De to kristne fotballagene møttes til «The Kingdom Derby»: – Kampen i kveld avgjør hvem av oss Gud liker best

Det finnes mange kjente rivaloppgjør i norsk og internasjonal fotball.

Real Madrid mot Barcelona. Liverpool mot Manchester United. Vålerenga mot Lillestrøm.

Men Røa 2 mot Frelsesarmeen Oslo IL i, i norsk 9. divisjon, har du kanskje ikke hørt om.

Dette er oppgjøret mellom to kristne kompisgjenger som nylig startet hvert sitt lag i Oslo.

– Det blir en storkamp. Vi kommer til å gjøre alt for å vinne. Hvis vi taper, kommer vi til å få høre det i morgen, sier toppscorer og Røa 2-spiller Sebastian Holta Hartvigsen.

– «The Kingdom Derby» handler om ære og stolthet. Dessuten vil kampen avgjøre hvem av oss Gud liker best, sier Frelsesarmeens amerikanske midtbanespiller, Troy Christian Mack spøkefullt.

Men idet dommeren blåser i fløyta blir spøk raskt til alvor for de to kristne lagene.

Tro og idrett

Hovedstaden er kokende varm denne fredagskvelden.

En liten time før avspark på Kalbakken kunstgress samler de to motstanderne seg i hver sin ende av banen.

Noen av Røa 2-spillerne spillerne tar oppvarmingen i bar overkropp, andre i hvite t-skjorter med påskriften «I belong to Jesus».

– Vi er en gruppe kristne kompiser som er glade i å spille fotball. Så var det i vinter at noen av oss tenkte det ville vært kult om vi hadde et lag, sier Hartvigsen.

Han var blant de fem karene som kontaktet ulike klubber i Oslo i håp om å kunne danne et lag.

Klubben Røa stilte seg positive. Da andrelaget deres måtte trekke seg før sesongen fikk de kristne kompisene plassen deres i 9. divisjon.

– Jeg mener tro og idrett går godt sammen. Vi er sammen i et trygt fellesskap, samtidig som vi kan vise gjennom ord og handlinger overfor motstandere at vi er står for noe annerledes, sier Hartvigsen.

Ifølge mannen med ti scoringer så langt i sesongen, har flere motstandere gitt laget ros for måten de oppførte seg på.

Ikke bare kristne spillere

Før sesongen rant det inn med nye spillere. Mange av dem hadde gått på samme bibelskole, videregående eller går i Misjonssalen Oslo som tilhører Norsk Luthersk Misjonssamband.

Lagets kaptein, Simen Seland Rasmussen, var en av dem som kastet seg på.

– Jeg har spilt fotball nesten hele livet, men aldri som en ren kompisgjeng. Jeg tenker det er en velsignelse å spille på lag med så gode venner, sier Rasmussen.

Før hver kamp ber laget en bønn. I tillegg er de opptatt av å møte alle motstandere med vennlighet og respekt.

– Min erfaring er at kristne ofte har et sterkt konkurranseinstinkt. Derfor er det viktig at vi skværer opp og sier unnskyld raskt, hvis det koker over på banen. Jeg liker at vi holder de kristne verdiene høyt på og utenfor banen. Jeg tror det blir lagt merke til som noe positivt, sier kapteinen.

Ikke alle på Røa 2 kaller seg kristne. Sander Bergsaker ble nylig med på laget fordi han kjente flere av spillerne.

– Jeg tenker ikke så mye over at de fleste er kristne. Det er bare fint at de ønsker å oppføre seg bra på banen, sier 23-åringen fra Randaberg.

Han mener miljøet i laget er inkluderende.

– Jeg har blitt tatt imot veldig godt. Her er alle imøtekommende og snille, sier Bergsaker.

Rykket opp

På motsatt banehalvdel gjør det hvitkledde laget til Frelsesarmeen Oslo IL seg klar til derby.

I likhet med sine røde motstandere fra vestkanten av byen, består laget av spillere med kristen tro. Flere av dem har tilhørighet til pinsemenigheten Filadelfiakirken Oslo.

Laget, som bærer logoen til den globale kristne bevegelsen, ble stiftet for flere år siden, men lå en god stund nede for telling.

I fjor vekket en kompisgjeng klubben til liv og rykket like godt opp fra 10. til 9. divisjon på første forsøk.

– Det var litt tilfeldig at det ble Frelsesarmeen, siden de færreste av oss har bakgrunn derfra. Men desto mer gøy er det at vi kan representere dem på banen, sier spillende trener Abel Mazengia.

Han kommer rett fra sitt eget utdrikningslag til oppvarmingen. Men selv en fersk tatovering på låret kan ikke stoppe ham fra å spille kveldens prestisjekamp.

– Stort å bære logoen

Toppscorer og spydspiss på Frelsesarmeen, Erlend Leikvoll Vignes, har vært med siden starten. Han trives veldig godt i laget.

– Vi har det kjempegøy både på og utenfor banen. Så er det kult at vi har folk fra ulike menigheter på laget. Da får man et større kristent nettverk i byen, sier rogalendingen.

Det var Vignes som dro med seg amerikanske Troy Christian Mack på laget. Mack møtte en norsk jente på bibelskole i USA like etter at han ble kristen. De to ble senere gift og bosatte seg i Norge.

– Det jeg liker med dette laget er at vi er forente. Både gjennom vennskap, klubben og ikke minst troen på Jesus. Uansett om det går en kule varmt, om vi vinner eller taper, så er vi under den samme Gud. Det skaper en fantastisk atmosfære i laget, sier Mack.

Å spille med Frelsesarmeens logo på brystet tar amerikaneren som en ære.

