Drømmer om å åpne Bergens eldste kirke for pilegrimer
Einar Vegge jobber med å tilrettelegge for pilegrimsturer langs vestlandskysten.
Publisert
Sist oppdatert
De siste årene har stadig flere latt seg inspirere til å begi seg ut på ukjente turer langs Norges pilegrimsruter.
Pilegrimer er mangfoldige, men både biskop Ragnhild Jepsen og ektemannen Einar Vegge mener det finnes noen kjennetegn:
Annonse
– Jeg tror mange pilegrimer søker røtter og et nytt språk for sin tro, sier Jepsen.
– De har alle til felles at de har forlatt det kjente og er åpen for noe nytt, forklarer Vegge.
På veteranbåten M/S «Atløy» møter vi biskop i Bjørgvin, Ragnhild Jepsen og mannen, Einar Vegge, som nylig ble innsatt i stillingen som kystpilegrimsprest.
Været er grått, men for det meste opphold.
Sammen med 15 andre, gjør de seg klar for den fem-timers lange båtturen mellom vestlandsbyen Florø og helgenøyen Selja.
På båten møter vi erfarne pilegrimer, en dansk prestevikar samt representanter fra både kommunen og fylket.
Turen arrangeres av Kyrkjekulturvest i forbindelse med 1000-årsjubileet for innføringen av kristenretten, og er en av flere etapper mellom pilegrimsbyene Egersund og Trondheim.
Drømmer om åpen Mariakirke
Annonse
Einar Vegge ble i januar ansatt som kystpilegrimsprest på Vestlandet, en nyopprettet stilling med fokus på å øke kompetansen og tilgjengeligheten til pilegrimsrutene langs vestlandskysten.
– Det er litt åpent hva det betyr å være prest langs Kystpilegrimsleia, har Vegge sagt i et tidligere intervju på kirken.no.
Vegge deltok selv i utformingen av Kystpilegrimsleia i forkant av godkjenningen som fant sted i 2017. Dette var mens han jobbet som pilegrimsprest i Nidaros, hvor han har jobbet i ti år.
Han kjenner dermed pilegrimsfeltet godt, men mest fra Møre og Trøndelag.
Etter å ha vært ansatt som kystpilegrimsprest i et halvt år, er det flere ting han drømmer om for pilegrimsmiljøet langs vestlandskysten.
– Jeg drømmer om å tilrettelegge for reiser langs Kystpilegrimsleia fra Egersund til Trondheim, hvor man kan stoppe innom alle nøkkelstedene både nord og sør for Bergen, sier Vegge.
Bergen er et av nøkkelstedene på denne reisen. Vegge håper å kunne åpne Mariakirken så pilegrimer – og alle andre som skulle ønske det – kan komme og oppleve hellige handlinger som forbønn og velsignelse i kirken.
Vegge forklarer at det går mye tid til reising langs vestlandskysten for å undersøke hvordan man på best mulig måte kan legge opp til gode pilegrimsrytmer og hva det vil si å virke som kystpilegrimsprest.
Annonse
– Dette fungerer som et prøveår, forklarer mannen som er en pioner på pilegrimsfeltet.
Mens Dagen snakker med han, nærmer vi oss Stadlandet, som er kjent for sine ugjestmilde forhold til sjøs. Dette merker i båten som beveger seg i takt med de økende bølgene.
Del av pilegrimsbevegelsen
Vegge forklarer hvorfor det har vært økt fokus på pilegrimsvandring de siste årene.
– Pilegrimsbevegelsen har åpnet opp for helhetlige trospraksiser hvor man forholder seg til både kropp og materie, som kirkebygg, kulturarv og natur, sier Vegge.
Den første pilegrimsleden i Norge ble gjenåpnet mellom Oslo og Trondheim i 1997 under pilegrimsprest Arne Bakken. Mye viktig kompetanse på pilegrimsfeltet har vokst fram i Trondheim i forlengelsen av dette.
– For de som ikke har et så aktivt kirkeliv, tror jeg dette møter et viktig behov. Hellige steder forbinder oss med det evige, sier Vegge.
Videre forklarer han hvordan dette behovet har vokst i takt med et samfunn som er opptatt av å forklare alt.
Annonse
– Vi erfarer at det finnes noe mer som gir en himmel over livet. Fortellingene bak disse hellige stedene har en kraft i seg som imøtekommer folks behov, sier pilegrimspresten.
Biskop søker kor
I kabinen på veteranbåten møter Dagen Vegge sammen sin kone Raghild Jepsen. De slår seg ned i sofaen. Resten av turfølget nyter utsikten på dekk.
