Firebarnsmoren var omgitt av overflod. Nå lever familien på bare én inntekt
– Trangen til nøysomhet vokste frem.
Marie Veggeland byr på nylaget sitronkake, trukket i melis og toppet med salviekvaster.
– Jeg liker den jærske verdien med å by gjestene på kake, smiler Veggeland.
Hun er oppvokst i Stavanger, men måtte bo både i Frankrike, Oslo og Miami før hun landet på Jæren.
Ved første øyekast er det like mye nytelse og estetikk som nøysomhet i Veggeland-hjemmet.
Her matcher bakverket interiøret så vel som husfruens klær – ja til og med plantene ser ut til å ha det duse sløret som hviler over hjemmet.
Det er stilrent, innbydende og harmonisk.
– Jeg er opptatt av fred og stillhet hjemme, fordi det er så mye støy og uro i verden vi lever i nå, sier Marie.
Les Luksusfellen-programledernes tips for å leve på én inntekt lenger nede i saken.
Økonomisk uro i Norge
I et Europa preget av krigen i Ukraina blir det stadig dyrere å spise, låne penger og bruke strøm.
Inntektene til nordmenn holder ikke tritt med utgiftene.
Vi får altså mindre å rutte med, og verre skal det bli, ifølge eksperter.
Økonomer er bekymret, politikere er bekymret og «vanlige folk» er bekymret.
Hos familien Veggeland metter de seks munner på bare én inntekt. Men Marie Veggeland er ikke urolig.
Ikke i det hele tatt.
Grunnen er noen idealer som vokste fram i omgivelser preget av overflod.
Fikk nok av rikdommen
I 20-årene var Marie Veggeland og mannen, Per, kjøpmenn på fasjonable Frogner i Oslo.
De eide og drev en populær blomster- og interiørbutikk.
Kundenes betalingsvilje var stor. Velstanden synlig.
– Etter hvert som jeg ble eksponert for velstående miljøer ble jeg mer tiltrukket av nøysomhet og nøkternhet, forteller Marie.
Ønsket om et enklere liv vokste fram.
Flyttet til «Det mørke fastland»
I 2016 forlot familien hovedstaden. Under en sabbatsreise til California i USA kom de over Vigrestad-huset til salgs på nettet. De hadde da solgt seg ut av både eiendom og forretning i Oslo og opplevde at huset «kom til dem».
Huset, eller «Olahuset» som det kalles på folkemunne, ble deres.
De var imidlertid da allerede i en prosess med Sjømannskirken, og i 2017 dro de ut for å arbeide ved Sjømannskirken i Miami.
Her fikk hele familien mer tid til hverandre. De arbeidet sammen, laget mat sammen og hvilte sammen.
Men én ting manglet:
– I Miami er det få gamle bygninger og få gamle ting, sier Marie.
Hun ønsket barna skulle få oppleve å bo i et gammelt hus.
– Jeg ville vi skulle bo et sted der det harde arbeidet til de som levde før oss er synlig, der ting er laget for hånd, for å vare i generasjoner.
Da åremålet i Miami var over fikk Marie oppfylt ønsket, i det trekkfulle Olahuset fra 1896, lokalisert i den lille bygda Vigrestad på Jæren.
«Det mørke fastland», har Arne Garborg kalt Sørvestlandet, på grunn av den dystre formen for pietisme.
Men familien Veggeland lot seg ikke skremme.
Nøysomhet og hardt arbeid
– Folk her er driftige og robuste. De verdsetter hardt arbeid og nøysomhet. Jeg elsker de jærske verdiene, sier Marie Veggeland.
Hun startet med å gjøre seg kjent med Olahusets historie.
Blant annet var det i her at «Mors hjemmebakte flatbrød» ble laget for første gang. Bakerovnen står i kjelleren den dag i dag.
Huset har også rommet postkontor og kafé i sin tid.
Marie lar fingrene gli over den hvitmalte treveggen.
– I dette huset synes jeg ikke det passer med mange nye, dyre møbler. Huset er laget for hånd, tømmer for tømmer. Hardt arbeid og nøysomhet preger hele huset. Vi ville fortsette i den ånden.
Lager «alt» selv
Som sagt, så gjort.