– Jeg elsker det. Å representere en så rik og vakker historie om kjærlighet, og det å ofre seg for de fattige og trengende er stort.

– Men det blir ikke mye kjærlighet på banen mot Røa 2?

– Nei, når dommeren blåser handler alt om å vinne, sier midtbanedirigenten.

Spisse albuer og sene taklinger

Like før avspark samler begge lagene seg i ring. Røa 2 ber en bønn som alltid, mens Frelsesarmeen nøyer seg med et «amen» idet de fullfører sin peptalk.

Kampen er jevn. Det smeller i hver duell, og taklingene er så harde at gummikulene på kunstgresset fyker i alle retninger. Brannsår er uunngåelig på den knusktørre plastmatta.

Temperaturen på banen er like het som de snaut 30 gradene i lufta. Men dommer Glenn Olav Nordgaard lar spillet flyte.

Halvveis i den målløse omgangen sender pipeblåseren spillerne av banen for å kjøle seg ned med vann og is.

– I 9. divisjon må du regne med spisse albuer og sene taklinger. Men breddefotball er det vi lever for. Kampen er intens og god, synes jeg. Det er herlig å bruke fredagskvelden på dette, sier Nordgaard.

Bare noen minutter før halvtid får Frelsesarmeens kvikke spiss, Erlend Leikvoll Vignes, en lang ball i bakrom som han kan jakte.

Spilleren med ti mål så langt i sesongen elsker slike situasjoner.

Han kommer først på ballen, bruker en berøring for å få kontroll og triller ballen i mål fra skrå vinkel bak Røa 2-keeper Endre Martin Egeland.

1–0 og full jubel i den hvite leiren. Fortvilelse blant de røde.

Heiagjengen «Rødehavet»

I pausen forsøker supportergjengen til Røa 2 å oppmuntre sine helter.

De kaller seg «Rødehavet» og består av venner, kjente, kjærester og koner til spillerne.

– Og veldig mange forlovede, faktisk, sier Mia Pauline Søreng, supporterleder i Rødehavet.

Hun står sammen med Korinn Hauge og Liv Maria Aase Roba som ikke ville gå glipp av kristen-derbyet. På en god dag kan Røa 2 ha så mange som 60–70 fans på sidelinjen.

– Vår viktigste oppgave er å møte opp, heie og lage god stemning, sier Hauge.

– Jeg synes det er kult at guttene tok initiativ og satset på å få til et lag. Så tenker jeg det er fint at de kan vise frem kristne verdier på en god måte gjennom fotballen. Det inspirerer, sier Roba.

Søreng forteller at supportergruppen er blitt mer enn bare en heiagjeng.

– Vi har jo blitt et lite fellesskap vi også. Et sted hvor vi møter nye folk fra ulike bakgrunner og blir kjent med hverandre, sier supporterlederen.

Avgjørelsen faller

Etter hvilen går de rødkledde hardt ut i jakten på en utligning.

Forsvaret til Frelsesarmeen, med nytatoverte Abel Mazengia og feltprest Sindre Eikje i front, står imidlertid godt imot.

Mot slutten av kampen får Røa 2 en kjempesjanse til å score etter en dødball som blir sendt høyt opp i feltet.

Men headingen fra Hartvigsen treffer tverrliggeren bak keeper og kaptein Kai Anton Kleven.

I stedet er det Frelsesarmeen som går i angrep og innbytter Jonatan André Teigland setter 2–0 like før full tid.

Dermed ender det med seier i «The Kingdom Derby» på Kalbakken for det helhvite hjemmelaget.

– Det var en krig utpå der. Men det var utrolig deilig at vi klarte å dra i land seieren. Så er vi heldig som har denne karen på laget som scorer og scorer, sier Troy Christian Mack etter kampslutt.

Han legger hånden rundt sin venn og lagkamerat Erlend Leikvoll Vignes som ble avgjørende med sin 1-0-scoring.

– Det er stort å vinne denne kampen. Jeg kjenner og jobber med mange på det andre laget, så det blir gøy å møte dem i morgen, sier målscoreren.

– Betyr seieren at Gud liker dere litt bedre, Mack?

– Hehe. Jeg tenkte litt på det. Egentlig tipper jeg han liker de som tapte bedre. Fordi Jesus er kjent for å ha hjerte for de svakeste, sier amerikaneren og smiler.

Det største målet

I den røde leiren er stemningen naturlig nok laber etter tapet. Rødehavet forsøker å muntre opp spillerne ved å servere dem ferske boller og saft.

– Jeg synes vi får til en del bra spill, men det er målene som teller i fotball. Der var de bedre enn oss i dag, sier en sliten Sebastian Holta Hartvigsen.

Simen Seland Rasmussen forteller at det var krevende å spille i varmen og at det hendte det kokte over.

– Det var god temperatur utpå der. Men så er vi raske etter kampen med å ta hverandre i hånden. Fotball er en kontaktsport, så og det er lett å bli revet med.

Med kveldens tap betyr det at Røa 2 nærmer seg nedrykksstreken i 9. divisjon.

Til høsten møter lagene hverandre igjen. Den gangen på Røa 2s hjemmebane.

Selv om de røde har ambisjoner om å snu trenden og nærme seg opprykk, er det ikke resultatene som er det viktigste for den kristne kompisgjengen.

– Fotball er noe som binder alle mennesker sammen. Kristne og ikke-kristne. Vi er glade for å ha dette som en arena, både for oss selv og for å vise våre verdier til andre. Vi tar med oss Gud i alt vi gjør og håper det kan starte noe hos folk. Det er det største målet, sier Røa 2-kapteinen.