Derfor havnet Nord-Korea igjen øverst på forfølgelseslisten

Grensen mellom Nord-Korea og Kina har alltid vært strengt bevoktet. Likevel har der vært smutthull. Folk og varer er blitt smuglet frem og tilbake.

Under pandemien ble smutthullene tettet igjen. Grensen ble stengt. Ikke bare for smugling, men også for handel.

– Nord-Korea stengte grensen helt for handel med Kina, sier Stein Tønnesson, asiaforsker ved PRIO.

Fordi 80 - 90 prosent av Nord-Koreas handel skjer med nettopp Kina, fikk dette store følger.

– Nord-Koreas selvpålagte nedstengning var strengere enn noen FN-sanksjoner. Trolig ble flere mennesker rammet av sult og sykdom på grunn av nedstengningen, enn av pandemien, mener Tønnesson.

– Befolkningen på landsbygda er trolig ekstra ille rammet, tilføyer han.

Utlendinger reiste hjem

Å få innsikt i hvordan situasjonen faktisk er, ble svært vanskelig da Nord-Korea stengte ned.

Utlendinger måtte forlate landet, og utenlandske ambassader ble stengt.

– De russiske diplomatene var de siste som dro. De måtte kjøre dresin med familiene sine over grensen, fordi det ikke lenger gikk fly, forteller Stein Tønnesson.

Bildet av diplomatene med barn og bagasje på dresinen gikk verden rundt.

– Å få ut informasjon om forholdene i landet var vanskelig også tidligere. Etter januar 2020 ble grensepasseringen hermetisk lukket. Men det er all grunn til å tro at den humanitære situasjonen er blitt mye verre de siste årene, sier Torben Bjørke-Henriksen i Norges Røde Kors, som selv har vært i landet et 30-talls ganger.

– Vi har kontakt med Nord-Koreas eget Røde-Kors, men det er ikke mye de kan si. Jeg skulle gjerne ha visst mer, sier Bjørke-Henriksen.

«Absolutt ingen frihet»

Organisasjonen Åpne Dører arbeider for å bedre forholdene for kristne i land der kirken er under press. Også de erkjenner at det har vært vanskelig å skaffe informasjon om de faktiske forholdene inne i Nord-Korea.

Likevel mener de å vite nok til å slå alarm på vegne av landets lille, hemmelige kirke.

Nord-Korea har lenge ligget øverst på Åpne Dørers liste over land der forfølgelsen av kristne er verst. Fjoråret var et unntak. Da ble Afghanistan rangert øverst. I år mener organisasjonen igjen at det er verst i Nord-Korea.

«Kristne har absolutt ingen frihet i Nord-Korea. De opplever den alvorligste form for forfølgelse og brudd på trosfriheten som vi kan tenke oss», skriver Åpne Dører i sin årsrapport.

Dette omfatter blant annet:

* Vilkårlige drap på grunn av tro.

* Deportasjon til fangeleirer, tortur og tvangsarbeid.

* Også familiene til arresterte kristne straffes.

Fiender av landet

Åpne Dører er særlig bekymret fordi regimet har innført en ny lov som forbyr reaksjonære holdninger. Artikkel 28 i denne loven slår fast at det å være en kristen, eller å ha en bibel, er et lovbrudd som vil bli strengt straffet.

Årsrapporten viser også at internasjonal politikk griper direkte inn i livene til kristne og andre sårbare grupper.

Organisasjonen nevner særlig to hendelser som forklaring på at Nord-Korea strammer inn og øker sikkerhetsnivået. Det ene var at dialogen som daværende president Donald Trump ledet i 2018 og 2019, strandet. Sør-Korea har dessuten fått en ny regjering som er mindre innstilt på dialog enn forgjengerne.

«Å styrke rikets sikkerhet er Kim Jong Uns høyeste prioritet. I tider da sikkerhetsnivået er særlig høyt, er kristne i særlig fare for å bli sett på som fiender av både lederskapet og samfunnet generelt», konkluderer Åpne Dører.

Atomvåpen

Stein Tønnesson bekrefter at spenningsnivået har steget etter at dialogen mislyktes.

– Kim og Trump møttes tre ganger. Mens dialogen pågikk, ble det slutt på all rakettesting. Kim var også villig til å diskutere atomvåpen for å få slutt på FN-sanksjonene. Trump kansellerte på sin side den årlige militærøvelsen med Sør-Korea, som Kim alltid har opplevd svært provoserende.

