Han følte det som å bli dyttet utfor et stup da kona sa hun ville skilles

27. november 2020. Datoen vil for alltid være spikret inn i hukommelsen til ekteparet Reidun og Christian Bilstad i Kristiansand.

De satt i stuen. Det var kveld, og begge barna var i seng. Tosomheten utviklet seg til en krangel som eskalerte i styrke.

– Jeg husker ikke hva vi kranglet om. Konflikten mellom meg og Christian hadde bygget seg opp over lang tid, men dette ble dråpen. Jeg fikk nok og sa det som det var: «Jeg vil skilles».

Husker lettelsen

Hun husker lettelsen da ordene var sagt. Hun hadde tenkt på det et par år, men hver gang landet hun på at utfordringene de to hadde var for små, at gresset helt sikkert ikke var grønnere på den andre siden. Men etter hvert som tiden gikk, økte konfliktnivået, og misforståelsene kom oftere.

– Planen var å vente med å si det til etter jul og gi det litt tid, men krangelen ble siste dråpen, forteller hun.

For Christian opplevdes det som om verden raste sammen.

– Det opplevdes som at jeg ble dyttet utfor et stup, men på en eller annen måte greide jeg å håndtere situasjonen, sier han.

Han var i sjokk og visste ikke helt hvordan han skulle reagere.

– Jeg husker at vi snakket litt sammen før jeg sa at jeg måtte ut og få meg en tur. Jeg trengte luft, forteller han.

Et synlig bevis

To år senere har de takket ja til å bli intervjuet av Dagen. Stuen de sitter i er den samme som de satt i den novemberkvelden i 2020. I naborommet gir vesle Miriam på seks måneder lyd fra seg. Hun er et synlig bevis på en kjærlighet som har fått vokse seg fram over tid.

I september i år delte Reidun og Christian sin historie i Havarikommisjonen på NRK. Der dykker parterapeuter ned i det som en gang var en lykkelig kjærlighetshistorie og prøver å finne ut hvorfor forholdet havarerte, og hvordan bruddet kunne vært unngått.

Historien til Reidun og Christian Bilstad skiller seg ut og har fått tittelen: «Slik redder du parforholdet».

På vent

Der forteller Reidun og Christian om hvordan de møttes på en bibelskole i Kristiansand. Hun var 19 og han var 20 år den gangen. To år senere giftet de seg.

I Havarikommisjonen forteller de om de første årene med små barn og dårlig økonomi. Om Christian som fikk kreft og om Filip på tre og et halvt år som fikk en alvorlig og sjelden sykdom i hjernen.

«På det verste var han så dårlig at han ikke greide å snakke og holde seg på beina. Det kunne gått veldig galt, men heldigvis fikk han riktig behandling. Og heldigvis ble han helt frisk,» forteller Reidun til NRK.

Kranglene, som hadde vært der før kreften og sønnens sykdom, stilnet. Midt i alt som var tøft greide de å stå sammen. Krangling og misforståelse ble satt på vent, ifølge Reidun.

«Her handler det om liv og død»

Sissel Gran, en av parterapeutene som analyserer forholdet til Reidun og Christian, forklarer det slik i Havarikommisjonen: «Her handler det om liv og død. Noen ganger er det slik i et forhold at nå må jeg bære deg, siden må du bære meg.»

Men da krisen var over, kom de samme konfliktene til overflaten. Sykdommen var en påkjenning for dem begge, og selv om Christian var fysisk frisk, var han «langt nede i kjelleren» psykisk.

Da Christian strøk på dør den fredagskvelden i 2020, ble Reidun sittende igjen alene.

– Det var mye følelser på en gang. Jeg gråt mye og var sint og redd, forteller hun.

– Hvordan var det å få sagt det?

– Det var en veldig lettelse, for jeg hadde båret på det så lenge. Samtidig var frykten der, for hva kom til å skje nå? Hvordan ville han reagere, og hvilke konsekvenser ville det få? Jeg visste ingenting om skilsmisse, jeg hadde ikke googlet det en gang, forteller hun.

– Jeg måtte gjøre det jeg kunne

Da Christian hadde gått ut, bestemte han seg raskt for å stikke innom et vennepar som bor 150 meter unna.

– Det er nære venner som vi går i kirka sammen med, utdyper han.

Han fortalte dem hva som hadde skjedd og spurte om de kunne be for dem.

– Når bestemte du deg for at du ikke bare ville akseptere en skilsmisse?

– Det skjedde men én gang. Vi hadde to barn, og jeg tenkte at det ikke ville være bra for dem om vi gikk fra hverandre. Om det så bare var for deres del, så måtte jeg gjøre det jeg kunne for at vi ikke skulle gå fra hverandre.

Ett forsøk

Via venner fikk Christian høre om Maria Mork som driver samtaletjenesten Partolken. Reidun ville først ikke oppsøke profesjonell hjelp, men etter en lengre diskusjon bestemte hun seg for å gi det ett forsøk.

– Jeg hadde ingen tro på at en slik samtale kom til å endre på noe mellom oss. Jeg var nervøs og negativ da vi kom dit.

I samtalen var Mork tydelig på at de ikke skulle ta noen avgjørelse der og da.

– Jeg opplevde at hun så meg i min situasjon. Etter samtalen startet en prosess i meg. Ikke minst på grunn av hvordan Christian var mot meg og hvor villig han var til å få forholdet til å fungere. Det gjorde at jeg gikk med på en samtale til, forteller hun.

