De hadde nesten ingenting til felles. Et spørsmål fra Isak snudde opp ned på alt

Da Jonatan Osland og Isak Melaku Dessaleng begynte på Framnes videregående skole i 2019, var det nærmest utenkelig at de skulle bli gode venner.

– Jeg brukte mest tid sammen med kristne og spilte mye fotball. Isak gjorde ingen av delene, oppsummerer Jonatan.

De kjente til hverandre og hadde bakgrunn fra samme menighet. Det var alt.

Mens Jonatan gradvis vokste «i troen», var Isak på full fart vekk fra den.

Som tenåring ble han med i et gjengmiljø i Bergen. I et forsøk på å få ham vekk derfra, oppmuntret foreldrene ham til å gå på Framnes, som er en kristen videregående skole i Vestland.

– Min far satte tydelig foten ned og sa at jeg måtte gå der, noe jeg er glad for i dag, sier Isak.

Frekk og bråkete

Det første året ble tungt for dem begge. De bodde på ulike internat og snakket knapt med hverandre. Jonatan husker Isak som en fyr med mye energi. Selv beskriver han seg som introvert.

– Jeg prøvde å bli kjent med deg, men jeg var definitivt ikke en del av kristengjengen, sier Isak.

Han beskriver seg selv som «frekk, bråkete og typisk gangster» på den tiden.

– Det kan jeg bekrefte. Han var bråkete og kunne lage trøbbel. Han var en person jeg ikke hadde særlig interesse av å bli påvirket av, sier Jonatan.

Hjemme i Bergen hadde Isak hatt en posisjon i et gjengmiljø og var fysisk sterk.

– Men på Framnes hadde jeg ingenting å tjene på å vise fysisk makt og endte opp deprimert på rommet, sier han.

Inspirert av Jordan Peterson

Inspirert av den kanadiske psykologen Jordan Peterson, jobbet han seg ut av depresjonen i løpet av andre klasse. Han begynte å trene og startet en liten business som besto av to kiosker på ulike internat.

– Jeg hadde to-tre som jobbet fast for meg og solgte diverse «godiser», opplyser han..

Men midt i alt som skjedde, fikk jeg en overbevisning om synd. Jeg var overbevist om at måten jeg levde på var feil, og jeg likte ikke den erkjennelsen, sier han i dag.

Han prøvde å ignorere tanken, men i tre uker slet han med å sove. Han kjente seg «fredløs».

Han husker at han la seg på kne på rommet og bebreidet Gud for at han ikke hadde vist seg for ham.

– Det føltes som å stå i en åpen dør med trekk og vinter på utsiden, sier han.

I ren desperasjon ga han også Gud et løfte: «Jeg skal søke deg med alt jeg har».

Dysleksi

De neste ukene begynte han å oppsøke de kristne møtene på skolen, og han begynte å banne mindre. På ett av møtene bet han seg merke i et vers fra Salme 119,160: «Summen av ditt ord er sannhet».

I den samme talen ble det også henvist til Johannes evangelium kapittel 14 vers 21 hvor det står at: «Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.»

– Jeg ville at Gud skulle åpenbare seg for meg og satte meg et mål om å lese gjennom hele Bibelen. Problemet var at jeg hadde dysleksi, noe som gjorde det tungt og vanskelig å få lest.

– Det var da jeg kom til å tenke på Jonatan, legger han til.

Seks kapitler hver dag

Isak hadde hørt Jonatan lese høyt på en nyttårsfest og visste at han var god. Problemet var bare at de ikke kjente hverandre.

Isak ble derfor svært overrasket da Jonatan spurte om de kunne lese Bibelen sammen.

– Spørsmålet kom ut av ingen steder, men jeg husker at jeg tenkte: For en fantastisk mulighet!

Isak hadde allerede funnet en leseplan. Om de fulgte planen, ville de greie å lese hele Det gamle testamentet en gang og Det nye testamentet to ganger i løpet av det neste året. Totalt var det snakk om seks kapitler hver dag.

Begge var realistiske og sa til hverandre at de i alle fall skulle greie et par uker. Allerede neste dag var de i gang.

– En relasjon gitt meg av Gud

De møttes på et fellesområde utenfor matsalen etter kvelds. De kom sammen, leste og gikk fra hverandre. Etter hvert ble det stilt noen korte spørsmål og gitt noen korte svar. Det var alt.