Marie, som er utdannet sangpedagog, valgte å være hjemmeværende for å få til en roligere overgang fra Miami til Vigrestad. Dermed lever alle seks på ektemannen, Per, sin prestelønn.
Men alle bidrar til fellesskapet.
Barna er med å hogge ved for å varme opp huset, baker brød og klargjør hjemmet før det kommer gjester.
Lørdager starter de dagen med amerikanske pannekaker, før hele familien går opp i andre etasje og rydder og vasker barnerommene.
– Hvordan mobiliserer dere fire barn til den slags?
Marie virker overrasket over spørsmålet.
– Barna har alltid vært med å «sjaue». De er like ivrige som oss. Ofte kommer de entusiastiske over og viser hva de får til, sier hun.
Familien reparerer og ommøblerer i stedet for å kjøpe nytt. Sofaen, spisebordet og vegghyllen har Marie og mannen laget selv.
Dekoren i stuen består av levninger fra Frogner-butikken, tre, skjell, strå og stein fra naturen, samt gjenstander fra klostre og kirker.
I taket henger en prosjektor i ene stuehjørnet har de hengt opp en TV. Ellers er det lite ting og tang.
– Nøkternheten huset innbyr til gjør lettere for oss å være kreative. Jeg tror det gir barna langsiktige egenskaper. Jeg håper det, sier Marie.
Får støtte fra Luksusfellen-Hallgeir
Firebarnsmoren får støtte fra siviløkonom, Hallgeir Kvadsheim, som selv vokste opp på gård utenfor Vigrestad.
– Jeg er glad folk snakker opp en nøysom livsstil. Det er mer enn nok krefter i samfunnet som fremelsker forbruk.
Luksusfellen-profilen tror nøysomhet er nyttig.
– Man kommer langt med nøysomhet for dem som har et mål om å spare opp penger, betale ned gjeld eller jobbe mindre, sier han.
Men en sparsommelig livsstil ikke er for alle.
– Det er ekstremt utfordrende for en stor familie å klare seg på én inntekt slik den økonomiske situasjonen er i dag. Det kan også påvirke barna med at det blir mindre penger til fritidsaktiviteter og annet som skaper sosial tilhørighet, understreker siviløkonomen.
Økonomenes beste tips
– Hva er dine beste tips til familier som vil leve på én inntekt i dagens samfunn?
– Bruk tiden du ellers ville brukt til å jobbe på å planlegge og foreta gunstige økonomiske valg. Lag maten selv i stedet for å gå ut og spise. Det er som regel også rimeligere å bo på bygda enn i byene, sier Hallgeir Kvadsheim.
Luksusfellen-kollega og forbrukerøkonom i Sparebank 1, Magne Gundersen, er enig.
Han påpeker at familier som vil klare seg på én inntekt må gjøre hjemmeleksa si først.
– Planlegg forbruket. Det kan ikke være restaurant og biff med bearnés hver lørdag, men heller lapskaus og selvfanget fisk.
– Det høres godt ut forresten, legger Gundersen til og presiserer:
– Jeg er helt sikker på at man kan leve et veldig godt liv med lavere forbruk. Mindre jobb betyr mer fritid sammen med barna og ro over hverdagen. Livskvaliteten kan øke, men det har noen omkostninger. Kanskje må barna gi avkall på goder, som gjør at de føler seg utenfor det gode selskap.
Likevel tror Gundersen at nøysomhet er en god verdi å gi videre til barn.
– Nøysomhet er budsjett i praksis. Kanskje det er på tide å hente det fram igjen nå som kjøpekraften reduseres og miljøet er under press, sier han.
Kom nærmere Gud
– Har hjemmet på Vigrestad gitt dere freden dere søkte i en urolig tid, Marie Veggeland?
– Ja, sier hun.
Svaret kommer kontant.
Firebarnsmoren tror Gud har ledet henne fra Stavanger til Frankrike til Frogner og Miami og nå Vigrestad.
Likevel vet hun ikke hvor lenge hun og familien blir værende.
– Vi blir på et sted helt til vi opplever vi skal til noe annet, sier hun.
Firebarnsmoren ser på seg selv som en pilegrim.
– Målet vårt er Jesus og himmelen. Derfor blir det viktig å reise lett, sier Marie Veggeland.