Jepsen og Vegge fungerer begge som prester. Det blir en del prat om jobb hjemme kan de avsløre.
– Det kan fort bli litt altoppslukende, så det er noe vi må prøve å unngå. Jeg tror likevel det gir en forståelse for hverandres arbeid, sier Jepsen.
Vegge sier seg enig, og utdyper at det oppleves som et meningsfullt samvirke.
– Vi har begge vært prester hele livet, så vi skjønner hva det innebærer, sier han
Biskopen forklarer at de prøver å legge fra seg jobben når de drar på hytten. Ellers liker de godt å lage mat og å være med familie.
Annonse
– Og så har vi hver våre interesser også, utdyper Vegge, og sier han liker å plukke multer.
– Mens jeg liker å synge i kor, legger Jepsen til, selv om hun ikke har funnet et kor enda.
Ekteparet er begge ikledd prestesnipp, men grunnet vind og sjøsprut er det nødvendig med en god jakke utenpå.
En av «Guds fire døtre»
Ragnhild Jepsen ble i 2023 innsatt som første kvinnelige biskop i Bjørgvin bispedømme. Hun kom da fra jobben som domprost i Nidarosdomen.
Hun er nå en av fire kvinnelige biskoper langs Kystpilegrimsleia.
I Magnus Lagabøtes landslov blir verdiene «miskunn, sannhet, rettferd og fred» løftet fram som gode dyder. De ble kalt for «Guds fire døtre».
– Disse guddommelige døtrene blir synliggjort på en litt morsom måte da vi er fire kvinnelige biskoper langs Kystpilegrimsleia, kommenterer Jepsen.
Annonse
Vegge utdyper at dette er verdier som skaper gode samfunn.
– Den rettferdige kong Salomo knyttes til disse verdiene, for han klarte å balansere dem da han satt som dommer, nevner han som eksempel.
Svaret kommer raskt når vi spør Jepsen om hvilke av verdiene hun brenner mest for:
– Jeg kjenner at det er miskunn verden trenger mest, og det er noe vi får gjennom Kristus.
Trosforbilder og martyrer
To dager etter Dagen møter Jepsen, skal hun for første gang holde Seljumannamesse – en feiring til minne om Sankta Sunniva og hennes følge.
Feiringen var godt utbredt i førreformatorisk tid, og ble ikke tatt opp igjen i Norge før på 1970-tallet.
Seljumannamesse og andre lignende helgenmarkeringer har blitt mer utbredt blant protestanter de siste årene.
Annonse
Jepsen forklarer at dette trolig har med at feiringene åpner opp for historien bak og den kulturelle betydningen av hellige steder, ikke nødvendigvis bare helgenen.
– På disse stedene er det eldgamle spor etter åndelige praksiser, og hinnen mellom det hellige og jordiske er så tynn at man kjenner at det er noe spesielt, utdyper hun.
Ektemannen forklarer videre at samfunnet, i takt med at det har blitt mer mangfoldig, har fått et behov for å komme i kontakt med sin egen nordiske tradisjon. Det er i denne sammenhengen han mener at Sankta Sunniva og Hellige Olav kommer inn i bildet.
– Det er godt for folk å forholde seg til legender og personer som har hatt en så sterk tro, fortsetter Jepsen og forklarer at disse er trosforbilder som har vært ute på det åpne hav og latt Gud styre båten.
Dette mener hun har gitt oss en bevissthet på at det også finnes norske martyrer som har vist oss at det er noe større enn oss selv å leve for.
En åndelig reise
Ekteparet er enig i at ikke alle er bevisst på at en pilegrimsvandring består i å søke hellige steder, men Vegge tror alle kan ha godt av å søke en tradisjon som bærer med seg noe utenfor seg selv.
– Det trenger ikke være en bevisst handling for at den skal være virkningsfull, for det er helligstedene som møter oss ikke motsatt, sier presten.
Annonse
Jepsen legger til at pilegrimsvandringer innebærer en form for risiko.
– Mange opplever nok at de besøker gamle sår på en slik reise, slik at man får behov for å søke forsoning med Gud og andre mennesker, sier biskopen.
Pilegrimsturen presteparet deltar på denne dagen, ender på tettstedet Selje.
Like før ankomst avslutter turfølget med tidebønn og salmesang mens båten vugger fra side til side.
Her synges blant disse linjene av sangen «Har du fyr»:
Ytterst i verden ytterst i vest
Kan hende du seile di skute
Kan hende du seile tilfeldig som gjest
Annonse
Kan hende du går her i rute