Men etter en uke spurte Jonatan om de også skulle be litt sammen. De ba om åpenbaring; for familiene, for skolen og det som påvirket dagliglivet deres.

Etter hvert opplevde Jonatan at Isak fikk en plass i hjertet hans.

– Jeg merket at det var en relasjon som ble gitt meg av Gud, sier han.

Da to uker var gått, var de motivert til å fortsette. Innimellom diskuterte de.

– Hele tiden prøvde Isak å få det som sto i Bibelen til å samsvare med det han tenkte og måten han levde på, minnes Jonatan.

Gud svarer på bussen

Etter tre uker med høytlesing dro Isak hjem til Bergen.

15. mai 2021, på bussen, opplever han at Gud svarer på bønnen han har bedt.

Mens han leser fra Salmene, er det som om all oppsamlet kunnskap om den kristne tro strømmer fra hodet til hjertet. Kunnskap blir sannhet i løpet av sekunder.

– Jeg ble fullstendig overveldet og begynte å grine, forteller han.

– Isak er ikke en fyr som griner, skyter Jonatan inn, for å understreke hvor spesiell den hendelsen var.

– Han var en annen person

Isak forteller at han er vokst opp i et karismatisk miljø, og at han ventet at Gud ville svare ham med tegn og under. Men så kom svaret mens han leste Bibelen.

– Troen fikk et nytt fundament - basert på Guds Ord, sier han.

Jonatan kommer aldri til å glemme den dagen Isak kom tilbake til skolen.

– Han var en helt annen person, minnes han.

– Kan du utdype det?

– Det var noe med måten han snakket på, lo på og i måten han så andre mennesker på. Jeg så at Isak hadde et genuint ønske om å elske andre.

– Opplevdes som et offer

Isaks holdning til Bibelen var også blitt en annen, ifølge kameraten.

– Etter 15. mai leste jeg Bibelen sammen med en mann som ville vende om fra synd og som lot Guds ord være øverste autoritet. Han hadde også en veldig hunger etter Guds Ord.

Vennskapet mellom de to fikk en ny dimensjon, men de var fortsatt ulike. I starten hadde nok Isak mer behov for Jonatan enn motsatt.

– Det opplevdes som et offer de gangene jeg måtte sette av en time til å snakke med Isak på telefonen den etterfølgende sommeren, utdyper Jonatan.

– Å sitte og prate med en som elsker å snakke er ikke bare lett, legger han til.

Tre ulike bibelgrupper

Men i tredje klasse gikk vennskapet over i enda en ny fase. De fullførte bibelleseplanen og spiste kveldsmat sammen. De fortsatte å studere Bibelen og grunnet mye på de samme tingene. Etter hvert begynte flere andre å slenge seg på når de leste.

– Det utviklet seg til å bli en kultur blant guttene at vi studerte Bibelen sammen, forteller Isak, som gikk i tre ulike bibelgrupper på den tiden.

– Vi var preget av en tydelig loviskhet i starten, men etter hvert fikk vi se dybden i evangeliet, forteller Isak.

Også Jonatan, som hadde vært kristen i alle år, fikk en fornyet kjærlighet til Bibelen. De leste vers for vers og snakket om det som sto der.

– Sakte men sikkert ble Isak som en bror for meg, sier Jonatan.

– Det var veldig gjensidig, skyter Isak inn.

Sammen i tjeneste

Han beskriver det som at de sto sammen i en tjeneste, og de var ikke redde for å utfordre de andre elevene.

I dag er begge bosatt i Bergen. Jonatan jobber, mens Isak studerer teologi ved NLA Høgskolen.

Isak liker fortsatt ikke fotball, men det er heller ikke en avgjørende faktor for vennskapet.

– Vår relasjon er ene og alene dannet på Guds Ord og kjærligheten til Jesus. Det er det som har bevart vennskapet vårt og som vil bære det videre, sier Jonatan.

Disippelgjøring

Selv har han innsett at det viktigste aspektet ved deres vennskap er disippelgjøring.

– Isak og jeg har en relasjon der vi utfordrer hverandre til å ligne mer på Kristus.

For Isak, som er dyslektiker, har Bibelen blitt en tilgjengelig bok. I løpet av disse årene har han også lært seg en del bibelvers utenat.

– Folk vil kanskje si at jeg er god på å sitere Bibelen, men da har de ikke møtt Jonatan.