Gunn (69) fikk ikke dra ut som misjonær – da kom misjonsfeltet til henne

I 1985 måtte Gunn Ingeborg Andersen og ektemannen forlate misjonsfeltet i Brasil og vende tilbake til Norge.

Ektemannen hadde blitt alvorlig syk.

Drømmen om et misjonsliv i Brasil var knust.

– Jeg kom i en kallskrise, forteller Andersen.

Ba en bønn

Da offiseren i Frelsesarmeen satte beina på norsk jord, ba hun en bønn:

«Herre, la meg få nå ut til brasilianere i Norge.»

– Jeg ba den bønnen igjen og igjen, helt til jeg ikke orket å be den mer. Men da var det som om Gud sa: Bare fortsett å be du, jenta mi, så skal du få se det, forteller Andersen til Dagen.

Det skulle gå nesten 40 år.

Kirken fylles

En søndag i juni skriver Den katolske kirke i Norge historie.

For første gang holdes det en messe for portugisisktalende i St Paul katolske menighet i Bergen.

Dagen er til stede før messen starter.

Sammen med en håndfull katolikker, bøyer Gunn Ingeborg Andersen (69) kne og ber rosenkransbønnen.

Idet 69-åringen åpner øynene, blir hun overrasket.

For rundt henne er kirken i ferd med å fylles av mennesker, de fleste har hun aldri har sett før.

Og nå vet Andersen at det hun ser, er svaret på bønnen hun har bedt siden 1985.

Ble katolikk

Oppfyllelsen av denne bønnen, begynte hun å se konturene av for tre år siden.

– Jeg hadde jo ingen planer om å bli katolikk. Men da jeg så hvordan mitt eget trossamfunn ble mer og mer liberalt, kunne jeg ikke stå der lenger, forteller Andersen.

Hun konverterte i april 2021.

Noen måneder senere, fikk hun høre en kvinne snakke portugisisk på parkeringsplassen utenfor kirken.

Andersen tok kontakt og det viste seg at kvinnen kom fra Brasil.

Shanay Rekdal (45) er gift med en nordmann og har bodd i Norge i 18 år.

– Jeg spurte henne om det fantes noe arbeid for portugisisktalende i menigheten. Hun svarte nei. Så spurte jeg henne om hun ville være med å starte et. Da svarte hun ja, forteller Andersen.

Samlet ti personer

Sammen forsøkte de å finne ut av hvor mange portugisisktalende katolikker det er i St. Paul menighet i Bergen.

Men det var lettere sagt enn gjort.

– Av hensyn til personvernet, får vi ikke ut informasjon fra kirken om hvor enkeltpersoner kommer fra, forteller Andersen.

De lyktes med å samle rundt ti portugisisktalende katolikker, som møtes en gang i måneden i kirken og digitalt via WhatsApp.

– Føles som en drøm

Tilbake i kirken på Marias Minde i Bergen.

Shanay Rekdal (45) har trykket opp 20 messeark og tenker at hun har rikelig.

Men hun tar feil.

For over 40 personer dukker opp i kirken denne dagen.

– Jeg kan ikke forklare hvordan vi ble så mange. Det føles litt som en drøm fortsatt. Men det er ikke vi som styrer dette. Vi er bare assistenter for Gud, sier Rekdal.

– Sterkt fellesskap

Etter messen får Dagen møte Rachel Cunha (46), en av de mange som dukket opp denne søndagen.

Mannen jobber i Equinor og hele familien har nylig flyttet til Norge.

Her har de bestemt seg for å bo.

– At jeg kan synge og be på mitt eget språk, betyr så mye for meg. Språket er jo en del av vår kultur. Jeg kjenner et sterkt fellesskap med Gud her, sier Cunha.

– Et tegn fra Gud

Også presten er lykkelig etter messen.

Den brasilianske pateren José Benedito Machado flyttet til Norge i fjor.

– Da jeg ble kontaktet og spurt om å tjene i Bergen, opplevde jeg det som et tegn fra Gud, sier Benedito Machado.

– Gud virker på så utrolige måter. Jeg er glad for å tjene her i dag, sier pateren og fortsetter:

– Det er vakkert å se mennesker be sammen og dele fellesskapet etterpå. Vi trenger både det åndelige og det sosiale.

Kom på grunn av språket

Brasilianske Shanay Rekdal sier at hun ville ha gått i kirken uansett om den ble holdt på norsk eller portugisisk.

Men slik er det ikke for alle.

– Jeg vet at det var folk, som kom hit i dag, fordi messen var på portugisisk. Det er veldig rørende, sier hun og fortsetter:

– Noen av dem har lite sosialt tilknytning i Norge. Her kan de bli inkludert og kjent med andre, og da kan vi bli en bro til kirken og til fellesskapet, sier Rekdal.

Andersen fortsetter:

– Mange ville ikke gått til kirken uten en messe på portugisisk, fordi de ikke er gode nok i norsk eller engelsk. Man føler seg utenfor når man ikke klarer å følge messens gang, sier hun og legger til:

– Vi er troende, men vi er også mennesker, sier Andersen.

Trenger mindre fellesskap

Menigheten St. Paul i Bergen er Norges største, med 22.000 medlemmer.

– Da trenger vi mindre fellesskap for å komme nærmere hverandre, sier Andersen.

Kontakten mellom Andersen og Rekdal var nøkkelen til at det hele kunne skje.

– Det er hun som står bak dette, sier Rekdal og gløtter bort på Andersen.

– Det hadde aldri skjedd uten deg, svarer Andersen.

Hun forteller at målet på lang sikt er at alle skal komme på de norske messene.

– Men det kan ta tid, kanskje en generasjon, sier Andersen.