Enevald Flåtens nye liv på Filippinene – snakker åpenhjertig om Levende Ord

Som andre filippinske ferjeleier er også havna i byen Ormoc på øya Leyte et kaos av mennesker og bagasje, biler og særpregede motorsykkel-taxier.

I mylderet på kaiområdet får vi til slutt øye på Enevald Flåten. Den tidligere pastoren i Levende Ord i Bergen skiller seg ut både ved hudfargen og ved at han er et hode høyere enn de fleste filippinerne.

I 35 graders varme har Flåten tatt tilflukt i en plaststol i skyggen. Ved siden av ham står den filippinske kona Rosemarie (40).

– Welcome to The Philippines, roper Rosemarie Flåten når hun får øye på Dagens reportasjeteam.

Enevald Flåten strekker fram hånden, hilser med den samme rotekte Jæren-dialekten som var hans varemerke i velmaktsdagene da han ledet det som var Norges største frimenighet på Kråkenes i Bergen.

Nytt liv på Filippinene

Dagen har reist til Filippinene for å gjennomføre det første større intervjuet som Enevald Flåten har gitt siden han forlot Norge i 2017, samme år som han giftet seg med Rosemarie.

Senere denne måneden, 20. juli, fyller han 70 år. I dette intervjuet snakker den jubilerende eks-pastoren blant annet ut om:

• sitt ansvar for kollapsen på Levende Ord
• depresjon og selvmordstanker
• møtet med den 30 år yngre kona
• det nye livet på Filippinene
• sorgen over å ikke leve ut Guds opprinnelige kall over livet hans

Med Enevald på motorsykkelen

Fra ferjeleiet i Ormoc er det fortsatt en bit igjen av reportasjereisen fra Norge som allerede har vart i halvannet døgn. Enevald og Rosemarie bor i byen Baybay, en times biltur sørover langs kysten.

Med sine drøyt 110.000 innbyggere er Baybay en ganske liten by i filippinsk målestokk. Men det er et fargerikt sted, med gater fulle av sykkeltaxier, husdyr og restauranter med filippinsk gatemat. Bysenteret er omgitt av jordbruk og rismarker, mens sentrum syder av liv fra før soloppgang til langt på natt.

Det filippinsk-norske ekteparet har slått seg ned i et hus i utkanten av byen med utsikt til fjellene. Utenfor står en knallrød motorsykkel. Den er det Rosemarie som kjører. Før vi går inn tar hun en runde på motorsykkelen til ære for fotografen. Enevald slenger seg opp bak. På Filippinene er det han som er eksosrype.

– Gift med familien

Den toetasjes murvillaen er omgitt av rismarker. Like nedenfor balkongen hvor Flåten nå har satt seg ned, tråkker en arbeider i den vasstrukne jorda for å forberede høstens livsviktige risavling.

Huset har blitt en samlingsplass for familien til Rosemarie. Slektninger og naboer sørger for at det alltid er aktivitet i huset. Til vanlig bor det 10–12 personer her.

– Når du gifter deg med en filippiner, gifter du deg også med hele familien, konstaterer Flåten.

Rosemarie nikker bekreftende. Hun har allerede funnet fram et kaldt glass vann og en svetteduk til ektemannen i solsteken.

Menigheten som kollapset

Det er 16 år siden Flåten brått forsvant fra det norske rampelyset. Den gangen var han pastor for Levende Ord Bibelsenter i Bergen, som da var Norges største frimenighet med hele 2600 medlemmer.

Fra hele landet valfartet folk til trosmenigheten på Øvre Kråkenes. Både toppolitikere og journalister fra de store mediehusene frekventerte Levende Ord.

Bibelskole, grunnskole, barnehage, TV-kanal – ja, menigheten startet til og med en bank.

Så sa det brått stopp. I løpet av noen skjebnesvangre måneder på nyåret i 2006 kollapset menigheten. Sentrale ledere og medlemmer reagerte på Flåtens lederstil. Mange forlot menigheten i den urolige og dramatiske tiden som fulgte, og sammenbruddet fikk også store konsekvenser for troen for en rekke av medlemmene.