Jobbe med egne følelser

Fokuset de neste månedene gikk ikke på om de skulle fortsette eller om de skulle gå fra hverandre. Målet var at de skulle ønske det beste for hverandre.

– Hva var det som etter hvert overbeviste deg om at forholdet kunne bli bra igjen?

– Det var måten han var på, at han var villig til å kjempe. De gangene jeg ble sint over noe han hadde gjort, valgte han å lytte og si unnskyld.

For Christian var det en nervepirrende tid. Frykten for at hun kunne gå ut døren når som helst, vekket noe i ham.

– Jeg hadde fått realiteten slengt i ansiktet. Det gjorde noe med meg. Jeg så også at jeg var nødt til å jobbe med egne følelser etter rundene med kreft. Det ga meg et nytt syn på meg selv og hjalp meg å stå i situasjonen med Reidun, sier han.

En gradvis prosess

Han opplevde usikkerheten som forferdelig. Samtidig hadde han et håp om at de kunne få det bra igjen. Samtalene hos Mork styrket troen.

På et tidspunkt bestemte Reidun seg for at hun ikke ønsket å forlate Christian.

– Hva var det som overbeviste deg?

– Det var en gradvis prosess der vi ble flinkere til å forstå hverandre.

Reidun forteller at da hun sa fra om at hun ville skilles, var hun 75 prosent sikker på at det var det hun ville.

– Men det var fortsatt noe i meg som ville få det til, slår hun fast.

Christian husker hvor lettet han var da Reidun fortalte at hun ville fortsette.

– Jeg visste at vi ikke var ferdige med prosessen. Selv om hun sa det hun sa, så måtte vi jobbe hver dag for å få det bedre sammen. Det må vi fortsatt.

«Titte utfor kanten»

Parterapeut Dimitrij Kielland Samoilow ble bedt om å analysere Reidun og Christians historie i Havarikommisjonen sammen med Sissel Gran.

Han tror at det noen ganger kan være sunt å «titte utfor kanten», slik Christian gjorde.

– Noen ganger er det det som gjør at man tar grep, utdyper han.

For Reiduns del ble det en aha-opplevelse at hun selv var en del av konflikten, og at hun ikke kunne legge all skyld på Christian.

– Han kunne si ting som gjorde meg sint. I stedet for å spørre om det var «sånn han mente det», så svarte jeg med samme mynt. Alle konflikter som har vært, har jeg vært med på å forverre, sier hun.

Personlighetstyper

I samtaler med Mork har de lært å forstå hvilke personlighetstyper de er, og de har jobbet med å innarbeide nye mønstre.

– Det er lett å gå tilbake til gamle mønstre og reagere slik du gjorde før, for det er jo det du er vant til. Men hvis den ene klarer å holde seg rolig og ta tak i situasjonen, blir det et helt annet resultat enn hvis du alltid har klørne ute, sier Reidun.

For Christian ble det en aha-opplevelse å kunne snakke sammen i respekt for den andre. Og å lytte - ikke minst.

– Nå har vi en balansert og ordentlig kommunikasjon der jeg opplever at jeg respekterer henne, og hun respekterer meg, sier han.

Havarikommisjonen har spurt terapeutene hvorfor Reidun og Christian klarer seg. Dimitrij Kielland Samoilow trekker fram at de tar ett steg av gangen for å finne ut om det går an å leve sammen.

«Da forsvinner noe av presset. Hun får lov til å ha sin ambivalens, og begge tar ansvar for sine reaksjonsmønstre. Etter hvert vet de hva i kommunikasjonen som trigger dem og hvordan de kan stoppe det.»

Sissel Gran påpeker at ekteparet gjør det mange par ikke får til, nemlig å se på sitt eget bidrag.

«Begge tar tak i sin egen væremåte,» sier hun.

– En etappe av gangen

Etter å ha samtalt med Reidun og Christian over tid, ser Maria Mork et par som har tatt seg selv og hverandre på alvor og skapt en ny start sammen

– De har lært seg å spille hverandre gode og trener på å få fram det beste i hverandre. Det har vært inspirerende og spennende å følge dem. De har virkelig gjort en fantastisk jobb, sier hun.

– Hvor viktig er det at den ene parten er villig til å kjempe for forholdet?

– Det kan bety alt når den andre har flatt batteri og ting ser håpløst ut. Veldig mange starter der Reidun og Christian begynte, med den ene lille praten. I møte med par som har det vanskelig er det viktig å ta en etappe av gangen og fokusere på en intensjon som begge kan stå inne for. En etappe kan for eksempel handle om å få tilbake respekten og et godt samarbeid. Det frigjør mulighetene for at det kan blåses liv i varme følelser for hverandre. Det viktigste er å gi hverandre muligheten til å sette strek over det som har vært og å gjøre en forandring herfra og fremover.

Ifølge Mork har Reidun og Christians åpenhet utgjort en stor forskjell for mange par som nesten har gitt opp. Flere forteller at historien om disse to har tent håpet om å redde sitt eget parforhold.

– Det finnes et håp

I Havarikommisjonen blir Reidun og Christian spurt om hvordan ekteskapskrisen har preget dem. Hun forteller at utfordringene har gjort dem sterkere, og at de har et felles mål om å få forholdet til å fungere.

«Det er rart å tenke på at vi var så nære. Det er viktig å få fram at det finnes et håp. Om du står på kanten, er ikke løpet kjørt, sier Christian.