For ett år siden var dette bare en fjern drøm for Turid (74)

Juli 2020 sitter Turid og Johan Anglevik hjemme i stuen i Mosterhavn på Bømlo. Foran seg har de en ipad der de strømmer bibeltimene fra bibelcampen i Lyngdal. De drømmer seg tilbake til somrene der med fem små barn og yrende liv i teltet.

Det var alltid John som pakket utstyret, kjørte bilen og slo opp teltet da de sov der med fem små.

Det var han som senere oppgraderte til campingvogn og bobil, og det var han som var sjåfør.

For fire år siden fikk John slag og havnet i rullestol. Nå ble det hun som kjørte bobilen til Lyngdal, og John som satt ved siden av som hennes høyre hånd og kartleser.

Å dra tilbake til bibelcampen uten livsledsageren gjennom 50 år virket utenkelig, men nå sitter hun her likevel, omgitt av alle disse ekteparene som fortsatt har hverandre.

Leir med lange røtter

Sommer etter sommer møtes besteforeldre, barn og barnebarn til bibeltimer, møter og konserter på her på Lyngdal bibelcamp.

Mange av deltakerne er gjengangere. Kanskje er dette grunnen til at Dagens utsendte verken fant skilting til matsal, møtesal eller toaletter.

Blant stamgjestene var Turid og John Anglevik fra Moster på Bømlo. De kom her sammen for første gang i 1974 da barna fortsatt var små og familien på sju tilbrakte nettene i et klamt og fuktig telt.

– Det høres litt slitsomt ut?

– Å nei da, vi tenkte ikke sånn, avfeier Turid.

– Jeg har bare gode minner herfra. Det er en annen varme her i Lyngdal enn på Vestlandet, og du får åndelig påfyll, omgitt av likesinnede, så her følte vi oss trygge.

Første gang uten far og ektemann

Å samle hele storfamilien på bibelcampen, var lenge drømmen til Turid og John, men etter hvert som barna ble voksne og fikk egne barn og egne ferieplaner ble det vanskelig.

Turid sitter tilbakelent inntil hytteveggen og speider utover fjorden der barnebarna bader, akkurat slik hun og ektemannen gjorde da det var hennes egne barn som lekte seg i vannet.

– Hvordan er det å være tilbake første gang uten John?

– Det er jo sånn jeg har ønsket i alle år, at vi kunne samles her igjen, selv om alle er voksne, så det er voldsomt kjekt.

– Føler du deg ikke alene?

– Nei, sier Turid. Hun ser verken glad eller trist ut. Bare tankefull.

– Det hadde helt sikkert vært annerledes hvis jeg kom hit alene, men nå er vi er 18 stykker fra familien samlet her. Det er akkurat sånn John likte det, sier hun og smiler til etterkommerne sine.

Det er første gang siden de fem barna hennes var små at alle sammen er samlet en hel uke på bibelcampen.

– Og så får i se om de blir den siste, fleiper sønnen Helge.

Gjenopplever barndommen

Søsknene snakker i munnen på hverandre, erter hverandre og mimrer om barndommens somre på bibelcampen.

– Hva er det beste minnet dere har med faren deres her på campen?

Helge tar ordet igjen.

– Han kurerte meg for svimanet-skrekk ved å kaste meg ut i fjorden her full av brannmaneter.

Søsknene bryter ut i latter med og deler flere morsomme anekdoter om faren. Mor Turid observerer og lytter med et lite smil om munnen.

Noen av dem bor på en campingplass like i nærheten, noen av dem deler hun hytte med på bibelcampen og andre har campingbil på campen, men det er Turids hytte som er samlingsplassen.

Ferien forløper i et litt saktere tempo her.

Hit kommer barnebarna for et fang, en nektarin og en is. De voksne kommer for å drikke kaffe og slappe av.

Hemmeligheten bak stevne-suksess

– Hva skal til for at sommerstevnet blir en suksess for hele storfamilien gjennom så mange år?

Martha Synnøve Anglevik Håkonsen tar ordet.

– Her er litt færre programposter å springe på, så det blir god tid til å bare være sammen. Det er viktig for å få den gode feriefølelsen, og så er det viktig at det er et godt opplegg for barn og unge, slik at de får lyst å gi det videre til sine barn når de selv blir voksne.

Barneopplegget som Dagens utsendte deltok på var ikke mer avansert enn en fem minutters andakt av engasjerte formidlere, barn som sang «Min Gud er så stor» for full hals og lek ute etterpå, – ikke ulikt slik søskenflokken fra Moster husker det fra da de selv var her som barn på 70-tallet.

Ungdommene på sin side har sitt eget møte klokken 22 på kvelden, etterfulgt av kafé og konkurranser utover natten.

Anglevikene får støtte fra leirleder Torgeir Lauvås (51). Selv var han på leiren for første gang som 14-åring. De siste 22 årene har han vært her hver eneste sommer.

– Det er ingen tvil om at det gode barne- og ungdomsopplegget er nøkkelen til at vi er så mange gjengangere her, sier Lauvås.

– Vi har en gjeng som arbeider med å planlegge dette i god tid og har veldig mange gode søkere på stillingene til barne- og ungdomsarbeid. Derfor får vi topp motiverte og kvalifiserte folk for de ulike oppgavene.

Lever videre gjennom bibelcampen

Tilbake på hytteplattingen innerst i Rosfjorden gjør Anglevik-klanen seg klare til middag. Det mangler en ektemann, far og bestefar når de samles rundt matbordet, men John Anglevik er med gjennom minnene som vekkes til live, her i barndomsparadiset deres.

– Det kjennes som at pappen lever videre gjennom tradisjonene mor og far skapte for oss på bibelcampen. Det er godt å kjenne, sier eldstebarnet Kari Anne Anglevik Steffensen, 47 år etter hun og foreldrene kom til Lyngdal bibelcamp for første gang.