– Guds rike kom til skamme

Fra sin nye tilværelse i Baybay på Filippinene tenker Flåten ofte tilbake på tiden i Levende Ord.

– Alt startet med min stolthet, sier eks-pastoren ettertenksomt

– Det er jeg som er årsaken til at det gikk galt i Levende Ord. At de andre gjerne overreagerte, er en annen ting, men det er mitt ansvar, og det har jeg kjempet med. Det er mitt ansvar at ekteskapet røk, det er mitt ansvar at Levende Ord røk. Guds rike kom til skamme på grunn av meg.

– Hva mener du med at Guds rike kom til skamme?

– Levende Ord var noe som var anerkjent, som hadde innflytelse og som folk var glad for, og plutselig kollapset det. Og det er mitt ansvar.

– Det du sier nå, er det en ny erkjennelse?

– Nei, det gikk tre år fra jeg flyttet fra Bergen til jeg begynte å innse det. Da hadde jeg begynt hos psykolog. På den tiden opplevde jeg alle andre som fiender. Det er sprøtt at det oppleves sånn. Men psykologen kjørte meg inn i et hjørne og sa rett ut: «du må gå dypt inn i deg selv». Det var en prosess der jeg kunne se hele bildet av hva som skjedde.

– Jeg lyttet ikke til noen

Flåten forteller at han opplevde seg uovervinnelig som pastor. Over lang tid hadde han kjørt et knallhardt løp rent arbeidsmessig. Foruten jobben som hovedpastor for den store menigheten hadde han også ansvar for en rekke andre menigheter som tilhørte Levende Ord-nettverket rundt om i landet.

Disse reiste han rundt og besøkte. I høytider som påske og pinse var det konferanser. Selv når han hadde fri, klarte han ikke å slappe av. Da var han på telefonen med medarbeiderne i Levende Ord.

Før kollapsen hadde legen flere ganger advart ham og bedt ham roe ned.

– Det var ikke aktuelt å lytte til det?

– På den tiden lyttet jeg ikke til noe, for å være bånn ærlig. Jeg skjemmes av det i dag.

Angrer på at han ikke inngikk avtale

På vårparten i 2006 ble Flåten forelagt en avtale som et forsøk på å løse konflikten. Avtalen innebar at Flåten skulle gå av som pastor for menigheten, men fortsette å undervise på bibelskolen, lede sommerkonferansen og arbeidet rundt om i Norge.

Enevald Flåten takket nei.

– Angrer du på det?

– Det angrer jeg på. Vi hadde reddet hele arbeidet om jeg hadde gjort det. Men jeg var for stolt.

– Det er stoltheten som er grunnen til at du valgte feil?

– Ja, det mener jeg. Det er tøft å si det og tøft å si det offentlig, men det var årsaken.

Dagen arbeider med en podkast-serie om Levende Ords historie, og mer av det Enevald Flåten sier om sin tidligere menighet, kan du høre der. Planlagt publiseringstidspunkt er november/desember 2022.

Knakk psykisk

Flåten har slitt med psyken i etterkant av Levende Ord-kollapsen.

– Jeg knakk psykisk, og fikk mye psykiske problemer. Jeg er ikke fri i dag heller, men nå er det mye bedre.

– Hva besto problemene i?

– Jeg ble stille og irritabel og klarte ikke å engasjere meg i familien, verken i kone eller barn.

Han forteller at han også mistet nattesøvnen etter han forlot Levende Ord.

– Legen ville ikke gi meg sovetabletter for at jeg ikke skulle bli avhengig. I stedet begynte jeg å drikke vin på kvelden for å sove.

Alkoholen ga selvfordømmelse

Like etter kollapsen flyttet Flåten til Fevik på Sørlandet sammen med familien.

– Vi flyttet dit for å komme bort, men det ble bare verre. Jeg var ikke meg selv, jeg var en helt annen person.

Alkoholen som han brukte for å sove, gjorde at han slet med selvfordømmelse.

