Dette er truslene mot kristne i dagens Irak

Korset er tilbake på kirketakene i Nord-Irak. Mange som måtte flykte fra terrorgruppen IS i 2014, har fått hjelp til å gjenoppbygge husene sine.

Er krisen over for kristne og andre minoriteter i Irak?

Nei, mener to irakiske organisasjons- og kirkeledere. De øyner håp, men frykter også at nye kriser står i kø.

Dette er store utfordringer for kristne i dagens Irak:

1. IS-holdningene lever

– IS har ikke lenger kontroll over store landområder, men de kontrollerer folks tanker, sier Emanuel Youkhana.

Han er prest og leder i hjelpeorganisasjonen Capni, som blant annet har fått støtte fra Kirkens Nødhjelp og Stefanusalliansen.

Youkhana hevder at IS-holdningene fremdeles lever i deler av befolkningen, ikke minst i Mosul-området. Dette gjør lokale kristne redde for at enda verre grupper enn IS kan oppstå i fremtiden.

– Å gjenoppbygge husene i Mosul er viktig. Men enda viktigere er det å forandre folks mentalitet og bekjempe fundamentalismen, sier Yohanna Twaya, jurist og leder for Humanitarian Nineveh Relief Organisation.

– Bare ved å endre mentaliteten kan kristne og jesidier bli værende her, sier han.

2. Svak stat - og svak støtte

Åtte måneder etter valget på ny nasjonalforsamling i Irak har de folkevalgte fortsatt ikke greid å bli enige om hvem som skal bli landets neste president og heller ikke dannet ny regjering.

– Nasjonalforsamlingen er handlingslammet. Dette truer landets sikkerhet, sa den kaldeisk-katolske patriarken Louis Sako i mars.

Uttalelsen kom etter at iranske raketter traff en amerikansk militærbase nær flyplassen i Erbil. Flyplassen ligger like ved den kristne bydelen Ankawa.

Nå dyrker de roser i landsbyen IS ødela

Når staten er svak, får ekstreme grupper større spillerom. Dette er en trussel mot minoritetene.

Emanuel Youkhana kritiserer også staten for ikke å vise i handling at kristne er ønsket i Irak.

– De politiske lederne sier mange fine ord, men vi ser ingen praktiske resultater. Vi er marginalisert, sier han.

I april kom patriark Sako med en ny uttalelse. Denne gangen understreket han ifølge AsiaNews at en demokratisk stat, der alle borgere har like rettigheter, er viktig for å stoppe utvandringen av kristne.

3. Milits-grupper

Væpnet sjiamuslimsk milits har tatt kontroll over områder der det før var kristent flertall. Dette gjelder blant annet Bartella, en landsby to mil øst for Mosul.

Bartella var en av mange landsbyer som ble erobret av IS i 2014. En militsgruppe fra det sjiamuslimske shabak-folket spilte en viktig rolle i frigjøringen av landsbyen.

Men dermed oppsto et nytt problem for innbyggerne. Militsen, som har sterke bånd til Iran, nekter nemlig å gi fra seg kontrollen over landområdet de erobret.

Da Iraks statsminister for to år siden krevde at militsen skulle slutte seg til den irakiske hæren, nektet de og beskyldte lokale kristne for å samarbeide med staten og undergrave shabak-folket.

Frykt for egen sikkerhet gjør at mange kristne ikke tør flytte tilbake til landsbyen, melder forbønnstjenesten Middle East Concern.

De som har flyttet tilbake forteller om trakassering og trusler fra sjiamilitsen.

– Militsen respekterer ikke irakisk lov. Folk er redd for dem, forteller Yohanna Twaya.

– Militsgruppen har dessuten store mengder våpen. Flere ganger er det skutt raketter mot Kurdistan fra områder nær Bartella. Dette gjør at folk frykter hevnangrep fra kurderne.

En kvinne forteller at slektningene hennes i Bartella er klare til å dra på kort varsel:

–De vil ikke være like uforberedt som sist, hvis de må flykte på nytt. Derfor står vesken med pass og viktige papirer alltid ferdig pakket.

4. Demografiske endringer

Landsbyene Bartella, Qaraqosh og Karamles ligger på Ninivesletten mellom Mosul og Kurdistan. Tradisjonelt har dette vært kristne landsbyer.

De siste tiårene har tallet på kristne minket, mens tallet på sjiamuslimer har økt kraftig. Økningen har vært særlig merkbar etter at landsbyene ble gjenerobret fra IS.

Lokale kristne føler at de presses bort fra landsbyene sine.

– I og rundt Bartella bor det nå over 9000 sjiamuslimske shabak-familier. De grønne og svarte flaggene deres er over alt, sier Yohanna Twaya.

Forskjellen mellom den kristne og den sjiamuslimske delen av landsbyen er påfallende, rapporterte den kurdiske nyhetstjenesten Rudaw i april i år:

I de sjiamuslimske delene var gatene «dekket av bilder av sjiamuslimske ledere, som Irans øverste leder Ali Khamenei og Iraks sjialeder Ayatollah Ali al-Sistani.»

