Flytter fra Groruddalen til Bangladesh: – Vi er en familie som liker utfordringer

– Jeg gleder meg til å bade, sier Noa (5).

– Jeg gleder meg til å spise masse kylling og ris, sier Theo (7).

– Ja, ja, ja, sier Ingrid (1).

Barna til Karen og Bård Rebbestad Løkken er fulle av entusiasme når Dagens journalist besøker familien hjemme på Ammerud i Groruddalen, øst i Oslo.

Om ikke lenge reiser alle fem til Dhaka, hovedstaden i Bangladesh i Øst-Asia, for å bli utsendinger med Normisjon – etter at ekteparet Gerd Eli og Hallgeir Haaland har vært der siden 2014.

I stua står eske på eske med ting og tang som skal være med på flyttelasset.

– Det blir veldig spennende. Både jeg og Bård har et kall om å reise ut. Da muligheten til å flytte til Bangladesh dukket opp, kjente vi dette kunne være muligheten vår, sier Karen.

– Vi drar ikke som følge av kjedsomhet. Vi er en familie som liker nye utfordringer og dette føltes riktig for oss. Jeg tror at kristne må tørre å ta noen sjanser i livet for å ikke bli passive, sier Bård og plukker opp lille Ingrid som var i ferd med å få kloen i fotoapparatet som lå på kanten av benken.

– Noen tårer har det blitt

I fjor sa Karen opp stillingen ved Legevakten i Oslo, mens Bård på sin side avsluttet jobben som assisterende generalsekretær i den kristne elev- og studentorganisasjonen Laget (NKSS).

– Jeg trivdes veldig godt i Laget. Så det var trist å si ifra om at jeg skulle reise. Jeg drar fra en jobb jeg likte godt, sier trønderen.

Karen synes også det var leit å si farvel til gode kolleger. Vel så tøft mener hun det er å forlate naboer, venner og menigheten de er blitt så glade i.

– Det ligger en sorg i å reise fra miljøet vårt her, sier legen og menighetsplanteren.

Ekteparet startet i 2015 menigheten Oslo misjonskirke Groruddalen sammen med Ruth B. Skree og Ryan Burch. Det voksende fellesskapet mister nå en av sine bærebjelker.

– Enkelte fikk sjokk da vi delte nyheten og noen tårer har det blitt. Men vi opplever at de er med oss og heier på oss, forteller Karen.

– Mange fallgruver

Bård blir en del av Normisjons Asia-base. Han skal drive ledertrening i de nasjonale kirkene og jobbe med kommunikasjon og informasjon.

Karen kommer til å jobbe med helseprosjekter gjennom International Child Development Programme (ICDP), et helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge.

– Jeg ser veldig fram til å komme fram, lære språket, bli kjent med menneskene og utgjøre en forskjell, sier Karen.

Hun sier at familien er forberedt på at overgangen fra Skandinavia til Øst-Asia blir stor.

– Å flytte til en helt ny kultur innebærer mange fallgruver. For eksempel er menneskene i Bangladesh mindre direkte, samfunnet mer mannsdominert og ulikhetene mellom fattig og rik større. Vi kommer helt sikkert til å gå på noen blemmer, men så lærer vi av det, sier rogalendingen.

Nøye forberedelser

Verken Karen eller Bård hadde noe spesielt forhold til Bangladesh før de søkte på stillingen som utsendinger i mars i fjor.

Begge har derimot gått på disippeltreningsskole (DTS) med Ungdom i Oppdrag. Karen var i Mexico i to år og Bård på Skjærgårdsheimen i Norge. Bård har dessuten bodd sju måneder i Iran og forteller at han alltid har hatt et øye for den muslimske delen av verden.

– Jeg håper at mine erfaringer fra Iran kan hjelpe i jobben vi nå skal inn i et land hvor over 90 prosent av befolkningen er muslimer, sier han.

Siden i fjor sommer har ekteparet Karen og Bård Rebbestad Løkken i tillegg deltatt på linjen «Tjeneste og ledelse» som er et tjenesteforberedende kurs ved Gå Ut Senteret i Trondheim.

– Vi har lært mye nyttig der som vi kan bruke som utsendinger. Både når det gjelder våre tjenester, men også hvordan vi som familie skal fungere i en annen kultur, sier Karen.

Barna styrer lengden

Mens middagen putrer i panner og kjeler på kjøkkenet, holder Theo og Noa på med å plukke ut noen brettspill de vil ta med til Bangladesh. «Labyrint» og «Mix Max» er blant favorittene.

– Jeg gruer meg til å ikke kunne leke med vennene mine her hjemme hver dag, sier Theo, som går i andre klasse på barneskolen.

Mor og far erkjenner at det har vært en prosess å få barna til å slå seg til ro med tanken om å flytte utenlands.

– Vi tok valget for familien og er trygge i det. Men ventetiden fram mot avreisen er krevende for barna. Så skal de trives på internasjonal skole og en ny hverdag. Det vil ta tid, sier Karen.

– Er tidspunktet å velge å bli utsendinger på god når man har tre små barn å ta vare på?

– Jeg tror aldri det passer perfekt å gjøre noe slikt. Men det handler om å bestemme seg, så vil man tilpasse seg etter hvert. Vi tror jo at dette vil bli et mini-eventyr og noe som knytter oss tettere sammen som familie.

– Er dere bekymret for at barna ikke vil finne seg til rette?

– Nei, men vi er samtidig klare på at hvis det skjærer seg helt, og vi ikke ser noen annen utvei enn å reise tilbake, så gjør vi det, sier hun.

Oppfordrer til å ikke holde igjen

Ekteparet Rebbestad Løkken kaller valget de har gjort det største hittil i sine liv.

Samtidig var avgjørelsen om å flytte til Ammerud for å plante menighet i 2015 heller ikke innenfor komfortsonen til trønderen og rogalendingen.

– Jeg tror det finnes mange som dro på DTS i sin tid, men som lot det bli med det. Hvis du sitter med et kall, så er vårt råd å våge å gå på det. Det finnes så mange som kan hjelpe deg videre på veien, sier Karen og lister opp alt fra mentorer, familieterapi, kurs og hjelp til skoleplass som de har fått underveis fra de takket ja til å bli utsendinger.

– Vi føler oss veldig godt ivaretatt og ser nå bare fram til å komme i gang, sier Bård.