– Jeg fortsatte med dette vinglasset, som gjorde det enda verre. Etter hver kveld som jeg hadde drukket, våknet jeg på morgenen med en følelse av fordømmelse. Jeg hadde jo et veldig klart syn på alkohol.

Ekteskapet raknet

Enevald Flåten etablerte seg med en ny karriere i byggebransjen. Han reiste ofte med jobben. Ett glass vin på kvelden hadde nå blitt til to.

Så skjedde det som ikke skulle skje. Flåten var utro mot kona.

– Det bare skjedde, jeg falt i synd, sier han.

Deretter raknet ekteskapet.

Flåten er tydelig preget når han tenker på ekskona i Norge.

– Jeg elsker henne fremdeles. Ber for henne, tenker på hvordan det går med henne. Jeg ber for barna og for barnebarna, sier Flåten mens det renner tårer fra øynene.

Enevald Flåtens tidligere kone i Norge er informert om at dette intervjuet publiseres. Hun ønsker ikke å gi noen kommentar.

Fryktet for frelsen

Flåten beskriver tilværelsen på denne tiden «som å leve i et mørke».

– Hele livet falt i grus. Jeg ble veldig ensom.

– Har du kjent på frykt og fordømmelse i forholdet til Gud?

– Masse.

– På hvilken måte?

– Det var vært frykt for døden.

– Har det også vært frykt for din egen evige sjel?

– Ja. Jeg fryktet for om jeg kommer til himmelen eller ikke. Om jeg er en kristen eller ikke en kristen.

Ble møtt av Jesus

Vendepunktet ble en opplevelse han hadde mens han var hos en kamerat. Han forteller at han ble møtt av Jesus da mørket var på sitt mest intense.

– Herren sa til meg: «Kom tilbake til den første kjærligheten». Det har vært mottoet mitt nå de siste årene. Jeg vil holde meg nær til Jesus, så gjør jeg det lille jeg kan. Jeg tenker ikke på tjeneste, men på relasjon og nærhet til personen Jesus.

– Hun brukte alle knep

I årene som fulgte fortsatte likevel Flåten å kjempe med depresjon og mørke. I den perioden tok Rosemarie kontakt.

Gjennom misjonsvirksomheten til Levende Ord har Flåten vært flere ganger på Filippinene. Rosemarie fikk høre om Flåten gjennom en av misjonskontaktene hans fra den tiden.

Den filippinske alenemoren til tre kontaktet ham på Facebook, men Flåten var først ikke interessert. Han blokkerte henne på det sosiale mediet.

Likevel ga ikke Rosemarie opp. Hun forsøkte igjen, denne gangen med søsterens profil.

– Sånn ble vi kjent. Hun brukte alle knep, ler Flåten.

– Da skjønte jeg at hun er ute etter noe mer enn bare et forhold.

Mener aldersforskjellen ikke er et hinder

De begynte å prate sammen hver natt over nettet. Enevald i Norge og Rosemarie på Filippinene. Hun sto tidlig opp hver morgen og gikk opp på et fjell i nærheten hvor dekningen er god. Flåten satt oppe til kl. fire hver natt.

Slik holdt de på i åtte måneder.

Selv om Rosemarie er 30 år yngre enn ham, bedyrer Flåten at aldersforskjellen ikke er noe hinder.

– Vi lærte hverandre å kjenne veldig godt. Jeg hadde bestemt meg før jeg reiste ned til Filippinene. Jeg skjønte at det ville bli Rosemarie, jeg var villig til gifte meg med henne.

Flåten dro hjem igjen til Norge, men det tok bare to uker før han reiste ned til Filippinene igjen.

I 2017 giftet de seg i en seremoni på Filippinene.

Var nær ved å ta sitt eget liv

Flåten forteller at kona har vært redningen i mørket han opplevde.

– Hun har vært helt fantastisk, også når jeg har hatt disse psykiske nedturene.

– Hvor ville du vært i dag om du ikke hadde møtt henne?

– Død.

Flåten blir stille et øyeblikk.

– Jeg var så nær å ta livet, mange ganger.