– Etter at dialogen fallerte, begynte Nord-Korea med rakettester igjen, og USA og Sør-Korea gjenopptok sine felles militærøvelser.

Kim Jong-un innledet 2023 med å erklære at han vil styrke forsvaret ytterligere og satse stort på produksjon av atomvåpen. På fjorårets siste dag sendte Nord-Korea opp tre ballistiske raketter i det som var den siste av en lang rekke tester i år, melder NTB.

Mangler det mest elementære

Torben Bjørke-Henriksen i Røde Kors kan ikke kommentere påstanden om at sårbare grupper er mer utsatt når sikkerhetsnivået øker. Mottakerne av organisasjonens bistand er det nord-koreanske myndigheter selv som peker ut.

Derimot kan han bekrefte at det har vært umulig for Røde Kors å få hjelp inn i landet under nedstengningen.

– Klinikker som må importere medisin, får ikke tak i det mest elementære som smertestillende og antibiotika. Vannsystemer som trenger reparasjoner, får ikke tak i deler. Og det er blitt umulig å få inn penger til å finansiere humanitær hjelp, sier Bjørke-Henriksen.

Han forklarer at penger må fraktes inn fysisk, fordi FN-sanksjonene gjør at internasjonale banker vegrer seg for å være bankkanaler.

Kontainere på vent

– Vi har en kontainere med hjelp stående på kinesisk side av grensen, som ikke kommer videre, fordi Nord-Korea er redd det fører smitte med seg. Kun FN har klart å få inn noen få leveranser, sier Bjørke-Henriksen, som likevel har forståelse for at Nord-Korea er nervøse for smitte.

– De har et helt elendig helsevesen og ville ikke kunne håndtere et stort smitteutbrudd.

Torben Bjørke-Henriksen rekner med at Røde-Kors må begynne arbeidet sitt på bunnen igjen når de etter hvert slipper inn i landet.

– Det er et stort gjenoppbyggingsarbeid som venter. Det blir ikke bare å fortsette der vi slapp, sier Bjørke-Henriksen, som er særlig bekymret for at vaksineringen har stoppet opp.

– Vaksineringen av barn har vært innstilt i tre år.

Farlig nær katastrofe

FN-eksperter advarte tidligere i høst om at Nord-Korea trolig også forbereder en ny atomprøvesprengning.

– Alle venter på den syvende prøvesprengningen, men den har latt vente på seg, sier Stein Tønnesson.

Selv er han ikke sikker på om det kommer en ny atomprøvesprengning med det første. Han begrunner dette med at både Nord-Korea og Kina fikk seg en kraftig støkk da den siste prøvesprengningen i 2017 nær ble en katastrofe.

– Man antar at de prøvesprengte en uranbasert bombe, som var mye sterkere enn tidligere plutoniumbomber av begrenset størrelse. Sprengningen som skjedde i et fjell nær Kina, var så kraftig at fjellet kunne ha sprukket. Målinger viste også at det hadde sunket, forteller han.

Truer med å slå hardt tilbake

Sør-Koreas president Yoon Suk Yeol vakte oppsikt da han nylig erklærte at landet kan komme til å skaffe seg atomvåpen for å svare på trusselen fra Nord-Korea.

Stein Tønnesson beskriver den nye regjeringen i sør som diametralt motsatt av den forrige, som var mer opptatt av fred og forsoning.

– Den nye presidenten har lovet å slå hardt tilbake hvis Nord-Korea fortsetter med sine provokasjoner. De vil også styrke samarbeidet med USA, gjeninnføre militærøvelser og dempe motsetningsforholdet til Japan, sier Tønnesson, som nylig deltok på en fredskonferanse i nettopp Japan.

Han beskriver spenningsforholdet i det østlige Asia som svært alvorlig og vurderer konflikten om Taiwan som det farligste.

– Min andre frykt er at Nord-Korea skal iverksette enda en alvorlig provokasjon: En atomprøvesprengning som går fryktelig galt, eller en ny langdistanserakett som går over Japan og ut i Stillehavet – og som viser at den kunne gått helt til USA.

Tønnesson mener en forutsetning for å skape et nytt tøvær, er at USAs president vil møte ham personlig.

– Det er Kim som bestemmer. Ingen andre har autoritet til å ta beslutninger.