– Utviklingen gjør at vi blir en minoritet i våre egne landsbyer. I Bartella, der sjiamuslimene har ordføreren og flertall i distriktsrådet, bestemmer de alt, sier Twaya.

Ifølge nyhetstjenesten World Watch Monitor klager lokale kristenledere over at kristne mister eiendommer på ureglementært vis. De merker også en rask vekst i bygging av islamske institusjoner i Bartella og nærområdene.

5. Tyrkiske angrep i nord

De siste tiårene har Tyrkia gjennomført en rekke militære operasjoner i Nord-Irak. Målet har vært å hindre at PKK bruker Irak som base for angrep mot Tyrkia.

– Angrepene skjer hyppig, langs hele grensen mot Tyrkia, sier Emanuel Youkhana.

– Tyrkia bomber ikke bare i fjellene, men også i områder der det bor folk.

Kristne, jesidier og kurdere har måttet flytte fra landsbyene sine på grunn av disse angrepene. Ifølge NTB ble tre sivile drept i droneangrep så sent som i mai.

– Den irakiske regjeringen fordømmer angrepene, men har ikke makt til å forhindre dem, sier Youkhana.

– Selv Kurdistan som er blitt oppfattet som trygt, er ikke like trygt som før, slår han fast.

6. Forbud mot konvertering

Hvis en kristen mann eller kvinne konverterer til islam, blir barna automatisk muslimer, ifølge irakisk lov.

– Under Saddam Husseins styre fikk barna likevel anledning til å ombestemme seg når de ble myndige, forteller Yohanna Twaya.

– Dette ble i praksis endret etter 2003. Nå kan ikke voksne barn av muslimske konvertitter lenger bestemme hvilken tro de vil tilhøre, forteller Twaya.

Konsekvensen er at tusenvis av unge som er kristent oppdratt, er registrert som muslimer og ikke får lov å forandre religiøs tilhørighet i de obligatoriske id-kortene sine.

– Dermed kan de heller ikke gifte seg med en kristen, fordi ektemaken da blir muslim. Ifølge kirkeledere finnes det over 20.000 kristne som er ofre for denne loven i Irak, sier Twaya.

– Dette er en stor utfordring, sier juristen, som selv har hatt en rekke slike saker på bordet sitt.

– Jeg kjenner folk som har registrert barna sine i navnet til slektninger, for å hindre at de står oppført som muslimer. Mange velger å flytte utenlands for å slippe unna problemet, sier han.

7. Arbeidsledighet

Mange kristne mistet alt de eide da de flyktet fra IS i 2014. Da de to og et halvt år senere kunne flytte tilbake, hadde de lite å hjelpe seg med.

– De fikk hjelp til å gjenoppbygge husene sine, men det er ikke nok. Folk trenger også arbeid, hvis de skal bli værende, sier Twaya.

Emanuel Youkhana presiserer at landets økonomiske problemer rammer alle.

– Men når jobbmarkedet er begrenset og myndighetene korrupte, har svake minoriteter liten sjanse, sier han.

– Over alt møter vi unge, høyt utdannede mennesker uten jobb. Når Capni lyser ut stillinger, får vi hundrevis med søknader.

8. Migrasjon

«Selv om IS er vekk, finnes en annen stor trussel. Emigrasjonen er fienden vår. Folk drar hver eneste dag», sier en irakisk mann i boken «The Vanishing», skrevet av den amerikanske journalisten Janine di Giovanni.

Irakiske kristne tilhører en av de eldste kirkene i verden. Røttene er nær 2000 år gamle. Nå er disse røttene i ferd med å bli revet opp.

– Hvis vi drar, blir vi som en dråpe i et stort hav. Vi forsvinner, advarte kaldeisk-katolske biskop Michael i Al Qosh i et intervju med Dagen i 2016. Han var sterkt bekymret over den massive utvandringen.

– Migrasjon kan være en løsning for individet, men det er en katastrofe for fellesskapet, sier Emanuel Youkhana.

– For en familie som ikke føler seg trygge i Batnaya, kan det være en god løsning å flytte til Södertälje i Sverige. Men som kirke er vi forpliktet til også å ta vare på den kollektive identiteten. Dette er enda viktigere enn de personlige behovene.

9. Trakassering

I sentrale og sørlige deler av Irak opplever kristne også diskriminering fra myndighetene, skriver Åpne Dører i sin siste årsrapport.

I disse områdene unngår folk ofte å vise kors og andre kristne symboler, fordi det kan føre til trakassering og diskriminering ved sjekkpunkt langs veiene, på universitetet, arbeidsplasser og på offentlige kontorer.

Evangeliske kirker, baptistkirker og pinsekirker i Bagdad og Basra er ofte blitt ofre for voldelige angrep fra islamistiske grupper og ikke-kristne ledere. De blir også diskriminert av myndighetene, heter det i Åpne Dørers rapport.

Reportasjeturen til Irak er støttet av Fritt Ord.