– Så nær at du hadde planlagt metode?

– Ja, jeg planla, sier Flåten og forklarer hvordan han forsøkte å ta sitt eget liv.

Han tror det var Gud som stoppet ham.

– Det var som at «du kan ikke gjøre dette». Jeg begynte å tenke på familien. Jeg får heller lide, tenkte jeg,

Går sammen i den katolske kirke

Ekteparet brukte mye tid på å snakke om tro før de giftet seg. Rosemarie har bakgrunn fra den mormonske kirken.

– Vi pratet om tro. Vi pratet om alt, hele livet. Jeg fortalte om mitt liv, hun fortalte om sitt liv. Hun sier at hun er troende, at hun tror på Jesus. Men det er veldig mye blanding, det er et faktum.

– Vil du sier at troen er noe dere deler i ekteskapet?

– Ja, troen deler vi. Og så sant vi har muligheten, går vi i kirken når det er engelsk forkynnelse. Det er én spesiell prest, så vi må finne ut når han forkynner.

– Og det er i den katolske kirke?

– Ja, det er den katolske kirke. Så ser jeg bort fra messingen og alt sånn og lytter til hans forkynnelse. Den er så Jesus-sentrert, det er helt fantastisk. Han er en artig og karismatisk forkynner.

Han forteller at det er få evangeliske menigheter i området.

– Ser du litt av deg selv i ham?

– Ja, jeg smiler når jeg ser han og hører han. Han har noen av de samme faktene som meg og er skikkelig i farten, humrer Flåten.

Deler ut mat til fattige

På Filippinene har Enevald og Rosemarie engasjert seg med å hjelpe fattige i området med mat. Noen ganger i året fyller de bilen med ris, boksemat og husholdningsartikler og drar til de trengende i området.

Rosemarie er primus motor for arbeidet.

– Jeg er selv fra en fattig familie, og det er en glede å kunne hjelpe andre, sier hun.

Samtidig som de deler ut mat, forkynner Enevald evangeliet.

– Vi forkynner, ber for dem og deler ut mat. Jeg kan ikke si hvor mange som har blitt frelst, for når du inviterer, vil alle ta imot, og alle vil bli lagt hendene på. De er katolske, og det blir veldig lett blandet. Men vi forkynner Jesus på en veldig klar måte, at Han er den eneste veien, og at det er ingen tillegg til Jesus.

Gir hjelp av egne penger

I april i år ble Baybay rammet av en tropisk storm som utløste flere jordskred. Flere nabolag ble tatt av skredet og mange titalls personer mistet livet.

Flåten forteller om forferdelige scener med skrekkslagne folk og smekkfulle sykehus. Sammen dro de til de rammede familiene med mat og forsøkte å hjelpe så godt det er mulig.

Med unntak av én gave fra Norge, finansierer de arbeidet med egne penger. Nå håper han på mer hjelp fra Norge for å kunne hjelpe flere.

– Hvis vi hadde hatt økonomisk støtte kunne vi gjort noe hver uke, sier Flåten.

Flåten tenker stort om hjelpearbeidet.

– De fleste tror at Enevald har reist til Filippinene og funnet en ung dame, og at det er det som er i sentrum. Men det er bare en del av det. Vi er sammen om å gjøre noe i Guds rike, det er det som er det viktigste.

– En brøkdel av kallet

Kallet som han kjente på som nyfrelst, ligger fortsatt i ham.

– Jeg har aldri mistet kallet, det har jeg vært bevisst. Kallet er der, men det var ingen plass i Norge til å utbre det.

– Du føler at du lever i kallet ditt fortsatt?

– Nei, ikke fullt ut. En liten brøkdel av det. Jeg lever i en liten bit, men tenker at det er bedre å leve i en liten bit enn å ikke gjøre noe.

Ringen er sluttet

Flåten tar Dagen med til en liten betongkirke i skogkanten i landsbyen Maslug, en kort kjøretur fra hjemmet deres. Han vil vise oss hvordan ringen på en måte er sluttet for ham nå. For nettopp i dette området av Filippinene har Jæren Kristne Senter, menigheten som Flåten var pastor i før han startet Levende Ord, drevet misjonsvirksomhet helt siden 80-tallet.

