Fredrik (25) ble avhengig av gaming og gambling: – Jeg var så deprimert at jeg ikke ville se folk

Det første spillet Fredrik Lingås (25) fra Ålesund husker at han ble forelsket i var Super Mario på Nintendo 64. Den rødkledde rørleggeren Mario er verdenskjent og skulle brukes til å samle inn stjerner og redde prinsessen.

– Det var først da jeg begynte å mestre spill at det var gøy. Jeg fikk etter hvert besøk av klassekamerater som gjerne ville være med å spille, forteller Lingås.

Tilbudt plass på profflag

Gaming-interessen økte i tråd med alderen. Da han gikk i 10. klasse oppdaget Lingås spillet som senere skulle ta helt overhånd.

– Spillet het «League of Legends» og i løpet av det første året ble jeg veldig god. Jeg begynte å konkurrere lokalt og på landsbasis, forteller han.

I spillet er det to lag på fem personer som forsøker å ødelegge basen til det andre laget. Lingås talent for strategispillet ble etter hvert lagt merke til. Han var blant de hundre beste i Europa, og ble som 16-åring tilbudt en plass på et profesjonelt E-sport lag.

– Jeg ble veldig overrasket. Jeg visste at jeg var god, men jeg hadde ikke hørt om at E-sport fantes i Norge.

– Noen hadde troen på oss

Den første turneringer ble holdt på Vikingskipet i Hamar. Selv om gaming-verdenen var fremmed for dem kjørte faren til Lingås han og kompisene hele veien fra Ålesund.

– Da vi kom dit fikk vi lagdrakter, energidrikker og datautstyr som var sponset. Det var en følelse av at nå var vi et skikkelig lag og at noen hadde troen på oss. Det var stas å drive med hobbyen sin og at noen satt pris på at man var flink på det, sier han.

Profitabelt karrierevalg

Oppslutningen rundt E-sport har vokst voldsomt de siste årene. Finalen i League of Legends i 2015 tiltrakk seg 36 millioner seere. Det var flere enn finalen i Nord-Amerikas største basketballiga NBA året etter.

De siste årene har det vært en eksplosjon av profesjonelle E-sportsutøvere, og for toppeliten har E-sport blitt et profesjonelt og meget profitabelt karrierevalg. Foruten pengegevinster i turneringer tjener profesjonelle E-sportsutøvere også penger gjennom blant annet sponsoravtaler.

Hvorvidt E-sport kan regnes som en sport har vært omdiskutert i flere år. I juli 2013 ble det klart at den amerikanske regjeringen anerkjenner League of Legends som en sport, noe som i sin tur har ført til at profesjonelle spillere kan søke om idrettsvisum.

Ifølge teknologinettstedet teknologia.no spekuleres det i om E-sport vil bli en medaljegren under OL i 2024.

Gråt på kveldene

Lingås spilte på et høyt nivå og kunne bli gjenkjent på gata. Likevel følte han seg ikke lykkelig.

– Det begynte med at jeg kjente at spillet ikke alltid var så gøy lenger. I hvert fall hvis vi gjorde det dårlig. Jeg kunne bli sint og lei meg. Flere ganger la jeg meg om kvelden og gråt på grunn av dårlige resultater gjennom dagen, sier Lingås og legger til:

– Det føltes så bortkastet og tomt.

Sluttet med E-sport

Han forklarer at gamingen begynte å bli usunn, uten at han klarte å sette ord på det den gangen.

– Jeg begynte å spille mer for å få den gode følelsen av mestring på nytt, men det var mer som krevdes enn før. Det var aldri noe alternativ å slutte.

– Hvorfor ikke?

– Gamingen var den ene hobbyen jeg hadde og det ga meg mye glede. Det jeg konkluderte med etter hvert var at det ikke var riktig for meg å spille på E-sport-nivå, men at jeg ville fortsette med det som en hobby ved siden av skole og kirken.

Lingås takket nei til tilbudet om å fortsette med gaming på profesjonelt nivå.

– Det var ikke det jeg drømte om og føltes ikke så bra som jeg trodde. Glansbildet jeg hadde stemte ikke overens med virkeligheten. Jeg ville ikke ofre venner, familie og alt det gode jeg hadde i Ålesund.

Mistet kontrollen på hobbyen

Lingås fortsatte å spille som en hobby, men da han flytter hjemmefra som 19-åring mistet han kontrollen helt.

– Det tok virkelig overhånd uten foreldre til å sette grenser og sunne rammer, sier han.

På det verste spilte han mellom ti og 16 timer hver dag.

