatninger, sier Linnea.

Motivasjonen var å finne ut hva som hadde skjedd med Frank.

Et møte med den engelske forfatteren Chesterton ble et vendepunkt.

Han bidro til at paret begynte å forlate et materialistisk bilde, med et menneske uten noe fri vilje.

– Den nysgjerrigheten som både jeg og Linnea hadde i en kontinuerlig samtale, brakte oss til filosofien, som så åpnet oss for å ta imot troen, forklarer Frank.

Det var i Den katolske kirke Hegland fant sitt hjem.

Fikk troens nådegave

– Han har alltid vært et hakk foran meg, sier Linnea om ektemannen og ler.

Selv er hun ikke glad i å gå mot strømmen og vil helst være en del av mengden. Den kristne troen presenterer nettopp det motsatte – en motkultur, forteller hun.

– Som kristne kan vi bli møtt med mye motstand. Men det er en trygghet når vi er i det sammen, sier Linnea og viser til ekteskapet de lever i.

Hun innrømmer at det i starten føltes litt kunstig å tro.

Det var på langfredag i påsken i 2021 at Linnea fikk det hun kaller «en nådegave i troen». Først da begynte hun å kalle seg kristen.

– Jeg ba rosenkrans for første gang og mediterte over Jesu lidelse. Da fikk jeg en veldig sterk opplevelse. Jeg tror nåden kom over meg, sier hun i dag.

– Vi skalv begge av gudsfrykt, sier ektemannen Frank.

Fellesskap

Da Frank og Linnea forsto at de ville leve med Gud, bestemte de seg for å flytte til Trondheim for å finne et fellesskap i Den katolske kirke. De hadde bodd i Porsgrunn, men kjente nesten ingen katolikker der. Det var også få kristne barnefamilier.

Da de flyttet og dukket opp i søndagsmessen i st. Olav katolske domkirke ble de invitert til middag hos tre forskjellige familier.

Det gikk ikke lenge før ekteparet ble en del av det kristne miljøet.

Da Linnea var gravid med lillebror Johannes, fikk ekteparet kjøtt i fryseren fra venner i kirken som eier gård.

– Fellesskapet med andre katolikker har vært kjempeviktig for oss, sier hun.

Linnea forteller at de kjenner på et enormt ansvar som foreldre til å oppdra barna i troen, og viktigst av alt; selv være gode kristne forbilder.

– Samtidig må vi erkjenne at også barna våre har sine egne viljer, og selv om vi skulle gjort alt rett som foreldre, kan de fortsatt velge å ta imot troens nådegave eller ikke, legger hun til.

Ekteskapet nå

– Hvordan ser dere på ekteskapet nå?

– I dag tenker vi at det er en vei til hellighet og et sakrament. Denne veien går gjennom selvoppofrelse, svarer Linnea.

I troen får de nådens gave, som gjør dem i stand til å tilgi og erkjenne sin egen svakhet, forklarer hun.

Frank forteller at de har fått mer sympati for ikke-kristne og forstår hvor vanskelig det må være å leve ut ekteskapslivet uten tro.

For familien Hegland har fellesbønn og tidebønner en spesiell betydning.

– Tidebønner lærer oss å be. Vi vet ikke hvordan vi skal be, sier Linnea.

Som unge i troen har de mye å lære, understreker begge. Ektefellene er derfor takknemlige for kirkens faste bønner. De kjenner på at det styrker relasjonen. Bønnen forsterker enheten mellom dem og gjør dem bevisst på pakten de har inngått foran Gud, understreker Linnea.

Men også motsatt – mangel på bønn fører til mer egoisme.

– Det blir tydelig for meg, at jeg blir jeg mer selvsentrert når jeg ikke får tid til å be med Linnea, sier Frank.

Å være troende ektefeller gir en fred de aldri har kjent på før, forteller ekteparet.

Både Frank og Linnea har skilte foreldre. At ekteskapet er noe som var ment å vare hele livet, er derfor nytt for ektefellene. I Den katolske kirke er dette et sakrament og skilsmisse er ikke tillatt.

– Nå, etter at jeg ble katolikk, kjenner jeg meg trygg på at vi faktisk ikke kan skilles, sier Linnea og smiler.

– Mitt syn på ekteskapet har forandret seg, bekrefter hun.