Flåten går inn i det lille kirkebygget og ser seg rundt.

– Det var jordgulv siste gang jeg var her, bemerker han.

Flåten forklarer at han hadde vekkelsesmøter her i 1986. Da var det pakkfullt inne i lokalet, og mange ønsket å ta imot Jesus. Det ble starten på den lille menigheten som fortsatt holder til i bygget.

Utenfor kirken blir vi varmt tatt imot av Norman Lumakin. Han ble en kristen nettopp under møtekampanjen som Flåten holdt i 1986. I dag er han forkynner. Søsteren hans har ledet menigheten siden begynnelsen.

– Vi er frukten av at de kom hit som misjonærer, sier Lumakin.

En annerledes 70-årsdag

Tilbake i villaen ved rismarkene forteller Flåten om feiringen av sin egen 50-årsdag for 20 år siden. Den gangen var Levende Ord-menigheten på toppen av sin innflytelse. Pastorens runde dag ble feiret med brask og bram i menighetslokalene på Kråkenes. Det var både hest og motorsykkel i møtesalen under den spektakulære overraskelsesfesten.

Denne måneden feirer han 70-årsdagen sin. Det blir på Filippinene under helt andre omstendigheter. Rosemarie er hemmelighetsfull om hvordan feiringen blir, men hun vil gjerne overraske ham med å samle familie og venner på filippinsk vis.

– Det kunne vært en 70-årsdag på Levende Ord med hest og full pakke?

– Det kunne det, med masse mennesker, sier Flåten.

– Er det noe du tenker på i dag?

– Ja. Men nå er livet som det er, sier han tankefullt.

– Hvis vi tenker oss at du kunne ha spolt tiden tilbake og kunne sagt noe til deg selv, til Enevald som startet Levende Ord for 30 år siden – hvilket råd ville du da gitt?

– Jeg ville ikke kjørt så fort fram med så mange prosjekter. Jeg ville tatt det mer langsomt og involvert medarbeiderne mye mer. Gitt dem mer og mer ansvar etter hvert som de vokste.

– Så ville jeg sagt «bevar hjertet ditt så du ikke havner i stolthet». Jeg ville gjort de samme tingene, det som jeg har hatt i mitt hjerte, men jeg ville gjort det på en annen måte.

Takknemlig for Credokirken

Selv om mange medlemmer forlot menigheten, overlevde Levende Ord kollapsen. I 2012 byttet menigheten navn til Credokirken under Olav Rønhovdes ledelse. Profilen er også endret etter at Flåten forlot menigheten.

Han finner trøst i at det fortsatt er en aktiv og livskraftig menighet i bygget på Kråkenes i dag.

– Jeg velsigner dem, og jeg er så takknemlig for at Credokirken kom. Takknemlig for at menigheten overlevde, og at det er en bra kirke der i dag. Olav Rønhovde gjør en god jobb, og jeg tror han har bygget et bra team.

Flåten om fremtiden

Enevald Flåten holder mulighetene åpne for fremtiden. Han kan både tenke seg å plante en menighet i Baybay eller dra til andre misjonsfelt.

– Jeg har alltid hatt misjon og menighetsplanting i mitt hjerte. Det har vært der hele livet.

Samtidig kjenner han på savnet etter familien i Norge. To av barnebarna har han ikke møtt.

– Er det en sjanse for at dere kommer til Norge?

– Å ja, det er det.

– Stor sjanse?

– Stor sjanse.

– Når da?

– Det vet vi ikke. Nå søker vi om familiegjenforening for Rosemarie i Norge. Det er en prosess som vi har startet.

– Lengter du tilbake?

– Ja og nei. Jeg har det veldig godt her, og jeg har så mange negative opplevelser i Norge. Så jeg venter bare. Vi gjør dette nå og bruker de små ressursene vi har. Men jeg vil uansett fortsette å reise ned hit, gjerne til andre nasjoner også.