Frelsesarmeens eldreomsorg: – Digitaliseringen fører mange eldre ut i isolasjon

Frelsesarmeens eldreomsorg er bekymret for eldre som ikke greier å henge med på den raske digitaliseringen av samfunnet. Mange offentlige tjenester er for lengst blitt nettbasert med krav om BankID, passord og ikke minst med bruk av såkalte apper på mobiltelefonen.

En undersøkelse gjort av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (tidligere Kompetanse Norge) som ble offentliggjort i 2020 viste at 600.000 mennesker i Norge enten ikke er digitale eller har svært lav digital kompetanse. Mange av disse er eldre.

– Det er en gruppe eldre som opplever veldig sterkt at de ikke blitt tatt med, og da må vi hjelpe til så de blir hørt, sier Rona Therese Reistad som er seksjonsleder for Frelsesarmeens eldreomsorg.

En tydeligere stemme

Det er i et intervju i sommernummeret av Krigsropet hun gir uttrykk for sitt engasjement for seniorene. Reistad ønsker i så måte at Frelsesarmeen skal bli en tydeligere stemme inn i samfunnsdebatten på vegne av eldre.

Hun viser til konkrete eksempler på vanlige gjøremål i hverdagen som oppleves ekskluderende som en konsekvens av at samfunnet blir mer og mer digitalisert på stadig flere områder.

Reistad peker på at det at det finnes tilfeller hvor eldre rett og slett slutter å benytte seg av offentlig transportmidler. For å kunne kjøpe billett for en helt ordinær bussreise, er man i mange tilfeller avhengig av å benytte en app på mobiltelefonen, som eldre ikke alltid forstår seg på eller har tilgang til.

Da handler det ikke bare om å gå glipp av nettavisene og annen informasjon på internett, men noe som også fører til isolasjon og mangel på mestringsfølelse i hverdagen, påpeker Reistad i intervjuet.

Digitalt utenforskap

Nettopp utenforskapet digitaliseringen bidrar til for en del eldre er en problemstilling Pensjonistforbundet med sine 240.000 medlemmer stadig løfter fram i den offentlige debatten.

Leder Jan Davidsen opplyser til Dagen at organisasjonen jevnlig mottar henvendelser fra seniorer som er både frustrerte og fortvilte over utviklingen. Mange føler utenforskap når de verken har kompetanse eller kunnskap i bruken av digitale flater, som ofte er nødvendig for å komme i kontakt med bank, helsevesen og offentlige etater.

– Det er viktig å ha to tanker i hodet samtidig. Behovet for digital opplæring er viktig å løfte fram, men på samme tid er det også et faktum at mange mennesker aldri vil kunne benytte de digitale tjenestene, Det må også være analoge tilbud for denne gruppen, sier den tidligere fagforeningslederen Jan Davidsen.

– Et demokratisk problem

– Er utfordringene eldre opplever på det digitale området underkommunisert?

– Jeg vil heller si at de er oversett. Aktørene som driver utvikling av digitale tjenester og løsninger ønsker gjerne minst mulig motstand, og da skjer endringene nesten uten offentlig debatt.

– Man trekker kanskje fram eksemplet om den 90 år gamle bestemoren som er digitalt aktivt på ulike flater for å skjønnmale bilde, men situasjonen er selvsagt langt mer nyansert enn det.

– Er det et demokratisk problem når mange eldre står utenfor det digitale samfunnet?

– Ja, helt klart. Vi så et eksempel på dette under folkeavstemningen om Innlandet skulle oppløses eller ikke tidligere i år. Avstemningen foregikk digitalt, og det skal ha vært rundt 30.000 stemmeberettigede som da ble utestengt for å avgi stemme, sier Davidsen.

Digital opplæring

Pensjonistforbundet er en av organisasjonene som legger til rette for digital opplæring gjennom sine såkalte datastuer. Dette er sosiale og faglige møteplasser for grunnleggende bruk av digitale verktøy.

Frelsesarmeen eldreomsorg har også ulike tilbud for å øke den digitale kompetansen hos eldre. En av mulighetene er dropp inn tilbudet «På Nett» hvor brukerne kan få hjelp til å benytte de digitale flatene.