– Jeg spiste, sov, jobbet litt og spilte resten. Når det gjaldt studiene så gjorde jeg bare det som var ytterst nødvendig. Gaming er designet for å gi tilfredsstillelse i øyeblikket. Det blir fort en flukt fra dårlige følelser og kjedsomhet, forklarer Lingås.

Gaming versus gambling

Etter hvert fikk Lingås behov for noe som ga mer spenning.

– Det var da jeg kom over spill med penger. Gambling ga meg mye adrenalin og et skikkelig kick, forteller han.

Men det var ikke like lett å vinne gamblingspill som en runde av «League of Legends».

– Jeg var god i spill og tenkte at jeg kombinerte mine ferdigheter med det å vinne penger. Det jeg ikke tenkte på var at spill er designet for at man skal vinne, men gambling er designet for at man skal tape.

Spilte bort 100.000 kroner

Lingås beskriver månedene som fulgte som destruktiv. Spillavhengigheten gikk ut over økonomien og selvbildet, mens det på utsiden virket det som han hadde det fint.

– Jeg følte meg veldig dårlig og skammet meg fordi jeg tok så dårlige valg. Jeg hadde så mye å være takknemlig for, men jeg følte meg bare dritt.

Før han visste ord av det hadde han spilt bort 100.000 kroner. Alle sparepengene han hadde spart opp.

– Jeg følte at jeg hadde et godt utgangspunkt med en god oppvekst, skole, gode venner og kirken. Likevel endte jeg med å spille bort alt. Jeg var så deprimert at jeg ikke ville se folk, sier han.

Kraftig økning i henvendelser om spillavhengighet

Antallet spillavhengige i Norge er på vei opp. Spillavhengighet Norges henvendelsesoversikt fra 2020 viser at det har vært en betydelig økning i antall nordmenn som tar kontakt om dataspillavhengighet sammenlignet med årene før.

Økningen i antall nye henvendelser har vært spesielt tydelig de siste par årene med 436 nye henvendelser i 2019 mot 792 henvendelser om spillavhengighet i 2020. Dette er en økning på 81,7 prosent. Snittalderen på de som tok kontakt med Spillavhengighet Norge i 2020 var 34,5 år.

Fikk psykologhjelp

Etter noen måneder bestemte Lingås seg for å fortelle familien hvordan han hadde det.

Foreldrene satt i kjellerstuen i huset i Ålesund da han kom inn og la alle kortene på bordet.

– Jeg knakk helt sammen og sa: «Jeg har spilt bort pengene mine og jeg har et problem».

– Hvordan føltes det?

– Det var egentlig veldig deilig etter å ha båret på hemmeligheten så lenge. Selv om det var vondt var det også frigjørende.

Lingås sier foreldrene ble overrasket, men reagerte med kjærlighet og omsorg.

– De hjalp meg å kontakte en psykolog så jeg kunne få hjelp til å håndtere avhengigheten. De er glad i meg, og ville ikke at jeg skulle ha all den bagasjen.

Skriver bok om gambling

I dag er Lingås 25 år og skriver bok om gambling. Han har tatt utdanning i teologi og ledelse og jobber som oversetter og selvstendig næringsdrivende.

– Jeg har utdanning, giftet meg og kjøpt meg hus, egentlig alt jeg drømte om. Men det har ikke vært problemfritt, sier ålesunderen.

– Jeg sliter fremdeles med avhengighet og har kjent på fristelsen av og til. Noen ganger faller jeg også for fristelsen, men nå er jeg åpen om det og det er lettere å ta de riktige valgene.

Sunne rammer

Hans råd til andre som sliter med spilleavhengighet er å finne andre gode aktiviteter som kan erstatte gamingen.

– Man kan ikke bare slutte med gaming og tenke at alt skal gå fint. Behovene må dekkes på andre måter – med aktiviteter som er sosiale, underholdende og utfordrende.

Selv begynte han blant annet å trene og skrive.

– Jeg merket at det var mange tanker og meninger jeg aldri hadde fått ut fordi jeg aldri hadde tatt meg tid til å tenke. Hver gang jeg kjedet meg satt jeg meg ned foran pc-en for å slippe stillheten. Men det er ofte i stillheten at kreativitet og tanker slipper til.

25-åringens erfaring er at det er mangel på kunnskap om gaming i samfunnet. Han håper boken kan hjelpe andre som ham og deres foreldre.

– Målet mitt er at de slipper å oppleve det jeg har opplevd, men heller ha et sunt forhold til gaming. Jeg er fortsatt veldig fan av gaming selv, men innenfor sunne og gode rammer.