Gjert og Sigrun har vært gift i 62 år: – Vi ler mye
Ekteparet deler sine hemmeligheter til et langt og lykkelig samliv.
Klokka er halv ti. Sigrun (82) og Gjert Reksten (81) sitter ved frokostbordet på kjøkkenet i leiligheten sin i Bergen. Slik sitter de hver eneste morgen og ser på hverandre. De har vært gift i 62 år.
Å være gift så lenge er svært sjeldent. Bare rundt fire prosent er gift i over 50 år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Sigrun og Gjert ser tilbake på sitt lange ekteskap og spør seg: Hva er det som gjør at vi har holdt sammen i alle disse årene?
Ved siden av mikrobølgeovnen står det en keramikkflis med et bilde av en gutt og en jente som holder hender:
«Kjærlighet er fremdeles å gå hånd i hånd etter mange års ekteskap», står det.
Flisen sto på kjøkkenet til Sigruns foreldre. De var gift i 63 år. Ekteparet er ganske sikker på at de skal slå foreldrenes rekord. De må bare holde seg friske.
– Vi går fremdeles hånd i hånd. Etter hvert blir det en dyd av nødvendighet for å holde oss på beina, sier Sigrun.
De ler.
Og så bryter Sigrun ut: – Vi har vært heldige med hverandre.
– Sang skjærende falskt
Det er 66 år siden de møttes for første gang. Det skjedde på ungdomsklubben Yngres Avdeling (YA) i Bergens Indremisjon Betlehem. Hun var 16, og han var 15.
– Hva var ditt første minne av Gjert?
– Jeg vet ikke om jeg vil si det, svarer Sigrun og fniser.
Hun ser bort på Gjert og spør:
– Er det greit?
– Det er ingen hemmelighet, svarer han.
Så forteller hun:
– Det var det første møtet på YA, og jeg kunne ikke la være å legge merker til han fyren om sang så skjærende falskt at jeg måtte spørre venninnene mine: «Hvem er han der?» «Det er Gjerten», svarte de.
Da de ble bedre kjent, gjorde Sigrun det klart for ham at han sang falskt.
– Jeg var redd for at han skulle bli ertet, sier hun og legger til:
– Siden har han ikke sunget.
– Jo, i båten når jeg er alene, skyter Gjert inn.
– Kysset ikke offentlig
Det tok bare et halvt år, så ble de kjærester. Hun bodde på Laksevåg og måtte ta fergen over fjorden. Han fulgte henne hjem og da skjedde det.
– Det å bli kjærester, gikk litt av seg selv, sier Sigrun.
Han husker klærne hun gikk i:
– En grønnlig drakt, semskede sko og hansker, forteller Gjert.
De gikk hånd i hånd og klemte hverandre, men kysset ikke offentlig.
– Men alle forsto at vi var kjærester, sier Gjert.
– Kjemien stemte
Gjert kan først ikke huske hva det var han falt for hos Sigrun, men så kommer han på det.
– Hun var en trygg og snill person og ikke en som bare tøyset, forteller han.
– Hva var det med utseende hennes du likte?
– Det er vanskelig å si. Ikke noe spesielt, sier han.
– Men hvorfor falt du for Sigrun?
– Kjemien stemte. Vi kunne prate sammen.
Sigrun syntes Gjert var stødig, trygg og til å stole på.
– Han var ærlig og oppriktig. Han var en kjempebra fyr. Jeg var stolt av å være kjæresten hans, sier hun.
Siden de var så unge da de møttes, hadde ingen av dem hatt kjærester før. Og siden det ble de to, har ingen av dem hatt kjærester etter heller.
– Vi har det ikke så komplisert
Fire av ti ekteskap går i oppløsning. Slik har det vært de siste 30 årene, viser tall SSB. De som har klart å holde sammen i over 15 år, har størst sjanse for å holde sammen hele livet.
– Hvorfor har ikke dere gått fra hverandre?
– Det har ikke vært i mine tanker. Aldri, svarer Sigrun kontant og fortsetter:
– Vi har alltid snakket mye sammen. Vi har vært interessert i det den andre holder på med.
– Så har vi troen felles. Det har vi alltid hatt, sier Gjert.
– Det høres enkelt ut?
– Jo, men vi har det ikke så komplisert vi, svarer Sigrun.
Glemmer å lukke døren: – Bare bagateller
– De fleste ekteskap går gjennom kriser. Hvilke har dere hatt?
– Har vi hatt noen, spør Sigrun og ser på Gjert:
– Ikke så jeg vet, svarer han.
Latter oppstår.
– Men det er klart at vi kan være uenige om ting, sier Gjert.
– Hva da?
– Det vet jeg ikke, sier han og legger til:
– Det er bare småting.
– Bagateller, sier Sigrun.
– Hvilke bagateller da?
– Altså, han har så vanskelig for å lukke igjen skapdører og skuffer. Av og til minner jeg ham på det og sier: «Nå står det bare fire åpne». Men ofte sier jeg ikke noe og bare lukker dørene selv. Og så er han ikke så god til å lete etter ting.
Gjert kan ikke komme på noe han irriterer seg over hos Sigrun.
– Ingenting, sier han. .
– Kan jeg få bli pensjonist?
– Hva er hemmeligheten for å ha det godt sammen?
– Å kunne snakke om alt. Det er veldig viktig, sier Gjert.
Han forteller en historie om da et av barnebarna var på besøk. Ekteparet hadde dekket frokost med lys på bordet og satt av god tid til å prate.
– Har dere det alltid slik? spurte hun. Ja, svarte vi, vi har god tid for vi er pensjonister. Da vil jeg også bli pensjonist, sa seksåringen. Da hun kom hjem, spurte hun moren: Mamma, kan jeg bli pensjonist på mandag?
Intimitet uten sex
Selv om ekteparet mener de har beholdt gløden fra de var unge, er ikke alt som før.
Med med årene har det blitt litt vanskeligere å ha sex, på grunn av fysiske skavanker.
– Da må det også aksepteres. Vi passer på å være fysisk nære og intime, selv om vi ikke kan ha sex på samme måte som før, sier Gjert.
De har aldri gått på ekteskapskurs eller spurt om råd til hvordan de skal leve sammen. De har funnet ut av det på egen hånd.
Ekteparet har to barn, sju barnebarn og fire oldebarn.
– Vi to er blitt til tjue personer. Det er fantastisk, sier Sigrun.
Ber hver dag
Den kristne troen har vært viktige for ekteparet. Hver dag har de andakt sammen, og de bytter på hvem som skal lese fra andaktsboken og be en bønn.
– Vi har holdt på med det hele livet, men da barna var små, var det bare i helgen de fikk det til, fordi livet var hektisk, forteller Sigrun.
– Forsamlingen og møtene i Betlehem har gitt oss veldig mye, sier Gjert.
Ler mye sammen
Humor er viktig i et ekteskap, mener Sigrun og Gjert.
– Vi ler både av og med hverandre. Vi er veldig ulike, men tror at vi utfyller hverandre på en god måte. Vi er både ektefeller og bestevenner.
De har reist på mange turer sammen med andre kristne ektepar.
– Da ler vi også mye sammen, sier Sigrun.
– Hva ler dere av?
– Jeg kan ikke huske, sier Sigrun.
Og så ler hun.