Filosofi førte den uinteresserte tenåringen til kristen tro

Som tenåring avviste Max Baker-Hytch Gud.

Det vil si, han hadde ikke noe behov for å være en knallhard ateist. Han var bare uinteressert i alt som hadde med Gud og kristendom å gjøre. Selv om han hadde en kristen oppvekst med søndagsskole og kirke.

– Da jeg kom i tenårene fikk jeg velge om jeg ville være med i kirken. Og da sluttet jeg å gå, sier Baker-Hytch til Dagen.

Vi sitter på kontoret hans, fylt av bøker, ganske sentralt i Oxford, England. Ved det prestisjefylte universitetet tok han tok sin doktorgrad i 2014, bare 28 år gammel. Etter et par forskningsstillinger ble han lærer ved universitetet.

Kristen som 19-åring

Max Baker-Hytch vokste opp i en liten by kalt Dorchester ikke så langt fra Bristol sør i England. Der var foreldrene hans med i den lokale anglikanske kirken.

Selv holdt han seg gjennom det meste av tenårene på god avstand fra alt som handlet om kirke og kristendom.

– Jeg regnet meg som agnostiker da jeg var 18 år. Men ganske raskt etter at jeg begynte ved universitet, ble jeg en kristen. Da var jeg 19 år, sier Baker-Hytch.

Møtte autentiske kristne

Han forteller at det var en kombinasjon av to ting som førte ham tilbake til kristen tro. Det første var et møte han fikk med det han kaller autentiske kristent fellesskap ved universitetet.

– Det opplevde jeg som svært attraktivt sammenlignet med et mer alkoholbaserte vennskap, sier Baker-Hytch enkelt.

– I tillegg møtte jeg kristne som fremsto som ganske gjennomtenkte. Det fikk meg til å undersøke den intellektuelle holdbarheten til kristen tro, forklarer Max Baker-Hytch.

Gjennomtenkt kristendom

Dermed kastet han seg over litteratur som presenterte kristendommen på en gjennomtenkt og fascinerende måte. Han leste, som så mange andre har gjort, klassikeren Se det i øynene av litteraturprofessoren C. S. Lewis -- som ble en kristen da han underviste i Oxford. Det var i 1931.

I tillegg leste han apologetisk litteratur. Blant annet satte han stor pris på bøkene til den amerikanske filosofen William Lane Craig. De sørget for at Baker-Hytch kastet seg over religionsfilosofien.

– Planla du å studere filosofi da du begynte på universitet?

– Jeg var egentlig ikke interessert verken i filosofi eller i akademiske studier. Men moren min, som underviste i filosofi og etikk ved en videregående skole, trodde at jeg ville like filosofi. Men før jeg ble en kristen møtte jeg egentlig ikke opp til forelesninger, sier Baker-Hytch.

– Litt ironisk

Først etter å ha blitt en kristen, og da som en del av det kristne fellesskapet ved universitetet, ble Baker-Hytch en seriøs student.

– Det er jo litt ironisk siden mange tror at den som er en kristen og begynner å studere filosofi, vil forlate troen. Men for meg skjedde egentlig det motsatte.

Etter de første årene med studier var Baker-Hytch sliten. Omveltningene hadde vært store. Ved universitet traff han også en kristen kvinne som han ble gift med. Derfor hoppet han av studiene i ett år for å jobbe i en kirke.

Men deretter har mye handlet om akademisk suksess -- og et sterkt kristent engasjement.

Fornuftens betydning

Nå underviser Max Baker-Hytch ved Wycliffe Hall i Oxford. Wycliffe Hall er en privat og selvstendig institusjon som blant annet prester til den anglikanske kirke, men har også en formell tilknytning til universitetet i Oxford.

Baker-Hytch er også noe tilknyttet Oxford Center for Apologetics (OCCA) hvor han iblant holder foredrag. Sammen med kona og to barn bor han i sykkelavstand til kontoret.

– Hva vil du si til kristne som er redde for at filosofien kan friste oss til å stole mer på egen fornuft enn Bibelen?

– Den faren finnes. Men det er viktig å huske at systematisk teologi alltid vil være noe avhengig av filosofiske kategorier. Det går an å hevde at prologen i Johannesevangeliet, hvor Jesus kalles «logos» (på norsk oversatt til «ordet», red.anm.), forholder seg til gresk filosofisk språkbruk, sier Baker-Hytch.

Avviser anklager

Samtidig vil han ikke bruke filosofi for å gjøre kristendom spiselig for en snever sekulær tankegang. Blant annet avviser han at kristne skal gå med på at bare fakta som er hentet fra naturvitenskapen har relevans.

– Det vil være dårlig nytt for kristen teologi.

– Hva ser du på som din oppgave kristen filosof?

– Jeg prøver ikke å bruke filosofien til å utforme en slags helhetlig kristent verdensbilde. Derimot prøver jeg å avvise viktige anklager mot kristen tro, sier Oxfordfilosofen. Han tror også at filosofien kan være nyttig for å skape klarhet i krevende spørsmål som teologien diskuterer.

Lærer hebraisk

Selv om Baker-Hytch er fagfilosof med doktorgrad, og ikke har gjennomført formelle teologistudier, kan Dagen konstatere at han har mye teologisk litteratur i bokhyllen sin.

– Teologi er spennende. Jeg er svært interessert i studier på Det nye testamentet og forskning knyttet til den historiske Jesus, sier Baker-Hytch som har lært seg gresk og gjerne leser Det nye testamentet på originalspråket. Målet er å kunne gjøre det samme med Det gamle testamentet.

– Jeg har begynt å lære meg hebraisk, sier den lærevillige filosofen i Oxford.