Friskole bygger ut og utvider for 45 millioner kroner
6. oktober kom beskjeden som ville gitt skolen fem millioner mindre i støtte årlig. – Umulig å få til normal drift, sier rektor.
8. november kom nyheten om at kuttene i friskolestøtten på en halv milliard skal vurderes på nytt, og at skolene skal være med på diskusjonen.
Det skjedde samme dag som friskolene hadde varslet en nasjonal demonstrasjon mot regjeringens forslag om å spare penger.
Usikkerhet og frustrasjon
Ved Møre barne- og ungdomsskule på Sunnmøre har ansatte, elever og familier kjent på stor usikkerhet og mye frustrasjon over regjeringens forslag i forbindelse med statsbudsjettet.
Rektor Øystein Engås mener at regjeringen totalt overser den menneskelige kostnaden ved å skape usikkerhet for foreldre, elever og ansatte.
Friskolen i indre bydel av Ålesund er en del av en liten «skolefamilie» som Indremisjonsforbundet står bak. Møre Herøy og Møre Skodje er også friskoler med barne- og ungdomsskoletrinn.
Skolen har eksistert siden 1996 og har hatt en jevn vekst, men for en del år siden ønsket styret å utvide tilbudet til første til syvende trinn.
– Å starte en helt nye barneskole er krevende, og vi hadde ikke nok plass. Det medførte at vi trengte et nytt bygg, opplyser Engås.
– Teppet dras vekk under oss
Dagen møter ham på kontoret sammen med Dagfinn Fredly, avdelingsleder på ungdomstrinnet og Svein Ola Lillestøl, avdelingsleder på barnetrinnet. De mener at det er vanskelig å lese regjeringens forslag som noe annet enn at de ønsker å redusere antall elever på friskoler.
– Og den enkleste måten å gjøre det på, er å gjøre det umulig å ha en til ti-skoler, sier Engås.
Lillestøl opplyser at de har hatt godt samarbeid med det lokale næringslivet, de har møtt politisk velvilje og forståelse og har fått lån med utgangspunkt i det som var gjeldende finansiering fra regjeringen.
– Men nå opplever vi at teppet dras vekk under oss, sier han.
– Ikke lenger fritt skolevalg
Kristne Friskolers Forbund har regnet at rundt 130 skoler vil få store økonomiske problemer på grunn av kutt i tilskudd. For Møre barne- og ungdomsskule ville det opprinnelige forslaget medført at skolen mister 23 prosent av totalbudsjettet i overskudelig fremtid.
– Regjeringen impliserer at foreldrene kan betale mer i skolepenger, men saken er at de betaler nok allerede. Ikke alle har mulighet til å betale mer, så konsekvensen blir at det ikke blir fritt skolevalg lenger, sier Fredly.
I dag koster en plass ved barneskolen 570 kroner i måneden. På ungdomsskoletrinnet koster en skoleplass 1560 kroner per elev.
– Regjeringens forslag skaper stor usikkerhet blant foreldre. De spør seg om de skal våge å søke barna hit i det hele tatt, sier Engås.
Mobbeproblematikk
Fredly uttrykker bekymring for elever som har begynt ved skolen og som kanskje ikke fant seg til rette på skolen de gikk på tidligere.
– Noen av dem som kommer hit har opplevd mobbeproblematikk. Andre har bare et behov for å skifte miljø. Nå spør flere seg om de må tilbake på skolen de gikk på tidligere, sier han.
Jakob Skaar (15) og Molly Linnea Lillevold Antonsen (15) går i høst på tiende trinn. Begge verdsetter at de får gå på en kristen friskole og være i et læringsmiljø der de får god kontakt med elever og lærere.
– Det blir sterke bånd mellom oss, sier Jakob.
Han forteller at han opplevde å bli mobbet da han begynte på skolen, men at lærerne raskt tok tak i problemet.
– Jeg har fått bytte klasse og har blitt venn med de som mobbet meg. Det går mye bedre nå, og det vil jeg takke lærerne for.
– Oppleves trygt
– Hvordan merker dere at dere går på en kristen friskole?
– Det oppleves trygt, for de fleste er kristne. Det tror jeg gjør noe med miljøet ved skolen. Det skaper trygghet, sier Molly, som skulle ønske at hun kunne fortsatt på en kristen videregående skole når hun er ferdig.
Begge synes det er leit at skolen kan få mindre i støtte og frykter nedleggelse.
– I så fall tror jeg at de legger ned barneskolen og driver ungdomsskolen videre, sier Jakob.
– Har fått plass ved bordet
Ledelsen ved Møre barne- og ungdomsskule forteller til Dagen at de ikke greide å ta inn over seg forslaget da det kom 6. oktober. Da Engås gikk inn på tilskuddkalkulatoren og sjekket hva det ville innebære for deres skole, gikk det opp for ham hvor dramatiske tall det var snakk om.
Rektoren har tidligere uttalt at skolen i verste fall må legge ned.
– Hvor realistisk er det egentlig?
– Det er høyst realistisk, for vi har ingen andre steder å hente penger fra. Det som låser oss er at vi har bygd et stort bygg som vi ikke får bruke til privatskoledrift.
– 8. november ble det kjent at kuttene i friskolestøtten skal vurderes på nytt, og at skolene skal være med på diskusjonen. Kan dere kjenne dere trygge på at regjeringen har snudd?
– Overhode ikke. Vi har fått «plass ved bordet», men regjeringen har bestemt hva vi skal snakke om. I den samtalen er det ikke åpning for å snakke om tilskuddsordningen, sier han.
Lovet nye penger til våren
Helge Vatne, fungerende generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund sier til Dagen at de nå venter på statsbudsjettet som ikke er vedtatt ennå.
– Men det ser ut til at forslaget til regjeringen vil bli vedtatt med kutt til kombinerte barne- og ungdomsskoler, sier han.
Vatne legger til at det er lovet nye penger til våren i revidert budsjett, men at de ikke vet noe om størrelsen og heller ikke om pengene kommer til å treffe de skolene som mister tilskudd.
I medlemsmassen til KFF vil 60-70 skoler blir rammet i varierende grad, avhengig av elevtall. De som rammes hardest, vil få 30 prosent kutt i økonomisk støtte.
– Kuttet er ikke så stort i 2024, for det vil skje en gradvis innføring. Men hvis ingenting gjøres, er det realiteten om fire år, sier han.
– Må tro at det er nok penger
Friskoleorganisasjonene har blitt invitert inn i en arbeidsgruppe som skal arbeide med tilskuddsberegninger.
Den samtalen er i gang, ifølge Vatne.
– Men det ligger ikke inne noen føring om at regjeringen vil gå tilbake på kuttet. Det skal gjøres undersøkelser av kostnadene til drift av ulike typer skoler i kommunene.
Akkurat nå gir friskoleorganisasjonene innspill til Kunnskapsdepartementet om dette, forteller Vatne. Han forklarer at det er viktig med presise tall om kostnadene i ulike typer kommunale skoler, når tilskuddet til friskoler skal diskuteres i arbeidsgruppen som nå skal settes ned.
Vatne tror det er lite sannsynlig at en del en til ti-skoler vil bli lagt ned, fordi regjeringen har lovet nye penger.
– Vi må tro at det er nok penger til å berge disse skolene, sier han.